Annerledes barneteater

«The Eagle Has Landed» er forestilling nummer to i Det Andre Teatrets «Annerledesprosjekt», som skal bestå av totalt fire produksjoner om «barn som har en annerledes oppvekst». Jeg fikk dessverre ikke sett den første, «Borte borte vekk» som handlet om å være foreldreløs, men «The Eagle Has Landed» tar opp et minst like alvorlig tema: Barn som er rammet av livstruende sykdommer.

Fra en annen planet

Marte er nettopp blitt kaptein på skolens håndballag, men hun lider av en alvorlig hjertefeil og må opereres. I stykkets første scene drar hun til sykehuset sammen med en livredd mor som gråter og en far som klarer å være «tøff, modig og alvorlig». På sykehuset blir hun kjent med Torgny, en jevnaldrende gutt med en kronisk, uhelbredelig lungesykdom. Han er kommet fram til at ettersom «kroppen [hans] ikke fungerer ordentlig her på denne jorda», må han antakelig være fra en annen planet, og fordi rommet til Marte har bedre utsikt enn hans, lister han seg stadig inn til henne med en kikkert for å «se på stjernene» og speide etter romskipet som skal komme og ta ham med tilbake dit han hører hjemme.

I den knappe timen stykket varer, følger vi Marte gjennom oppholdet på sykehuset. Så blir hun utskrevet og kommer hjem igjen. Til hennes forbauselse har ingenting forandret seg: Verden er akkurat den samme som før operasjonen. Og så, etter noen dager i fred og ro hjemme, ser vi henne underveis til skolen ― for første gang på lenge….

Aldri sentimentalt

Tittelen på forestillingen er hentet fra beskjeden Neil Armstrong sendte til romfartssentret i Houston da Eagle som verdens første romskip landet på månen i 1969, en historisk begivenhet som har fått stor betydning for lille Torgny, og som – kanskje – også spiller en viktig symbolsk rolle i sluttscenen der Marte sammen med Torgny drømmer seg bort i en visuelt fascinerende romskipreise. Eller kanskje det slett ikke er en drøm?

Temaet er alvorlig, men forestillingen blir gudskjelov aldri sentimental. Den blir heller ikke skremmende eller uhyggelig, og det har kanskje sammenheng med at gjengen bak oppsetningen bevisst, både gjennom utformingen av teksten og gjennom regien, har valgt ikke å appellere til våre følelser for de to barnas skjebne. I stedet vil den hele tiden se handlingen objektivt utenfra.

Inntrykket forsterkes av skuespillernes tilnærming til personene de framstiller: Selv om det unektelig er noe rørende barnslig ved Marte Mørlands mimikk og kroppsspråk, om ikke ved hennes muntlige tale, lykkes både hun og Torgny G. Aanderaa i å framstille de to barna med en viss distanse, noe som understrekes ved at replikkene veksler mellom å være i jeg-form og i tredje person.

Torgny G. Aanderaa er ikke bare den oppfinnsomme, lungesyke gutten som søker tilflukt i verdensrommet, han har også rollen som Martes sykehuslege, en stum, men for øvrig meget uttrykksfull og helt gæren lege som, da jeg så forestillingen, vakte stor begeistring blant de yngste tilskuerne.

Fortelling med mange lag

Ifølge teatret passer «The Eagle Has Landed» for barn «fra åtte år og opp». Man bør nok absolutt være minst åtte år, skal man klare å følge fortellingens mange lag. Allerede den engelske tittelen skaper jo en viss avstand, og den blir ikke borte ved at Torgny forteller Marte at «de første menneskene som landet på månen brukte et romskip som het The Eagle». Slik den er brukt her, gir tittelen assosiasjoner til døden, et vanskelig tema for en barneteaterforestilling.

Teatret opplyser om at teksten er improvisert fram, og blant annet bygger på intervjuer med barns egne opplevelser av «å være annerledes som syk». For meg som voksen er «The Eagle Has Landed» en lavmælt og kanskje litt stillestående, men også vakker og gåtefull forestilling. Jeg skulle gjerne ha visst hvordan målgruppen oppfatter stykket.