Barn, AI og julefrimerker – å banne i kirka?

Siden 1971 har Posten Bring årlig lansert to julefrimerker som har blitt yndete samlerobjekter. Oppdraget har vært gitt til kjente kunstnere, illustratører og designere, og det har vært lansert mer fotobaserte utgivelser.

I 2021 var det kunstneren Lisa Aisato som stod bak motivene, mens i 2022 lanserte Posten en konkurranse til folket om å sende inn et pepperkakemotiv. I 2023 viste frimerkene to kjente norske kirker av designeren av Ragnar Aalbu.

I år ble motiv-prosessen løst på en ny måte: 7. klasse ved Drøbak skole ble invitert til å komme med ideer, og ved hjelp av kunstig intelligens og en dagsworkshop med eksperter fra Posten, ble ideene manifestert i et hundretalls skisser. To motiver ble til slutt ble valgt ut, og presentert under en høytidelig avduking på Drøbak skole i høst: En julehund på kjelke og en snømann på ski. Disse ble siden finpusset av frimerkedesigner Camilla Kvien Jensen.

Postens løsning vakte vrede hos 35 norske kunstnere og illustratører som sendte et åpent brev til Posten. Debatten ble siden fulgt opp både hos Dagsrevyen og i dagspressen. Periskop dro for å møte de seks elevene som stod bak årets motiver som allerede er trykket i et opplag på nesten 800 000 eksemplarer.

Vi hadde alle hund!

– Det gir mening at kunstnere protesterer på at AI har skapt julefrimerkene. Jeg tror de er redde for å miste jobbene sine. Men på en annen side, det er jo ikke så farlig med AI, sier Amalie.

Periskop har samlet de seks elevene i 7. klasse ved Drøbak skole som skapte årets motiver, og som gikk av med seieren blant 15 finalister.

At deres ideer, som de matet en bot og et AI program med for 11 måneder siden, nå er trykket i nesten 800 000 eksemplarer og pryder juleposten til nære og kjære, er noe å være stolte av.

– Trinnet ble delt i grupper på tre. Totalt laget vi nesten 60 bilder. I min gruppe hadde alle hund, og en hadde akkurat fått en Golden Retriver valp. Derfor ville vi ha med en hund. Med rød lue, på kjelke og en by i bakgrunnen. Rød lue er jul, hvis ikke blir det bare januar. Men vi fikk ut mye forskjellig fra AI-programmet først. Vi måtte være veldig nøyaktig og detaljerte med hva vi skrev inn. Og vi måtte skrive på engelsk. Det kom opp fire motiver som forslag, som vi kunne gå videre med. Tilslutt fikk vi dette motivet som vant, forteller Saga om prossessen på den ene gruppen.

Så dere måte rett og slett forstå hvordan AI tenkte?

Alle nikker. Ola ler og legger til at de først fikk en hest med åtte bein, og engang kom det ut et bilde med flere rådyr som satt og spiste rundt et bord der en stirret på deg og det var et rådyrhodet som hang på veggen. Og en hadde knukket kneskål.

Men hvordan ble dere enige?

– Hos oss foreslo jeg at vi måtte ha med en snømann, så sa gutta at de villa ha med en på ski. Så det ble en snømann på ski ned en bakke, smiler Amalie.

Men dette motivet har en litt annen stil enn det andre … ?

– Ja, vi brukte en tegneserie-funksjon, forteller Ola.

Så hvorfor ble akkurat dere valgt?

– Fordi Drøbak er en juleby og julenissen bor her – og vi har et julehus, svarer Benjamin kjapt.

Idéen er kunsten i dette

Mange hevder at når noe skapes i AI er det ikke kunst, hva tenker dere om dette?

– Ideene er våre, det kan ikke AI skape. AI kan ikke lage hva den vil, den har jo ikke ideene uten oss. Det blir også fint, men det kan jo også fort komme småfeil, svarer Oline.

Men håndverket da? Kan man forsvare at dette er kunst når en PC lager dette? Man skal jo ikke bruke ChatGPT til å skrive for seg?

– Vi ville aldri klart å tegne og male så fint, så det blir enklere for oss som bare er 7. klassinger. Så akkurat her er det bra at AI kunne lage det vi tenkte og ville ha som motiv. Men ellers er det fint å male og tegne selv, sier Saga.

Så mer AI i kunst og håndverk enn å strikke en sokk?

– Ja, AI er gøy. Men jeg liker å tegne. Før tegnet jeg øyne og munner hele tiden. Og pappa malte masse før, sier Ola.

– Mamma er veldig glad i kunst, hun er fotograf, så vi må alltid på ett museum når vi er på reise, ler Oline.

Har dere unge et forhold til frimerker og kort?

– Vi sender til bestemor, og jeg syntes det er kult at vi har så fine julefrimerker hvert år, sier Oline.

– Vi pleier å gjøre det før, men nå mener mamma at vi har blitt for store, svarer Saga.

– Vi sender ikke kort, sier fire andre.

Kan AI være den nye måten å lage kunst på?

– Det er mye gøyere, men sløyd er også gøy!

Posten – ny teknologi i 377 år

Protesten til de 35 kunstnerne hevdet at Posten «dytter barn foran seg» når de tar i bruk AI. De skriver blant annet i brevet sitt:

– Vi som har illustrasjon som levebrød står i fare for å miste verdifulle jobber på grunn av denne lettfattelige tiltroen til ny, etisk tvilsom teknologi. Denne “artige” teknologien er basert på trening av KI ved å “skrape” internett for ekte menneskers kunstverk uten at vi har blitt spurt eller blitt kompansert.

Posten selv mener de ikke har forpliktelse til å benytte norske kunstnere:

– Utformingen av frimerkene varierer og det har tidligere vært benyttet illustratører, kunstnere, designere i tillegg til at vi tidligere har hatt foto- og tegnekonkurranser hvor nordmenn i alle aldre har kunne bidra med sine egenproduserte motiver. Det er ingen regel som sier at julefrimerkene skal være illustrerte, forteller Aleksander Hømanberg, Presse- og kommunikasjonsrådgiver i Posten, til Periskop.

Han utdyper:

– I Posten har vi tradisjon for å formidle historie, men også relevante aspekter av nåtid gjennom frimerkeutgivelsene våre. Posten har gjennom 377 år tatt i bruk ny teknologi og innovasjon for å se hvordan dette kan benyttes. At vi på disse to frimerkene har en kreativ prosess med elever som får utforske ny teknologi, syntes vi var spennende og relevant. Det er et samarbeid med skolen som ble innledet for over ett år siden, hvor elevene har benyttet dette som en del av undervisningen og jobbet sammen med våre fagfolk. Disse er har ekspertkompetanse på KI i tillegg til at vår egen frimerkedesginer har bidratt i arbeidet. Både positive og negative forhold ved KI ble gjennomgått i workshopen som varte en hel skoledag. Elevene har all grunn til å være stolte av det arbeidet de har lagt ned og de resultatene de har skapt. Det ble noen veldig fine frimerker.