Barn, unge og medvirkning: – Vi blir ikke tatt på alvor!

Hvordan kan barn og unge medvirke i kunst- og kulturpolitikken? Dette var tema for paneldebatten Medvirkning – men hva betyr det for meg?, arrangert av Ung Kulturytring i Drammen i juni.

Kulturytring Drammen er Norges første nasjonale arena for kulturpolitikk. De vil samle hele det norske kulturlivet til samtaler og debatt om kunst- og kulturpolitikk. Målet er å bli kulturens svar på Arendalsuka. Ung Kulturytring er en egen dag for utforsking av kulturpolitikk for barn og unge. Den ferske barnekulturmeldingen har en målsetting om at barn og unge skal medvirke til å utforme kulturtilbudene og kunstneriske prosesser. Derfor var medvirkning tema for en egen debatt under Ung Kulturytring. Målet var å lage en tiltaksplan som følger opp barne- og ungdomskulturmeldingen.

Medvirkning styrker demokratiet

Kulturmeldingen for barn og unge slår fast at medvirkning øker kvaliteten i kunst- og kulturtilbudene for barn og unge fordi målgruppen får være med på å bestemme selv. Siden ungdom under 18 år ikke har stemmerett eller selv kan stille til valg, har de få muligheter til å si meningen sin og påvirke politiske avgjørelser. Derfor finnes det ungdomsråd i alle kommuner. Ungdomsrådene er rådgivende medvirkningsorgan for kommunene og fylkeskommunene. Når ungdom får medvirke og være med på å påvirke samfunnet vårt, styrkes demokratiet.

Debatten bestod av et voksenpanel og et ungdomspanel. I voksenpanelet satt prosjektleder i opplæringsprogrammet for ungdomsarbeidere om medvirkning Ungdom og Fritid, Hedda Hakvåg, rådgiver i Folkehelse og livsmestring, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Tone Helen Jørgensen, og daglig leder i Norske kulturhus, Nina Hodneland. I ungdomspanelet satt representanter fra Drammen ungdomsråd: Rian Adam Sadiq, Joy Munyeshyaka og Linett Steen.

Medvirkning er å bli lyttet til

Representantene for det voksne panelet holdt frem at medvirkning handler om å bli lyttet til. Og at alle skal lyttes til. Nina Hodneland poengterte at det bør være én og samme person på kulturhusene og ungdomsrådene som er ansvarlig for at medvirkningen tar plass.

– Medvirkning handler om at barn og unge blir lyttet til. Det er ikke alltid medvirkning handler om medbestemmelse. Men ungdommene skal med i hele planleggingsprosessen, sa hun.

Hun fikk støtte av Tone Helen Jørgensen, som fremholdt at medvirkning handler om å gjennomføre en prosess.

– Det handler om å planlegge planen. I et politisk løp er det mange tidsfrister, noe som gjør at den demokratiske prosessen virker litt mot seg selv. Den demokratiske muskelen må trenes på. Vi må systematisk hente inn stemmer fra alle. Alle må være representert i ungdomsrådene. Vi må finne og hente inn stemmene til de sårbare ungdommene, mente Jørgensen.

Liten påvirkningskraft

Men de unge selv er opptatt av at de ikke kommer til orde tidlig nok. Joy Munyeshyaka fra Drammen ungdomsråd poengterte at de ofte ikke blir involvert tidlig i medvirkningsprosessen, men at de tvert imot kommer inn for sent, når alle tiltakene allerede er blitt vedtatt. Det er et problem.

Linett Steen fortalte at det likevel finnes enkeltsituasjoner hvor de har vært heldige å komme på banen før tiltakene ble vedtatt, der de har klart å medvirke og endre politikernes mening.

– I min periode i Ungdommens kommunestyre klarte vi å endre politikernes mening om nedleggelse av ungdomsklubben og salg av samfunnshuset. Ungdomsklubben og samfunnshuset var viktig for ungdom. Gjennom en saklig diskusjon med formannskapet fikk vi til slutt endret politikernes mening. Dette resulterte i at vi fikk beholde begge deler, og det var vi veldig glade for, sa hun.

– Både voksne og ungdommer har en viktig oppgave når det kommer til å skape et godt samarbeid. Det er de voksnes ansvar å skape et rom der det føles trygt for oss å ytre oss, fremholdt Steen.

Ungdommer er ikke byråkrater

Til Periskop forteller representantene fra ungdomsrådet i Drammen at de får det samme høringsnotatet på 30-50 sider som politikerne sitter med, ingen forenklet versjon på et ungdomsvennlig språk.

Rian Adam Sadiq sier at de som kommer for å snakke med dem ikke snakker til ungdommer, men til byråkrater.

– Det er et stort spenn mellom hva en 8. klassing forstår av det byråkratiske språket og hva en VG3-elev forstår. Det gjør samarbeidet vanskelig. Vi får ikke verktøyene for å medvirke på den måten vi ønsker når det kommer til tid, rom og språk. Mange ungdomsråd blir også tilsidesatt. Vi blir ikke tatt på alvor. Politikerne tar oss med inn helt mot slutten av en prosess bare som en formalitet sånn at de har på papiret at de har hørt med oss, mener han.

Vil bestemme mer

Ungdomsrepresentantene etterspør en voksen som veileder i prosesser. De vil bestemme mer og ikke bare bli stilt ja/nei-spørsmål mot slutten av en prosess der de viktigste avgjørelsene allerede er blitt tatt av de voksne. De ønsker også å se hvor deres innspill blir med i resultatet, fordi det motiverer dem til å bidra mer.

Målet med debatten Medvirkning – men hva betyr det for meg? er å lage en tiltaksplan som ungdomsrepresentantene nå har fått innspill til.

– Vi skal overlevere planen til politikerne for å sikre bedre medvirkning for ungdom. Vårt håp er at de skal ta tiltaksplanen på alvor sånn at medvirkning faktisk blir bedre for ungdom, forteller Steen.

Mer synliggjøring

Komuner og fylkeskommuner er lovpålagt å opprette et ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan for ungdom. Ungdomsrådet skal bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder ungdom. Det er kommunestyret i kommunene og fylkestinget i fylkeskommunene som selv velger ungdomsrådet gjennom skoler, fritidsklubber og organisasjoner. Medlemmene består av ungdom fra 12 til 18 år.

Til Periskop forteller Steen og Sadiq at de har god kontakt med ungdommene i området de representerer, men at rådet må bli mer synlig.

– Ungdom kommer sjelden for å ta opp saker med oss. Mange i Drammen vet ikke engang at vi har et ungdomsråd, forteller Sadiq.

Drammen ungdomsråd har 20 medlemmer. De er godt representert når det kommer til mangfold, i hvert fall når det gjelder kjønnsbalanse og etniske minoriteter.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

Fritidskortet kommer i august

Alle saker som gjelder ungdom skal forelegges ungdomsrådet. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ. Det kan være saker om kultur- og fritidstilbud, skolesaker, helsetilbud, samferdsel og kollektivtilbud, miljøsaker, kommunens årsbudsjett og økonomiplan, arealplanlegging og kommuneplaner.

Hva er deres viktigste sak i ungdomsrådet akkurat nå?

– Vår viktigste sak akkurat nå er å danne et nytt ungdomsråd ettersom vi alle snart er ferdig med valgperioden vår. Etter dette kommer gjennomføringen av fritidskortet i Drammen, som er en pilot kommunen starter med i august. Fritidskortet skal sikre at alle barn og unge fra 6 til 18 år kan delta på fritidsaktiviteter ved å få 1000 kroner i halvåret, sier Sadiq.

Han forteller at de ikke har fått gjennomslag på mange saker gjennom sine to år i rådet.

– Det er veldig trist. Men noe jeg er stolt over og som jeg føler vi har fått gjennomslag på, er rutinene knyttet til skoleskyting. Det var stor frykt for dette blant elevene etter at alle drammensskolene fikk trusler om dette, samt to selvmord på en skole i relativ kort tidsperiode.

– Men vi har stor tro på at det neste rådet kan kjempe videre for saker som er viktige for barn og unge, og alle medvirkningsmuligheter i alle saker som angår barn og unge, avslutter Steen.