Barnelitteraturen på billigsalg

Strømmetjenestene for lydbok har igjen blitt gjenstand for debatt.

Diskusjonen nå handler om hvor mye forfatteren skal få betalt. Hvor mye skal en «lytting» være verdt? Hva er et rimelig vederlag, slik det er nedfelt i åndsverkloven at opphaver har krav på?

Dette er strømmetjenestene, forlagene og forfatterne uenige om, samtidig som strømmemarkedet vokser, inntektene øker, og det synes som om det spiser av papirbokmarkedet.

Strømming med forbehold

Til nå har de ledende strømmetjenestene i Norge, Storytel og Fabel, operert med en stykkprismodell – det vil si honorar per verk. Tjenestene har hatt et «gulv» som garanterer 10 kroner per lytting til forfatter.

En vanlig misforståelse knyttet til denne stykkprismodellen er at korte barnebøker lyttes til flere ganger, og derfor tar for mye av potten. Men det er ikke slik at en kort bok som høres mange ganger av samme lytter, nødvendigvis genererer mer penger til forfatteren. Strømmetjenestene i Norge opererer nemlig med et forbehold: Forfatter får kun betalt for én lytting per måned per bok per bruker. Samme hvor ofte en barnebok blir lyttet til i løpet av en måned av samme bruker, blir inntekten til forfatteren altså kun de samme 10 kronene.

Et verk er et verk

Storytel er den største av de to tjenestene i Norge, og i andre land opererer de med en tidsbasert modell, som betyr at forfatteren får betalt for lengden på boka. Storytel Norge har bestemt at også de skal innføre en tidsbasert modell, og la nylig et radikalt forslag på bordet: Hver påbegynt time blir nå verdt 1,25 kroner. Dette er basert på et vagt prinsipp om at en gjennomsnittlig roman har en spilletid på åtte timer. Hvor dette gjennomsnittet hentes fra, vites ikke, men det er ikke representativt for barne- og ungdomslitteraturen.

Dagens stykkprismodell, derimot, er i tråd med et av grunnprinsippene for barne- og ungdomslitteraturen: Et verk er et verk. Det er ikke slik at verdien på boka kan defineres av hvor lang tid det tar å lese eller lytte til den. Samtidig er det forskjell på barnebøker og voksenromaner. For papirboka avspeiles det i utsalgspris: Voksenromaner er dyrere enn barnebøkene og ungdomsromanene. Det er naturlig at man finner en liknende justering i strømmemarkedet, slik at lengre romaner kompenseres.

Billigsalg

Problemet med den foreslåtte tidsmodellen er at den selger barnelitteraturen på billigsalg. I denne vil for eksempel Snøsøsteren av Maja Lunde og Lisa Aisato, med sine tre timer og fem minutter, bli avspist med 3 kroner og 80 øre per lytting. En Bukkene Bruse-bok av Bjørn Rørvik vil gi forfatteren honorar på 1,25 krone per lytting. Alle bøker med en lyttetid på under åtte timer, også de for voksne, vil tape på den foreslåtte modellen. Barne- og ungdomslitteraturens tap er aller størst. Dette til tross for at strømmetjenestene er helt avhengige av barnelitteraturen: Mange familier abonnerer på strømmetjenestene nettopp på grunn av barnebøkene.

Storytel Norge har etter det vi forstår signalisert at det kommer en justering på denne foreslåtte tidsbaserte modellen. Kanskje har de forstått urimeligheten i forslaget, eller merket seg motstanden blant forfatterne. Men de holder fast ved at en form for tidsmodell likevel skal innføres.

Innlegget fortsetter etter annonsene.

Null forhandlingsrett

Forfatterne har begrenset innflytelse på dette, de har nemlig null forhandlingsrett overfor strømmetjenestene. De forhandler kun med forlagene. Dermed er forfatterne fullstendig avhengige av at forlagene er gode rettighetsforvaltere og har som mål å sikre forfatterne best mulige vilkår for inntjening. Forfattere generelt har sterk lojalitet og tilhørighet til forlaget sitt. Det vil de fortsette å ha, men da må forlagene ta dette ansvaret på alvor.

Slik kan forfatterne fortsette å gjøre det forfattere kan, nemlig å skrive bøkene.

Innlegget stod opprinnelig på trykk i Dagsavisen.