«Helt super»-saken: Stiller spørsmål om vurdering og håndtering av rasismeanklager

Saken er oppdatert 16. mars

Den norske barnefilmen Helt super ble i februar klaget inn av den antirasistiske arbeidsgruppen Artef under Filmfestivalen i Berlin. Gallapremieren ble avlyst og filmen ble videre vist med advarsel. Norsk filminstitutt skriver i en pressemelding at de har sendt et brev til den antirasistiske filmorganisasjonen Artef med spørsmål rundt vurderingen av barnefilmen Helt super.

Norsk filminstitutt ber om avklaring på hvilket mandat Artef har til å gripe inn i programmering og oppsatte visninger på festivaler:

«Norsk filminstitutt er dypt bekymret for konsekvensene denne hendelsen kan ha for filmskaperes kunstneriske frihet og internasjonale festivalers redaksjonelle frihet og uavhengighet», skriver Kjersti Mo, direktør for Norsk filminstitutt, og Dag Asbjørnsen, seksjonsleder for internasjonale relasjoner.

Reagerer på håndtering

Ellen Alveberg er dramasjef i Quisten animasjon som står bak filmen. Hun reagerer på hvordan Berlinalen håndterte anklagene fra Artef under festivalen:

– Helt super ble tidlig i desember 2022 invitert til å delta i konkurransen i Generations-programmet i Berlin. Filmen fikk ikke sin gallapremiere på grunn av innspill fra Artef helt i starten av festivalen. Dette kom som en stor overraskelse for oss. Vi må jo kunne forutsette at en festival som har invitert en film også kan stå for den – for hvis ikke de bestemmer hvilke filmer som skal vises, hvem er det da som bestemmer? spør Alveberg.

Filmen Helt super var før filmfestivalen i Berlin solgt til over 150 land, og er sett av 120 000 her hjemme.

Hvordan ser tiden fremover ut for filmen?

– Helt super fortsetter sin ferd ut i verden og vi håper at publikum tar godt imot den. Filmens budskap er at du er god nok som du er, og det er kanskje viktigere enn noensinne, sier Alveberg.

Nedtur

Alveberg forteller om en spesielt hard nedtur da de rett før gallepremiere i Berlin fikk beskjed om at filmen var utsatt på grunn av rasismeanklager.

– Vi hadde gledet oss til premiere og få presentere en barne- og familiefilm på en av verdens største filmfestivaler. Vi stilte med hele den kreative gjengen. Med støtte fra Norsk filminstitutt annonserte vi i de store bransjetidsskriftene og skulle snakket med viktigste partnere når vi var i Berlin. I stedet brukte vi all vår tid på å slåss for at filmen skulle bli vist. Det å miste premieren på en slik måte, og at filmen ble vist med en advarsel, var utrolig trist, sier Alveberg til Periskop.

Rom for ytring

Dramasjefen forteller at de som kulturaktører er særlig opptatt av at det skal være rom for ytring, og at hun videre opplever at de ikke går over noen grenser med filmen.

– Det var i det hele tatt en absurd opplevelse. Vi er opptatt av at våre historier skal speile det mangfoldige samfunnet vi er en del av, og derfor oppleves det som veldig spesielt å få slike beskyldninger på en film som handler om at du er god nok som du er. For øvrig er Artef de eneste som har reagert.

Hva skjer videre med disse anklagene?

–  Vi er i en dialog med Berlinalen og Artef, det må vi komme tilbake til, sier dramasjefen.

Trekker seg

Brevet fra Norsk filminstitutt er sendt til Artef med kopi til Berlinalen og 24 europeiske bransjeorganisasjoner, blant annet European Film Academy.

Styret for Europoean Film Academy har behandlet brevet og skriver i et svar til Norsk filminstitutt at direktøren Matthjis Wouter Knol trekker seg fra sine posisjoner i Artef, der han har vært både direktør og medlem av styringsgruppe.

Anmeldt av Periskop: Flust med liv og humor

– Om historien ikke byr på mange overraskelser, dramaturgisk sett, er det flust med poeng som gir handlingen liv, humor og underholdning, skriver Øyvor Dalan Vik som anmeldte filmen Helt super for Periskop høsten 2022.

Dalan Vik mener videre at animasjonen holder høyt nivå med enkle, men levende streker og fin struktur som gir detaljene en livaktig finish. Det er sømløst og oppfinnsomt, fartsfylt og med mye humør.

(Saken fortsetter etter annonsene)

Rasisme-anklagen

I en e-post til NRK dagen etter gallapremieren skulle gått av stabelen i Berlin, skriver Artef denne begrunnelsen:

– I denne filmen forandrer de hvite superheltene seg til løver som har, i motsetning til faktiske løver, mørke hender og spesielt mørke fjes og kropper, som noen av våre kolleger har påpekt er forestillinger med røtter i kolonialistisk tenkning der svarte personer historisk sett har blitt dehumanisert og sammenlignet med dyr, skriver Artef i eposten til NRK.