Det handler ikke om papir, det handler om leserne

Papirboka har utvilsomt mange fortrinn. Man skal lete uhyre lenge blant forfattere og lesere for å finne noen som vil si noe negativt om papirboka. Men dette handler vitterlig om noe helt annet. For skal vi nå lesere i framtiden, må bøkene også være der ungene befinner seg. Og i disse tider er det på en skjerm.

Men e-boka er jo verken populær blant barn eller ungdom, vil noen innvende. Selvsagt er den ikke det. For e-bokleserne ser ut som små datamaskiner fra 90-tallet. Grå, kjedelige, tungvinte og tekstbaserte.

Vi må begynne et helt annet sted.

Barn vil være der det skjer

Skal vi få med oss ungene fra de begynner sine første dykk ned i bøkenes verden, må det finnes gode digitale alternativer der illustrasjonene er inkludert. De første leseårene er uhyre tett sammenvevd med tegningene i bøker. Uten dem får ingen barn den digitale lesevanen. Da er vi helt og holdent overlatt til papir- og lydbøkene. Og selv om mange barn elsker papirbøkene på samme nivå som de gråhårete, så mister vi svært mange potensielle lesere som ikke har tilgang på gode skolebiblioteker eller hjem fulle av papirsider mellom harde permer. Barn vil være der det skjer, og akkurat nå skjer alt på paden.

Hele grunnlaget for framtidens lesere legges i barneårene. Leser de ikke bøker da, kommer de garantert ikke tilbake i ungdomsårene og svært sjelden som voksne. Det hjelper ikke å snakke pent om papirbøkenes fortrinn hvis det betyr at svært mange lesere finner boka fullstendig irrelevant. For slik det er nå, er papirboka eneste reelle alternativet for barna. Tenk hva vi kunne fått til om det også fantes en populær strømmetjeneste med illustrerte bøker. Teknologien eksisterer utvilsomt. Noen forsøker til og med (for eksempel Pickatale).

Baklengs inn i framtiden

Men det er flere skjær i sjøen. En tjeneste som hovedsakelig har masseproduserte bøker fra Kina, får ikke entusiastiske lesere i dette landet. Dessuten vet forlagene at marginene på dagens papirbøker ikke vil være like gode i den digitale framtiden. Derfor synes sterke krefter å mene at det er naturlig å slepe føttene sakte og baklengs inn i framtiden i ren økonomisk frykt. Dessuten finnes det heller ikke relevante normalavtaler med forfatterne og illustratørene, og dette tar som kjent altfor lang tid å framforhandle.

Men følgene kan dessverre bli katastrofale: Barna sitter kun igjen med papirbøkene. Vi har til og med ansatte i den største leselystorganisasjonen som ikke skjønner at dette er et problem. De argumenterer med at de ytterst få av ungdommene som faktisk leser bøker, foretrekker papirboka. Grunnen til det er jo at de aldri har blitt eksponert for en god tjeneste med tusenvis av illustrerte, innbydende digitale bøker da de var mindre. Dette handler om vane og tilgjengelighet, om brukergrensesnitt og utseende, om innhold og aktualitet. Og selvsagt: Gode bøker.

Forlag på banen

Forfatterbesøkene mine forteller meg at det dessverre står stadig dårligere til med leseinteressen. Jeg spør hver eneste klasse om hvem som leser på fritiden, og hendene blir færre. Ingen dramatisk nedgang år for år, men likevel litt mindre entusiasme. Er det rart en forfatter blir bekymret?

Vi vet at tegneserieforlagene tenker digitalt for tiden. Det er klokt og framoverlent. Men de tradisjonelle forlagene må også på banen. For skal en slik barneboktjeneste med tegninger og tekst i samspill lykkes, må den antakelig være forlagseid og drevet av folk som vet mye om hvordan bøker skal formidles til barn. Og illustratørene og forfatterne må få fornuftige økonomiske avtaler.

Men slapp av, jeg både håper og tror at papirboka vil fungere lenge framover. Men ikke alene. Hvis vi ikke også befinner oss på de stedene hvor vi vet at ungene er, kan det etter hvert bety at hele generasjoner forsvinner over til alt som vi vet er digitalt, kult og veldig tilgjengelig.