Disse kan vinne kritikerprisen

Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok deles ut årlig av Norsk kritikerlag. Juryen består av kompetente barne- og ungdomsbokkritikere. I år har juryen bestått av Ingvild Bræin, redaktør for barnebokkritikk.no, Kristine Isaksen, kritiker i VG, og Egon Låstad, kritiker for Barnebokkritikk, Empirix og Periskop.

Dette mener juryen er de beste barne- og ungdomsbøkene fra 2020:

Helene Guåker: Høgspenning livsfare, Samlaget

Ole Kristian Løyning og Ronny Haugeland (ill.): Min venn, Piraten, Vigmostad & Bjørke

Amina Sewali (tekst & ill.): Hør’a, dagbok!, Aschehoug

Rebecca Wexelsen og Camilla Kuhn (ill.): Ulf er uvel, Ena forlag

Periskops anmeldelse av Amina Sewalis Hør’a dagbok! kan du lese her.

Prisen deles ut 4. mars.

Her er juryens begrunnelser for nominasjonene:

Helene Guåker: Høgspenning livsfare

Høgspenning livsfare er overraskende variert i stemninger og scener til å handle om så mørke og tunge tema: skambelagt psykisk sykdom og ensomhet.

Lea flytter på hybel for å begynne på videregående, og hjemlengselen kompliseres når moren blir psykisk syk og havner på sykehus. Hvor er tryggheten i livet til Lea nå, og hvordan takle sorg når man er ny på et sted og ikke kjenner noen?

I et presist og troverdig språk kommer hele tanke- og følelsesregisteret til sekstenåringen til uttrykk. Lea skal finne sin plass blant klassekamerater og lærere, få venner og kjæreste, samtidig som hun må ta ansvar for foreldrene.

Det er opprivende å lese de forskjellige stadiene som mor-datter-forholdet går gjennom ettersom sykdommen intensiveres. Lea skjemmes over sykdommen til moren, kjemper mot, avskyr henne, men har også medfølelse og forsøker å gjøre moren frisk. Det er rørende å lese om Leas kamp mot psykisk sykdom og den tyngende taushetskulturen som omgir henne. Boka kjennes betydningsfull, ikke minst fordi mentale lidelser fremdeles er stigmatiserte i samfunnet.

Ole Kristian Løyning og Ronny Haugeland (ill.): Min venn, Piraten

André har mistet begge foreldrene i en trafikkulykke. Han blir tatt vare på av farens onkel, en tidligere sjømann, som går under kallenavnet Piraten. Piraten er full av røverhistorier og alkohol, og er langt fra strømlinjeformet i samfunnet. Sammen finner de ut av den litt rufsete hverdagen sin, før det blir nødvendig å pusse opp den gamle båten til grandonkelen og legge ut på en lengre reise.

Ute på det store havet fins både stormer, malstrømmer og smule farvann, og når de når målet sitt, er førstereisgutt André mer herdet enn han dro. Likevel er det hjemreisen som skal by på de største prøvelsene.

Til tross for det tragiske forelegget er dette en dannelseshistorie som er munter og humoristisk i tonen, skrevet med varme og et drivende språk. Det følger med et eksistensielt alvor, da det dypest sett handler om å være til trøst for hverandre i sykdom og sorg. Min venn, Piraten er stram og fin i komposisjonen og dialogene flyter godt. Nettopp fordi forfatteren ikke dveler ved situasjonene, gjør de sånn inntrykk på leseren. Ronny Haugelands illustrasjoner understreker den stadig latente humoren i fortellingen. Streken er røff og skjør på samme tid.

Amina Sewali (tekst & ill.): Hør’a, dagbok!

12 år gamle Nansi kommer opprinnelig fra Uganda, og går på Tøyen skole i Oslo. Hun har en drøm om å bli «Norges storeste rapper», men etter at kompis Marvin melder overgang til de slemme gutta, må hun finne ut hvordan hun skal nå målet sitt sammen med sin nye venn og nabo: den tandre, pianospillende Ask fra Bærum.

Boka beskriver med klokskap og humor betydningen av vennskap, og om å stå med en fot i to kulturer. Fortellingen er «ført i pennen» av Nansi selv, som har sitt helt særegne språk. Hun sliter med norskskrivingen på grunn av «duskesi» (dysleksi), og får en dagbok av moren sin for skrivetreningens del. Men: «Helt ærlig. På filmer, bare rik hvit jentene med glinsehår som danse i vind skrive dagbok.»

Likevel skriver Nansi i dagboka, og den odde grammatikken blir gradvis bedre. Denne smarte, snertne boka gir leseren innblikk i det å forsøke å omfavne et nytt språk, og beskriver et spesifikt miljø på Oslos østkant med høy grad av hjertevarme og troverdighet.

Les om Ulf er uvel etter annonsene.

Rebecca Wexelsen og Camilla Kuhn (ill.): Ulf er uvel

Ulf er en hund som sliter med tilværelsen uten å skjønne hvorfor. Løsningen på problemene starter når han bestemmer seg for å gå ut i verden.

Detaljene i Camilla Kuhns tegninger hjelper leseren å forstå sammenhengene i Ulfs liv. Stolen ved siden av Ulf er tom. Kalenderen er skriblet over med spolerte planer. Visnede planter henger med hodet. Kun skapet bugner over, men det er med Au-au-piller og plaster. Små og store lesere kan etter hvert stille en diagnose: Menneskets beste venn lider av ensomhet.

Samspillet mellom bilder og tekst er full av absurdisme og kontradiksjoner som åpner for nye perspektiver. «Nye sko?» spør tanten til Ulf når han spør om hun ser forskjell på ham. Tegningen viser at ingen av dem bruker sko.

Med bildeboken Ulf er uvel har duoen Rebecca Wexelsen og Camilla Kuhn laget en selvhjelpsbok for deprimerte. Tematikken er bister, men veien fra en grå til en rosenrød tilværelse viser seg å være kort for hunden Ulf. Svarene på meningen med livet bobler over i illustrasjonene og i humoren, som smitter over på leseren.