En oppmuntrende teatervår

Det har lenge vært en tradisjon at institusjonsteatrene om høsten, spesielt de to siste månedene før jul, satser på familieforestillinger med særlig appell til barn. Et typisk eksempel er Sverre Brandts Reisen til julestjernen fra 1924, men barn har også moret seg i mange år med sceneversjoner av kjente barnebøker som Ronja Røverdatter, Folk og røvere i Kardemomme by og Dyrene i Hakkebakkeskogen som etter hvert har blitt en del av teatrenes julerepertoar.

Om våren derimot ble det lenge satset lite på oppsetninger for de yngre, men heldigvis ser det ut til at denne trenden er i ferd med å snu. Det er gledelig, for selv om barn og unge nå får oppleve scenekunst gjennom Den kulturelle skolesekken, er det viktig at de også har muligheten til å se teater som ikke er en del av skolehverdagen.

Våren 2016 er Trøndelag Teater og BIT–Teatergarasjen de eneste av landets institusjoner som ikke har et tilbud til barn. BIT forklarer riktig nok til Periskop at skoleklasser blir invitert til forestillinger som ansees «relevante for unge mennesker», men bekrefter at ingen av disse har barn og unge som «primær målgruppe». Trøndelag Teater sier til Periskop at barnesatsingen er utsatt til Karlsson på taket i september.

Men alle de øvrige 16 teatrene har ett eller flere tilbud: Totalt hele 31 forestillinger, 23 ny-oppsetninger, og åtte reprisepremierer – en stor framgang fra ti år tilbake: En oversikt jeg gjorde våren 2005, viser at institusjonsteatrene den gangen bare hadde sju forestillinger for barn og unge.

Det er vanskelig å si så meget om forestillinger man ikke har sett, enten fordi de spilles for langt borte eller fordi de ennå ikke har hatt premiere. Det er likevel interessant å se litt nærmere på vårens tilbud:

Teatersjefene er tydeligvis blitt mer opptatt av å tenke nytt. Bare to av de 23 oppsetningene er dramatiseringer av kjente bøker. Den ene er Jens BjørneboesJonas som blir skrevet om for scenen av Rolf Alme på Nordland Teater; den andre Karsten og Petra av Tor–Åge Bringsværd, i en sceneversjon av Mari Vatne Kjeldstadli på Torshovteatret. Det er for øvrig positivt at Nationaltheatret for annen gang i Hanne Tømtas sjefstid skal spille for barn på en mindre scene. Sist var i 2011 da Pia Maria Roll/Fabula Rasa satte opp sitt eget stykke Istialia med Nationaltheatrets skuespillere på Amfiscenen.

Ellers bygger to oppsetninger på kjente eventyr, Kvitebjørn kong Valemon på Det Norske Teatret, og «Rottefangern fra Hameln» på det samiske teater Beaivvas.

Interessant er det også at vårens markering av at det er 400 år siden Shakespeare døde, her hjemme ser ut til å ha resultert i flere oppsetninger for ungdom enn for voksne, iallfall i første halvår: Så vidt jeg kan se er det bare Nationaltheatret som med Kjersti HornsRichard III satser på Shakespeare for voksne. En ungdomsversjon av Stormen i regi av Morten Cranner har allerede hatt premiere på Torshov, Det Norske setter opp en Romeo og Julie beregnet på unge fra 13 år og oppover, mens Brageteatret i sin utgave av stykket satser på barn fra ti år. Mest uventet er det kanskje at Barneteatret Vårt i Ålesund har valgt å spille det vanskelige og konfliktfylteOthello for barn fra 12 år og oppover.

Nytt av året er «filosofisk» barneteater: I samarbeid med Teater Manu har Brageteatret allerede hatt premiere på Jeg! som også skal turnere med Den kulturelle skolesekken. Jeg! er basert på en bok av Svein Nyhus, og stiller en rekke eksistensielle spørsmål om hvordan vi opplever å være mennesker. Også Nordland Teater satser filosofisk: Der bygges det på Kant, Jon Fosses barnebok om den tyske filosofen, og ifølge teatret tar boken opp «… et stort og eksistensielt tema gjennom barnets blikk og hverdagslige hendelser. Handlingen veksler mellom det konkrete soverommet til Klara der samtalene med pappaen hennes finner sted, og tenkningen og universets abstrakte rom som er midt mellom våkenhet og drøm, mellom fantasi og virkelighet.».

Fint er det også at Sogn og Fjordane Teater fra april til juni skal åpne et eget scenerom for de yngste, og teatret håper at «barn i alle aldrar vil kome på besøk i den nye, morosame, magiske, men kanskje også litt skumle eventyrverda vår». Også Teater Innlandet satser for de minste med Babytriller – 25 minutter med dans og musikk for de yngste, koreografert av Karsten Solli, en av de første i Norge til å lage teater for de aller minste.

I det hele tatt: Det er tydelig at teatersjefene endelig er begynt å bli mer opptatt av å skape godt teater for de yngre årsklassene. Det var på tide og jeg krysser fingrene og håper både at de fortsetter slik de stevner, og at vi snart får et eget barneteater i Oslo!