En pionér for barneteateret har gått bort

Suzanne Osten har i hele sin karriere vært en betydningsfull person for barneteateret i Sverige. Hun skrev selv flere barneteater, de fleste inspirert av barnepsykoteoretikeren og primalterapeuten Alice Miller.

I 1975 startet hun Unga Klara. Om Unge Klara uttalte Oster at «vi vågar vara allvarliga och sanna. Det har vi lärt oss av barnpubliken. Inget ämne är för svårt. Ingen konstnärlig ambition kan vara för hög. Vi söker nya vägar för KONST för barn.»

Hennes filmdebut var i 1982 med filmen Mamma som handlet om hennes egen oppvekst, der hun levde med en mor rammet av schizofreni. Filmen er basert på hennes egen bok Jenta, mammaen og søpla, og blir fortsatt satt opp som teaterstykke.

Periskop har spurt to om Ostens betydning i norsk barneteater:

Lise Hovik, Professor i drama og teater:

Suzanne Osten var mitt faglige forbilde i de årene jeg arbeidet med å utvikle vår årsenhet i drama på Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Sammen med studentene reiste jeg med flere årskull til Stockholm og Unga Klara for å oppleve hennes barneforestillinger, som jo kastet om på våre forestillinger om hva barneteater er.

Hun viste veien for det kunstneriske barneteatret, teater av høy kvalitet, som tok barnet på dypeste alvor og tematiserte de vanskelige og sårbare sidene ved det å være barn. Hun brukte voksne skuespillere i barneroller, uten å skape barneklisjeer, men i stedet portretterte komplekse og hele mennesker med utgangspunkt i barns perspektiver.

På Susanne Ostens forestillinger ble barn utrolig interessante, aldri barnslige, eller forutsigbare, eller forenklet og karikert. Og hun brukte det profesjonelle teatrets virkemidler for alt det var verdt. Av Suzanne Ostens arbeid ble jeg inspirert til å undersøke sammenhengen mellom barneteater og performanceteater sammen med studentene, og vi eksperimenterte med glød og engasjement!

Uten denne inspirasjonen hadde jeg nok ikke valgt å fordype meg i scenekunst for de yngste barna, og skrive en doktoravhandling om dette temaet. Hennes Babydrama ble også et møtepunkt, der vi en gang fikk mulighet til å samtale om hennes arbeid. Jeg sender min avskjedshilsen til Suzanne og takker av hele mitt hjerte for hennes kunstneriske kraft!

Hilde Brinchmann, Regissør og teatersjef i Tigerstadsteatret:

Suzanne Osten har betydd alt for oss i Tigerstadsteatret. Toril Solvang- Kayambakis, Wenche Viktorsdatter Paulsen og jeg hadde henne alle som lærer på Dramatiske Institutet i Stockholm. Hennes enorme kunnskap og brennende hjerte for barnepublikummet påvirket oss enormt mye. Vi etablerte Tigerstadsteatret fordi vi mente at Oslo trengte et svar på Unga Klara. Suzanne har vært vår venn, vår støttespiller, vår mentor og helt frem til sin død, styremedlem i Tigerstadsteatret.

Suzannes livsverk er internasjonalt. Hennes arbeid for barn og unges rett til relevant kunst, har påvirket teaterskapere over hele verden. «Barneperspektivet er revolusjon!» ropte hun. Veldig mange kunstnere og veldig mange barn har mistet sin forkjemper nå når Suzanne er borte. Men en slik urkraft av hennes kaliber kan aldri bli borte. Hun lever videre gjennom alle hun brant seg inn i hjertene hos. Måtte hun lage avantgardistisk teater i himmelen for alle barn som trenger henne der også. Vi er dypt takknemlig for alle øyeblikk med henne vi fikk ta del i.