En samisk suksess – krone for krone

Det koster å reparere skadene etter raseringen av de samiske språkene.

Hadde det ikke vært for prosjektet «Čális fal!» («Skriv da!») er det ikke sikkert det hadde blitt noe av Saia Stuengs suksessroman Hamburgerprinseassa (Davvi Girji 2018). I 2015 inviterte Samisk kunstnerråd og Samisk Forfatterforening til toårig forfatterutdanning på samisk. Saia Stueng var i avslutningen av bachelorstudiet i samisk ved universitetet i Tromsø. Nå fant hun fram manuset hun puslet med og sendte inn de påkrevde prøvesidene. Snart var hun en av de ti i det aller første kullet. De neste to årene reiste hun på helgesamlinger til blant annet Karasjok og Kautokeino. Sametinget bevilget 900.000 kroner i året til opplegget. En av de største utgiftene var reisekostnader. Samene kom fra hele landet.

Det lille markedet

Slik tok 17-åringen Máren form. Hun er en sliter som drømmer om skolens mest populære fyr mens hun trøstespiser hamburgere. Hjemme gjør den dysfunksjonelle moren livet så vanskelig at Máren heller flytter inn hos sin 40 år gamle «knullekompis» Máhtte. Boka utforsker en seksuell relasjon i ubalanse.

Våren 2017 var forfatterutdanninga over, og Stueng prøvde seg hos det største samiske forlaget, Davvi Girji. Konsulenten var begeistra. Det ble napp på første forsøk. Men Davvi Girji var, som alle samiske forlag, helt avhengig av ekstern finansiering for å gi ut bok i et så lite marked.

Antallet samer i Norge anslås til omtrent 100 000, men ingen vet sikkert, for siden andre verdenskrig har det ikke vært særlig populært å registrere folks etniske opphav. Et stort flertall tilhører det nordsamiske språkområdet, men bare et mindretall snakker og leser samisk.[i] Derfor er et vanlig opplag på en nordsamisk roman 300 eksemplarer. Salget dekker ikke i nærheten av hva det koster å lage boka. Derfor tilbød Sametinget fram til 2018 produksjonsstøtte til utvalgte titler.

[i] Sidene tallene er omtrentlige, er det umulig å gjøre en helt nøyaktig beregning av hvor mye salget av 600 eksemplarer av Hamburgerprinseassa vil tilsvare i det norske markedet. Antagelig er anslaget høyt når vi tar utgangspunkt i at så mange som 35.000 kan lese nordsamisk (eller bli lest for). Videre antar vi at det fins rundt regnet 5 millioner nordmann som kan lese norsk. Vi legger til grunn at andelen unge er omtrent lik i de to språkområdene. 600 av 35.000 = 0,1714. Ganget med 5 000 000 gir det drøyt 85.000 eksemplarer.

Flaskehals

Seniorrådgiver Emma Margret Skåden behandlet søknaden om støtte til Hamburgerprinseassa hos Sametinget. Sammen med to kolleger var det hun som innstilte til Sametingsrådet hvilke manus de mente burde prioriteres. Litterær kvalitet var bare ett av flere hensyn å ta. Dels handlet det om å sikre en viss balanse mellom forlag, samiske språk og ulike sjangere. Dels handlet det om å følge opp de politiske føringene: Sametingsrådet hadde nylig bestemt at det skulle satses mer på barn og ungdom.

– En ungdomsroman på samisk var sjelden kost, minnes Skåden. Det lette og ungdommelige språket utmerket seg. Manuset fikk prioritet i en diger søknadsbunke. Ikke fordi det skrives så mange manus i Sápmi, men fordi forlagene sendte avslåtte tekster inn på nytt, vel vitende om at både pengesekken og de politiske føringene kunne endre seg. Ordningen for produksjonsstøtte var en flaskehals.

Det tok ganske nøyaktig fire måneder før Sametingsrådet bevilget 367.000 kroner til produksjonen. Beløpet skulle dekke alt: trykking, distribusjon, korrektur, markedsføring og forsidedesign. 100.000 kroner gikk til Saia Stueng. Denne faste satsen for romaner gjelder uansett om de er rettet mot ungdom eller voksne.

Politiske føringer på kunsten

Den kunstneriske friheten til forlagene var altså prisgitt hva Sametinget var villig til å støtte. Det kan høres kontrollerende ut. Men professor Kristin Ørjasæter ved Norsk barnebokinstitutt minner om at litteratur ikke bare er fri kunst:

– Det er også språk og kultur, og det er et politisk ansvar. Alle de kriteriene som styrer Sametingets støtteordninger, kan forklares ut fra de samiske samfunnenes politiske situasjon. Kulturpolitikken handler i stor grad om å bygge opp den samiske språk-kompetansen etter hundreår med undertrykkelse. Mitt inntrykk er at kunstnere, forlag og Sametinget kommuniserer tett om hvilken funksjon den samiske litteraturen skal ha, sier Ørjasæter.

Hun trekker fram at to tredjedeler av utgivelsene nå retter seg mot barn og unge. Det er en politisk prioritering å styrke språkutviklingen blant dem.

Å mette markedet

16. november 2017 var det lanseringsfest ved samisk litteratursenter i Karasjok. Lokalet var stappfullt. Saia Stueng ble intervjuet av både aviser, radio og tv i Finnmark. Š Ungdomsmagasin ga terningkast 5, ellers ble det ingen anmeldelser.

– Vi sliter med å rekruttere kritikere til det samiskspråklige, melder redaktør Kari Lisbeth Hermansen i den samiske avisa Ávvir.

Førsteopplaget ble likevel raskt utsolgt – til 200 kroner stykket. Året etter trykket Davvi Girji opp 300 eksemplarer til som også gikk unna.

– Det er et stort problem at forlagene ikke vil trykke opp flere bøker når de er utsolgt, sier Inga Ravna Eira, leder av den samiske forfatterforeningen.

Det samiske litteraturfeltet er ikke like gjennomregulert som det norske. Med en norsk standardkontrakt kunne Stueng krevd at Davvi Girji trykket flere eksemplarer av en utsolgt bok. Men når støtten til trykking er brukt opp, må forlaget være helt sikker på at salget vil dekke det nye opplaget. Etter 600 eksemplarer tok Davvi Girji ingen flere sjanser. Et lite marked blir fort mettet.

Nå er Hamburgerprinseassa bare å få kjøpt som e-bok.

Oversettelsen

Inga Ravna Eira var en av Stuengs lærere på den samiske forfatterutdanninga. Hun kan bekrefte at «Čális fal!» skapte flere nye stemmer. Totalt fullførte 22 studenter – spredd på tre kull. Så langt har to av dem kommet ut med tekster til joik, mens 11 har utgitt bok.

Blant dem er Ánne Márjá Guttorm Graven. Hun hadde jobbet som oversetter mellom samisk og norsk i flere år, men hovedsakelig med saktekster. Det endret seg da hun ble tatt opp i det andre kullet.

– Det er bare takket være den utdanninga at jeg fikk utgitt diktsamlinga mi. Jeg våget å gå inn i skjønnlitteraturen på ordentlig, ikke bare drømme om det, sier Graven til Periskop.

I 2018 ble hun tilbudt jobben med å oversette Hamburgerprinseassa til bokmål.

Avtalen lød på 51.500 kroner, og hun takket ja uten å forhandle. I dag vet hun at det er lavt i forhold til markedsprisen, for samiske oversettere er dyrebare. Det er halvparten av honoraret Sametinget i dag anbefaler på sine nettsider: 1500 kroner for 2000 tegn (som riktignok også skal dekke redaktørkontroll og korrektur). Likevel er det tre ganger så mye som honorarsatsene til kollegene i Norsk oversetterforening.

– Jeg følte meg ikke underbetalt, og var veldig klar over hvor fersk jeg var med skjønnlitteratur, sier Graven. Hun fikk to måneder på jobben og leverte til avtalt tid i september 2018. Boka kom ut året etter.

Innafor og utafor

Pengene til oversettelsen fikk Davvi Girji fra Samisk kunstnerråd. Det er finansiert av de nordiske sametingene og Nordisk Ministerråd.

Oversettelsen hadde et opplag på 500 og fins fortsatt i salg til 200 kroner. Davvi Girji meldte ikke boka på innkjøpsordningen til Kulturrådet. I 2019 var gebyret på 10.000 kroner akkurat avviklet for vurdering av bøker fra små forlag i det som het kategori to.

– Men det var fortsatt usikkerhet om en samisk bok oversatt til norsk skulle regnes som et originalverk, forteller seniorrådgiver Eli Solberg hos Kulturdirektoratet.

For samisk er både innenfor og utenfor samtidig. Siden nordsamisk er et nasjonalt språk, faller Hamburgerprinsessa utenfor Kulturrådets ordning for oversatt litteratur. Den kan heller ikke konkurrere med oversettelser fra fremmedspråk til norsk i kampen om oversetterpriser, for eksempel Bastianprisen til Norsk oversetterforening.

Både den norske og samiske utgaven regnes riktignok som originalverk i konkurransen om Kulturdepartementets priser for beste barne- og ungdomsbok. Men til tross for samisk konsulenthjelp, har aldri en samisk tittel vært nominert blant finalistene, opplyser sekretæren for KUD-juryen, Hanna Aanerud.

Andreboka

Ved universitetet i Tromsø avslutter Stueng en mastergrad om tekstene til samiske rappere. Og i 2022 er manuset til oppfølgeren Hamburgerprinseassa – Ealla dušše oktii (oversatt: lever bare en gang) klart. Máren frigjør seg fra Máhtte og forelsker seg i en jevnaldrende jente. Samtidig sirkulerer en video av et seksuelt overgrep som gjør Máren til mobbeoffer.

Igjen sender Stueng til Davvi Girji. Denne gangen behøver ikke manuset ta veien om Sametinget, for i 2018 ble ordningen endret. Heretter får de fem største samiske forlagene direkte støtte til drift og produksjon. I 2022 fikk Davvi Girji 4,65 millioner mot et krav om å gi ut minst 14 titler.

Stuengs manus konkurrerer ikke lenger med den store bunken hos Sametinget. Nå kan det se ut som det konkurrerer blant annet med utgivelser fra forlagets egne ansatte.

– Joda, det har forekommet noen få ganger at vi har utgitt egne ansatte, bekrefter forlagsdirektør Jan Helge Soleng.

– Redaktørmøtet kan mene at en av våre egne ansatte har manuset som best følger utgivelsespolitikken vår. Det gjelder særlig bøker for barn og unge, for det er det stor mangel på, sier han.

Etter at manuset har gått noen runder med redaktøren, blir Stueng lovet utgivelse.

Nominasjonen

Hun signerer kontrakt og får igjen 100.000 kroner – før skatt. Sametingets sats for romaner har riktignok økt til 110.000, men nå som forlagene har større frihet, er satsene kun veiledende. På nyåret i 2023 kommer boka ut i 400 eksemplarer og koster 299 kroner.

Denne gangen er det full storm og bare en håndfull som når lanseringsfesten. Intervjuene med Stueng er få, men tilbakemeldingene i sosiale medier gode. Leserne mener bok to er bedre og blir berørt av tematikken. De elsker at Máren velger å gå videre i livet uansett hva andre synes om henne.

Og i april 2024 går det ut en pressemelding: Hamburgerprinseassa – Ealla dušše oktii er nominert som kandidaten fra det samiske språkområdet til Nordisk råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur.

Davvi Girji er varslet flere uker i forveien, med beskjed om at de må få lagd en norsk oversettelse. Verdifull tid går tapt på å lete etter rett kandidat før jobben går til Lill Hege Anti. Hun er en nokså erfaren oversetter og dessuten ansatt som konsulent hos Davvi Girji. Nå haster det for at de 25 medlemmene i den nordiske juryen skal rekke å få lest boka på et skandinavisk språk, slik reglene krever.

Sofie Hermansen Eriksdatter, sekretariatsleder for Nordisk råds litteraturpriser, forsikrer om at oversettelsen nådde fram i tide. Anti får 1000 kroner per side, totalt 85.000 kroner. Nordisk ministerråd vet hvor verdifulle oversetterne er for de minste språkene i Norden. Eriksdatter forteller at honorarene til oversetterne varierer med satser og markedspris i de ulike språkområdene.

Hadde manuset vært på 16 sider til, ville Anti tjent mer enn forfatteren. Det er ikke uvanlig i Sápmi, bekrefter Inga Ravna Eira.

Innkjøpt

Stueng vinner ikke den nordiske prisen, og salget er heller ikke like imponerende som for førsteboka. Men i januar 2025 får hun en hyggelig telefon. Fra 2021 gjelder nemlig nye regler for innkjøpsordningen til Kulturrådet. Davvi Girji har meldt oversettelsen på den selektive ordningen for ny norsk litteratur fra små forlag. Den er laget for at bøkene som vurderes ikke skal måtte trykkes opp i stort opplag på forhånd. Forlagene slipper risikoen ved et avslag, mens leserne må vente desto lenger på at bøkene når biblioteket (slik det var for bøker i det som før het kategori to). Nå er denne ordningen tilpasset nyetablerte forlag som ikke har utgitt i mer enn fem år, men begrensningen gjelder ikke «for bøker oversatt fra samisk og fra nasjonale minoritetsspråk til norsk.»

Hamburgerprinsessa – Skjebnetid blir innkjøpt. Kjøpet innebærer 1860 papirbøker og 70 e-boklisenser. 214.500 kroner går til Davvi Girji, mens Saia Stueng får 149.000 i royalty. I slutten av februar mottok Biblioteksentralen papirboka, tre måneder senere er den endelig på vei til bibliotek over hele landet.

– Det betyr mye å bli verdsatt også økonomisk. Da kan jeg lettere ta meg råd til å bruke tid på neste bok, sier Stueng.

Etterlyser oversettere

Litteraturprofessor Kristin Ørjasæter skulle ønske at Hamburgerprinsessa – Skjebnetid hadde vunnet Nordisk råds litteraturpris.

– Den er et sterkt kunstverk som burde ha appell ut over det samiske samfunnet. Hvis boka hadde vunnet, ville den fått den oppmerksomheten den fortjener, tror hun.

NORLA, som arbeider for å promotere norsk litteratur i utlandet, hadde likevel ikke Skjebnetid blant sine anbefalte fokustitler.

– Det kan være at vi ble oppmerksomme på den for seint, sier seniorrådgiver Andrine Pollen.

De åtte titlene for barne- og ungdomslitteratur som velges hvert halvår, skal helst være så aktuelle som mulig. Det er vanskelig for de ansatte hos NORLA å vurdere og formidle samiske titler før de foreligger i norsk oversettelse. Først høsten 2024 begynte de aktivt å sikre innspill til fokustitler fra SÁLAS – Samisk forlegger- og avisforening. Historiens første samiske fokustittel for barn er bildeboka Sover du, Eanat? av Linda Trast Lillevik og Gustav Kvaal (Oađát go, Eanat?. Idut 2024).

Pollen etterlyser flere gode oversettere fra samisk til språk som engelsk eller tysk dersom større eksport skal bli mulig.

Egen samisk innkjøpsordning?

Saia Stueng er nå doktorgradsstipendiat ved Samisk høgskole og forsker på leserne sine. Hun ser nemlig på mottakelsen av samisk litteratur blant ungdom. Arbeidet med et tredje og siste bind om hamburgerprinsessa er så vidt i gang, men må vente til hun har fullført doktorgraden neste år.

Innen den tid kan en ny, samisk innkjøpsordning være på plass. Den er tenkt som et ledd i reparasjonsarbeidet etter Sannhets- og forsoningskommisjonens knusende rapport.

– Sametinget og Kulturrådet har sammen kommet til at Kulturrådet er best rusta til å drive en innkjøpsordning, sier Sigbjørn Skåden i kulturrådskollegiet.

15 millioner kroner er satt av til en samisk innkjøpsordning i Kulturdirektoratets budsjettinnspill for 2026. Avgjørelsen må vente på behandlingen av statsbudsjettet. Kommer ordningen på plass, vil Hamburgerprinseassa 3 bli vurdert av et innkjøpsutvalg med samiskspråklig kompetanse. Romanen vil kunne nå landets bibliotek på samme vilkår som den norskspråklige litteraturen.

Innkjøpte bøker vil vinne mye i utbredelse, men økonomisk vil særlig de samiske bildebokforfatterne tjene lite på en omlegging. I den norske ordningen deler nemlig forfatteren royaltyen med illustratøren.

Men Sigbjørn Skåden forsikrer om at Kulturrådets intensjon ikke er å erstatte Sametingets bidrag til produksjonsstøtte. Den kan komme som et tillegg.

Kulturutvikling

Saia Stueng er mer opptatt av rettferdighet enn av penger.  Hun har uansett ingen ambisjon om å leve av forfatterskapet. Kjærligheten til samisk språk og kultur følges av en sterk ansvarsfølelse som krever at hun satser bredere.

– Jeg vil gi fortellingenes kraft videre, og samtidig lære opp flere i samisk språk og kultur, sier hun.

Så langt har hun engasjert seg som politiker, journalist, lærer og litteraturforsker.

– Jeg lever med og i den samiske litteraturen, mer enn jeg lever av den, sier hun.

Periskop informerer: Vår fagredaktør for litteratur er i likhet med Ánne Márjá Guttorm Graven oppdragstaker i anmelderredaksjonen i NRK. De har ikke møttes eller hatt kontakt i forbindelse med engasjementet i NRK.