– En utforskning av hvordan samarbeid og samskaping i museet kan se ut

For tiden har vi en utstilling som heter Kaoskammeret på MUNCH. Her har kostymedesigner og kunstner Fredrik Floen laget en omsluttende installasjon hvor barn kan leke med store amorfe tekstilobjekter. Lyd, lys og arkitektur skaper et skiftende landskap hvor leken får utfolde seg. Kaoskammeret er del av Kom tenk med oss!– en serie kunstutstillinger med barn. Meera Manjit Kaur, skribent i Periskop, spurte i sin anmeldelse hvorfor den heter Kom tenk med oss!. Dette vil vi gjerne svare på.  

Med seriens tittel ønsker vi å kommunisere målene for serien. Kom er en invitasjon til noen utenfor museet; vi ønsker å ta med eksterne stemmer inn. Tenk markerer at dette er et sted for forskning hvor nye teorier kan oppstå. Med viser til et deltakende aspekt hvor oss signaliserer flere involverte – det er et samarbeid. Kom Tenk Med Oss! er med andre ord et forskningsprosjekt hvor museet sammen med kunstnere vil øke forståelsen for hvordan en kunstutstilling med barn kan se ut. 

Hvordan ser «med» ut? 

I arbeidet med denne serien har vi tatt utgangspunkt i tre hypoteser. For det første tror vi det er verdifullt for barn å få en invitasjon til det vi kaller «intuitiv deltakelse». For at barn skal kunne delta intuitivt har vi søkt å aktivere barnas egne erfaringer, sin iboende kompetanse og intuisjon i møte med kunstverket. Vår andre hypotese er at utstillinger som utvikles i tett samarbeid med barn og kunstner vil øke kvaliteten på den «intuitive deltakelsen» vi ønsker å by på. Sist, men ikke minst, tror vi det har en verdi å vise barnepublikummet et annerledes museumsrom, hvor tradisjonelle normer og regler ikke gjelder, og barn kan ta eierskap og ha medbestemmelsesmakt.  

Sammen med invitert kunstner undersøker vi disse hypotesene gjennom «praksis som forskning» (practice as research). En type forskning hvor kunnskap skapes gjennom å gjøre, og hvor vi stiller spørsmål fremfor ferdigdefinerte målsetninger. 

Lærdommer og innsikt så langt 

Kaoskammeret er andre utstilling i Kom tenk med oss!. Hjernelabyrinten (Jennie Bringaker, 2022) var den første, og neste prosjekt kommer i 2024. Allerede midtveis i serien ser vi at vi har lært mye. Vi oppdaget tidlig at det er behov for å utvikle ny metodikk for innsiktsarbeid og forskning på barn i museet. Barn kan ikke reduseres til «uferdige voksne», hvor vi bruker forenklede metoder utviklet for innsikt fra et voksent publikum. Vi har også erfart at om barn får velge selv, møter de helst kunst i en gruppe, gjennom sosiale situasjoner. Barn skiller heller ikke mellom utstillinger og de forskjellige områdene i museet i samme grad som andre publikumsgrupper. Deres kunstopplevelse er en sammenblanding av rulletrapper, utsikt og kunstverk. Det er stemningen og opplevelsen av gjestfrihet som sitter igjen.

Barn er heller ikke bare barn. De er en kompleks og mangefasettert gruppe, som mennesker flest, med vidt forskjellige behov. Det vi likevel har merket oss, er at muligheten til «intuitiv deltakelse» og lek er noe alle opplever som verdifullt og selvtillitsbyggende. I den anledning fungerer utstillingsrommet som en slags formidler. Dette er et konsept som er godt utforsket i pedagogikken, og som vi i Kom tenk med oss! ønsker å utforske effekten av.

Forskning og formidling

Formidlingsfagets kjerne er møtet mellom publikum og kunst. Derfor har også formidlingsfagets styrke alltid vært de umiddelbare og praksisnære erfaringene som formidlere tilegner seg i møte med publikum. Vi mener at dette på ingen måte undervurderes! Men på små og store institusjoner rundt omkring i landet er det fagfolk med uvurderlig kompetanse, som mest sannsynlig ikke har nok tid til å forske på arbeidet de gjør. Med Kom tenk med oss! ønsker vi å synliggjøre verdien av å sette av tid og ressurser til å bedrive systematisk og langsiktig forskning på formidling. Og i den forbindelse ønsker vi også å invitere et bredere formidlingsfelt til å tenke sammen med oss rundt disse spørsmålene.

I et seminar til høsten vil vi presentere foreløpige funn, dele våre erfaringer og åpne opp for en samtale om hva metodikk i vårt felt kan være.