Barnehager og bibliotek skaper lesekultur

Onsdag denne uken starter konferansen «Sammen om lesekultur 2025» ved Trøndelag fylkesbibliotek. Det er andre gang denne konferansen arrangeres. Våren 2024 var første gang barnehager og bibliotek fikk en slik felles, landsdekkende møteplass, og årets konferanse ble raskt fulltegnet.

Vi som står bak konferansen er Vestland fylkeskommune – bibliotekutvikling, Dronning Mauds minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og Trøndelag fylkesbibliotek. Da regjeringens leselyststrategi 2024-2030 kom, opplevde vi som arrangører at vi hadde truffet blink. Dette arbeidet var vi allerede i gang med! Jeg lar dette stå som bakteppe når jeg skal drøfte hvordan leselyststrategien skal kunne gå fra å være en politisk ambisjon til å skape varig kultur for lesing.

Lyspunkter i bibliotekstatistikken

Hovedmålene for leselyststrategien er at alle barn og unge skal få «gode leseferdigheter som grunnlag for glede, mestring, livslang læring og deltakelse i arbeids- og samfunnslivet» og «gode leseopplevelser gjennom et mangfoldig litteraturtilbud og god litteraturformidling» (Regjeringen, 2024).

Bakgrunnen er dystre resultater i de siste årenes undersøkelser av norske elevers lesekompetanse, og at det brukes mindre tid til høytlesning for de yngste barna, både hjemme og i barnehagen. Nedgangen i lesekompetanse og lesetid knyttes til stadig økende skjermbruk og digitale aktiviteter blant både voksne og barn.

Det er imidlertid grunn til å minne om lyspunkt som viser seg i bibliotekstatistikken: Pilen er oppadgående i mange bibliotek når det gjelder utlån, særlig til barn og unge (Borgmo, 2025). Det er et tankekors at bibliotekstatistikken ikke brukes som kunnskapsgrunnlag i leselyststrategien.

Dempe eller skape skiller?

Leselyststrategiens målgruppe er alle barn og unge opp til 19 år, og indirekte foreldre og andre nære kontaktpersoner. Den handler blant annet om hvordan lesingen kan virke samlende, uavhengig av hva som leses. Vi kan tolke strategien som et ønske om at vi skal kjennetegnes som et lesende folk, noe som kan gi bedre livskvalitet og mestring for hver enkelt av oss: «Vi får bedre forutsetninger for å forstå oss selv, andre og verden rundt oss. Vi uttrykker oss klarere og utvikler sterkere kritisk sans». Lesing tillegges stor samfunnsmessig betydning: «… en befolkning med gode lesere [er] viktig for samfunnet og demokratiet» (Regjeringen, 2024).

Leselyststrategiens målsetting er interessant i lys av Pierre Bourdieu sine sosiologiske teorier. Her går jeg bare inn på en liten flik av hans store bidrag til forståelsen av hvordan kulturell og sosial kapital utvikles, hvordan kunst og kultur både kan virke samlende og splittende, og hvordan makt og strukturer virker i kulturfeltet. Gjennom sin forskning kom Bourdieu fram til at evnen til å sette pris på kunst – og i dette tilfellet litteratur – er nært forbundet med hva en har lært, og hvilken kultur eller fellesskap en er sosialisert inn i. Bourdieu snakker om klassetilknytning, jeg synes det gir mer mening å bruke begrep som kulturell eller sosial tilknytning i dagens samfunn.

Bourdieu skriver om hvordan kulturuttrykk, blant annet litteratur, kan forstås som et resultat av sosial organisering, men at det også bidrar til å skape samfunn. Når han knytter kulturfeltet til offentlig styring, forstår jeg det slik at han tar utgangspunkt i at kultur er identitetsskapende, og kan bidra til fellesskap. Dette er mekanismer som i verste fall kan utnyttes i totalitære regimer, men da ved sterk begrensing av hva den enkelte får tilgang til. Dette står i stor kontrast til et demokratisk land som Norge hvor den frie tanke settes høyt. Det er åpenbart at leselyststrategien har til hensikt å gi barn og unge et mer likt utgangpunkt for å bli gode lesere, med mulighet til å velge i et stort mangfold av bøker, slik at alle skal få muligheten til å oppleve at litteratur kan være relevant i eget liv.

Minske gapet

Når det legges opp til at alle barn skal få et rikt litteraturtilbud i barnehager og skoler, så kan ulikheter i sosial og kulturell kapital dempes. Den enkelte kan få oppleve å få styrket sin identitet og trygghet til å ta plass i samfunnet. Slik kan vi se for oss at det demmes opp for muligheten til at kulturfeltet bidrar til å skape skiller i stedet for å dempe dem. Pierre Bourdieu har forsket på hvordan kultur både kan være splittende og samlende. I boka Understanding Bourdieu pekes det på motsetningen mellom at kulturfeltet kan bidra til sosial ulikhet, og samtidig kan bidra til å skape felles symboler om hvem vi er som samfunn eller nasjon (Webb & Schirato, 2002, s. 256).​

Regjeringen tar altså et initiativ til å minske gapet mellom nedslående forskningsresultater om lesing og strategiens mål. Målsettingen er tydelig, og i lys av Bourdieu kan vi også forstå strategien som et initiativ for å dempe sosiale og kulturelle skiller i samfunnet vårt. Det som er mindre tydelig, er hvordan ressursene som settes inn i satsinga skal kunne gi varige endringer.

Hvilke grep trenger vi?

Lokale aktører som folkebibliotek og skolebibliotek vil sammen med skoler og barnehager være helt sentrale for å nå målgruppa i leselyststrategien – og for at en på lengre sikt skal kunne lykkes med å utvikle varig lesekultur og kunne snu trenden med stadig dårligere lesekompetanse. Det er et paradoks at varig styrking av disse aktørene ikke er en del av strategien. Regjeringen lar kommunalt ansvar være kommunalt ansvar, og strategi-midlene utbetales via statlige ordninger og mottakere av statstilskudd. Mitt inntrykk er at de som tar til orde for øremerking av midler til kommunale oppgaver i liten grad blir lyttet til.

Riktignok kommer prosjektmidler og styrking av Kulturrådets innkjøpsordninger folke- og skolebibliotek til gode, men faste stillingsressurser til økt formidlingsarbeid, midler til bokinnkjøp og tid til kompetanseheving er utfordrende mange steder. Årsakene er svært ulike lokale prioriteringer og stram kommuneøkonomi. En dobling av kulturfondsett med barne- og ungdomsbøker er et grep vi kan ønske oss for å sikre flere bøker i alle kommunene. En innkjøpsordning for pekebøker er et annet. I dag er pekebøker som litteraturform undervurdert og underprioritert. Dette ble påpekt av forfatter og illustratør Kari Stai ved avslutningen av fjorårets utgave av konferansen «Sammen om lesekultur».

Liten verdsetting av lokale aktører

Aktørene som er aktuelle i gjennomføringen av leselyststrategien representerer ulike felt innen kultur og utdanning, og befinner seg på ulike nivå i hierarkiet av beslutningstakere. Det som binder aktørene sammen, er engasjement og oppgaver knyttet til lesing og litteratur. Det som kan komme til å skille dem, er tilgangen til ressurser. Særlig de lokale aktørene opplever liten grad av reell verdsetting.

Folkebibliotek melder ofte om at de stiller svakt i lokale budsjettprosesser, selv om de har lovpålagte oppgaver og bidrar til å bygge demokrati og lokalsamfunn. Mange skoler har knapt en budsjettpost for skolebibliotek. Kan det være håp om at det endrer seg med den nye forskriften til opplæringsloven som sier at skolebibliotekene «skal bidra til å utvikle språkferdigheitene, leseferdigheitene og evna til å tenke kritisk hos elevane, og til å jamne ut sosiale forskjellar»? (Opplæringsforskrifta, 2024, §11-2)

Manglende satsing på varige, lokale løsninger for leseaktiviteter og litteraturformidling kan bli en barriere for å oppnå målene om å nå alle barn og unge i leselyststrategien.

Bygger på eksisterende ordninger

Når vi ser nærmere på hva midlene går til, så handler det om styrking av eksisterende ordninger innen skolebibliotekutvikling, Den kulturelle skolesekken, litteraturformidling og innkjøpsordningen med blant annet litteratur på minoritetsspråk.

Noe av det som kanskje representerer noe nytt, er intensjonen om å se de ulike ordningene i sammenheng. Strategien er dessuten en oppfordring til hele samfunnet: «Skal vi lykkes med et felles løft for lesing for barn og unge, vil det kreve engasjement over tid fra foreldre, foresatte, barnehager, skoler, bibliotek, barnehageeiere, skoleeiere, politikere og andre aktører» (Regjeringen, 2024).

Men hvordan skal mobiliseringen foregå? Hvem kommer til å holde tak i leselyststrategien lokalt og ta initiativ til eventuell prioritering eller omfordeling av midler for å bidra i den retning som strategien peker mot?

Bibliotekene er sentrale

Utvidet nasjonal bibliotekstrategi 2020-2025 og Leselyststrategien 2024-2030 er for bibliotekfeltet to strategier som griper inn i hverandre. Aktiv formidling har vært et hovedgrep i Nasjonalbibliotekets gjennomføring av bibliotekstrategien. Leseaktiviteter og litteraturformidling i samarbeid med skoler og barnehager har vært tema for mange av de lokale prosjektene. Lesekampanjen Sommerles mobiliserer unge lesere over hele landet, og tas med inn i leselyststrategien. Det samme gjelder Tøyveskebiblioteket, et samarbeid mellom barnehager, folkebibliotek og fylkesbibliotek. Fylkesbibliotekene i Vestfold og Telemark utviklet og spredte Sommerles til hele landet. Nordland fylkesbibliotek står bak idéen om Tøyveskebiblioteket, støttet av Kulturrådet og spredt til de andre fylkene gjennom prosjektet FiF; Formidlingskompetanse i folkebibliotek 2021-25.

Folkebibliotekene bidrar altså med tilgang på et mangfold av litteratur, aktiviteter, arrangement, formidlingskompetanse og lesemiljø.

Litteratur som praktisk aktivitet

Fylkesbibliotekene har gjennom FiF-prosjektet utviklet og fremmet kompetanseopplegg som gjelder formidling spesielt, og som kan være av særlig betydning når leselyststrategien skal gjennomføres. Et eksempel er Lesersørvis til barn, hvor hensikten er å finne rett bok til rett barn basert på samtaler om hva de er interessert i og hva de har lest før.

FiF-satsinga innen lesefellesskap kan tilpasses i ulike sammenhenger. Shared Reading med ungdom er et godt eksempel. Barn og unge kan selv være med og skape litterære opplevelser. Slik blir det tydelig at litteraturtiltak og lesing også kan forstås som praktisk aktivitet, og kan knyttes både til leselyststrategien og stortingsmeldingen om en mer praktisk skole (Meld. St. 34 (2023-2024).

Læringsressursen «Leselyst med dei minste – saman om lesekultur» er utviklet i FiF og består av leksjoner om lesingens betydning for de aller yngste i leselyststrategien, og kan tas i bruk om personalressursene strekker til. Konferansen «Sammen om lesekultur» har sitt utspring fra denne kompetansesatsinga.

Leselyststrategiens dilemma

Tre dilemmaer kommer til syne i min drøfting av hvordan leselyststrategien skal kunne gå fra å være en politisk ambisjon til å skape varig kultur for lesing:

1. Folke- og skolebibliotekene har potensial til å jobbe med aktiv formidling på mange måter for å nå barn og unge, både grupper og enkeltindivid i barnehager, skoler og bibliotek. Svak kommuneøkonomi og manglende lokale prioriteringer gjør imidlertid innsats for utvikling av varig lesekultur vanskelig.
2. Pengestrømmen til arbeidet med lesing og litteraturformidling går via statlige institusjoner og virksomheter med finansiering over statsbudsjettet. Aktørene som jobber nærmest målgruppa – bibliotekarer, lærere og barnehageansatte – har bare tilgang til prosjektmidlene som lyses ut, og begrenset mulighet til å bygge varig lesekultur.
3. Leselyststrategien setter som mål å bygge en samlende lesekultur i landet vårt. Det er i sterk kontrast til forskningsresultatene som danner bakgrunnen for strategien. Greier vi å bygge beredskap for å unngå at den gode intensjonen splitter i stedet for å samle, jfr. Bourdieu sine beskrivelser av kulturen som både splittende og samlende?

Taktskifte

Det vil kreves et betydelig taktskifte om leselyststrategien skal lykkes. Ser vi tilbake på tidligere nasjonale satsinger som «Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003-2007» og «Program for skolebibliotek» (2009-2012), så er det dessverre ingen grunn til optimisme. Satsingene førte ikke til et varig og landsdekkende løft for det lokale arbeidet med lesing og litterære opplevelser. Da er det mer inspirasjon å hente fra Sverige: Fra og med 2026 bevilger den svenske regjeringa 423 millioner SEK per år for å sikre at alle elever skal få betjent skolebibliotek på sin skole (Hageberg, 2023).

Kan litteratursosiologisk forskning i tillegg til leseforskning bidra til å styrke vår kunnskap om hva som skjer gjennom strategiperioden? Jeg tenker det kan være aktuelt med problematisering rundt lesekultur og i hvilken grad alle barn og unge nås. Pierre Bourdieu sine begreper om kulturell og sosial kapital er relevante for å belyse både leselyststrategien i seg selv og hvordan den virker. I tillegg trenger vi oppmerksomhet om mulighetsrommet som bibliotekenes litteraturformidling representer.

Arbeidet med konferansen «Sammen om lesekultur» for barnehager og bibliotek er en del av dette arbeidet. Men konferansen dekker bare en liten del av et stort behov for å løfte boka og lesingen som aktivitet sammen med barn og unge.

Periskop informerer: Denne artikkelen bygger på at studentarbeid i masteremnet om litteratursosiologi ved Oslo Met. Innholdet står for forfatterens egen regning.

Kildeliste finner du etter annonsene.

Litteraturliste

Bibliotekutvikling. (2024, 12. november). Formidlingskompetanse i folkebibliotek (FiF).https://bibliotekutvikling.no/formidlingskompetanse/

Borgmo, J. S. (2025, 19. januar). Utlånsrekord: – Det ser kult ut å lese. NRK. https://www.nrk.no/ostfold/utlan-av-boker-stiger_-stor-lesetrend-i-landet-1.17208764

Hageberg, A. O. (2023, 15. september). Sverige: Alle elever skal få betjent skolebibliotek. Bok og bibliotek. https://www.bokogbibliotek.no/aktuelt/sverige-alle-elever-skal-fa-betjent-skolebibliotek/189270

Meld. St. 34 (2023-2024). En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20232024/id3052898/

Opplæringsforskrifta. (2024). Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (FOR-2024-06-03-900). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2024-06-03-900/§11-2

Regjeringen. (2024, 29 mai). Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024-2030.https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/sammen-om-lesing.-leselyststrategien-2024-2030/id3040859/

Regjeringen. (2024, 29. september). Utvidet nasjonal bibliotekstrategi – ut 2025: Rom for demokrati og dannelse.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/utvidet-nasjonal-bibliotekstrategi-ut-2025-rom-for-demokrati-og-dannelse/id2995881/

Stai, Kari (2024, 3. oktober). Å ta barnebøker på alvor er å ta barn på alvor. Syn og segn.https://www.synogsegn.no/2024/a-ta-barneboker-pa-alvor-er-a-ta-barn-pa-alvor/

Webb, J., & Schirato, T. (2002). Understanding Bourdieu. London: Sage Publications.