Høstens debutanter: Medfølende om graviditet og livets store valg

Dette forandrer alt er Ingvild Hegge Eriksens debutroman. Boka gir innsikt i perspektivet til begge parter i en graviditet, og åpner opp for spørsmål om hvem som bør mene noe om hva og hvordan. Det er en historie om å bry seg om hva andre mener, men ta egne valg. Forfatteren får leseren raskt med på spenningen og gir ungdom rom til å utforske egne følelser og holdninger. Men karakterene i boka er det ikke så lett å få tak på.

En vil bli, en vil dra

Solveig og Tarjei bor i en trøndersk bygd og har vært kjærester i tre år. Nå går de siste året på videregående, og drømmene deres spriker. Tarjei vil ut i verden og begynne på folkehøgskole. Solveig er mer usikker på hva hun skal, og lurer på om hun er sprø «som bare vil dø av tanken på å flytte». Solveig tror ikke det vil fungere med avstandsforhold, og velger å gjøre det slutt. Men to måneder senere, rett før russetida starter, oppdager hun at hun er gravid. Hvordan skal hun fortelle det til Tarjei?

I starten av boka er det dette spørsmålet hun bruker mest hjernekapasitet på, mer enn på spørsmålet om hva hun selv vil.

På første side maner Eriksen frem en varme og fortrolighet mellom Solveig og Tarjei. Vi følger dem på innsiden av teltduken, der Solveig har planlagt å gjøre det slutt. Tarjei har funnet frem to turkopper fra sekken. Solveig observerer at «Den ene har navnet til pappa på seg» og hun «må smile av tanken på at han vært hjemme i skapet hos mamma».  Å legge denne varmen i bunn er et godt grep som holder på leserens engasjement gjennom historien når vi senere blir vitne til sinne, løgner og flere ufinheter mellom dem. Hvordan kommer de til å forholde seg til hverandre? Jeg opplever dette som en like viktig, om ikke enda viktigere spenning, enn om Solveig kommer til å gå videre med graviditeten eller velge abort.

Antagelser og hemmeligheter

Romanen veksler mellom Solveig og Tarjeis perspektiver, og begge deres historier er fortalt i førsteperson. Dette bidrar ikke bare til et godt tempo, men også en solid spenning gjennom hele romanen. Det gir nemlig leseren anledning til å se at Solveig og Tarjei har mange antagelser om hva den andre mener, som ikke stemmer. Tarjei tror Solveig ikke bryr seg om hva han tenker, men det vet leseren at hun i høyeste grad gjør.

Og ikke nok med det, de holder også ting skjult for hverandre. Tarjei har gryende følelser for Solveigs bestevenninne Jenny, og relasjonen mellom ham og Jenny utvikler seg gjennom boka uten at Solveig vet om det. Spenninga blir videre forsterket av at Jenny spiller en slags dobbeltrolle og forsøker å støtte begge to.

På kort tid er det mye som står på spill. I løpet av få sider dukker det opp mange spørsmål som leseren vil finne ut av. Eriksen har et godt grep om kompleksiteten og kaoset i situasjonen, og får på imponerende vis frem hvordan alle de ulike spørsmålene har innvirkning på hverandre. Dette, i kombinasjon med et lettlest språk, gjør det fristende å bla om hele veien.

Alvor og letthet om hverandre

Det er ikke en lett jobb å finne en god balansegang mellom alvor og håp når man går inn i en tematikk som kan være så sårbar for målgruppen. Blir det for lett, kan det virke virkelighetsfjernt og som om man ikke tar følelsene på alvor. Men i motsatt ende risikerer man å bidra til unødig frykt og press i noe som allerede er vanskelig. Og når jeg først ser omslaget, lurer jeg på om denne boka kan komme i skade for å gjøre det?

Omslaget gir inntrykk av at boka er eksistensiell og alvorstung. Foruten den dramatiske tittelen, som i seg selv kommuniserer at dette er en stor omveltning man ikke skal ta lett på, viser omslaget et gjennomsiktig bilde av en ung jente. Holder hun på å viskes vekk, miste seg selv? På baksiden selges historien inn som to unge mennesker som «må ta livets største valg».

Men stemningen er lettere enn omslaget legger opp til, og Eriksen mestrer balansegangen godt. Et artig grep er at Solveig selv er prevensjonssjef i russestyret, og det får frem at graviditet absolutt kan skje selv om man er bevisst på farene. Og selv om Solveig og Tarjei opplever dyp frustrasjon, sinne og forvirring knyttet til graviditeten, skaper Eriksen en følelse av at begge utfall er mulig å leve med. Boka følger på den måten ungdomsbøkers norm om at selv når livet føles veldig tungt, finnes det håp og løsninger.

Hvem er egentlig karakterene?

Dette er uten tvil en bok med spenninger som driver leseren fremover. I mer litterær forstand er ikke boka like spennende. Den inneholder vellykkede litterære grep, men jeg sitter igjen med et ønske om at den gjorde noe mer. Aller mest savner jeg å få en dypere forståelse for karakterene. Når relasjonene mellom dem er så viktig for spenningen, synes jeg det er synd at vi ikke får noe særlig hjelp fra forfatteren til å bli ordentlig kjent med dem.

Jeg savner noen språklige detaljer som kan hjelpe meg å danne et bedre bilde av dem. Jeg lurer på hvem de er utenom romanens konfliktpunkter. Jeg skulle gjerne sett hvordan de oppfører seg i andre situasjoner og relasjoner. Hva er viktig for dem, og hva driver dem? Hva er deres særegenheter? Hvorfor ble Solveig og Tarjei egentlig sammen i utgangspunktet? Og hvorfor er Solveig og Jenny bestevenner? Hva ligger bak Solveigs sterke tilknytning til bygda?

Noen ganger glemmer jeg om det er Solveig eller Tarjeis perspektiv jeg leser fra. Det er en språklig likhet i måten de forholder seg til verden på. Det hjelper å få se Tarjeis dialekt og skrivemåte i meldingene han sender, men det hadde vært interessant om distinksjonen kom tydeligere frem ellers også. Jeg skulle ønske leseren oftere fikk innblikk i hva som vekker følelsene til live hos dem, heller enn å bli direkte fortalt når de føler seg sint eller lykkelig.

Jeg liker at det refereres til mange trønderske sangtekster, men noen flere detaljer om bygda kunne også hjulpet. Boka treffer, men om vi fikk et mer levende bilde av karakterene og miljøet de er i, kunne den etterlatt et betydelig dypere inntrykk.

Lite vokseninnblanding

Noe av det mest interessante i boka, er måten ungdommene tar plass på. Foreldrekarakterene har noen små kommentarer som hinter til hva de mener, men for det meste spiller de voksne nokså tilbaketrukne roller i romanen. Foreldrene på begge sider får vite om graviditeten raskt, og selv om de bidrar til at vi kan skjønne hvor Solveig og Tarjeis holdninger kommer fra, virker verken Solveig eller Tarjei å legge noe stor vekt på deres meninger. I den grad de voksne er involvert kommuniserer de stort sett «Dette går bra» og «Dette finner dere ut av».

På en side kan det virke noe urealistisk å forholde seg til de voksne i såpass liten grad. Men på en annen side er det befriende å se et eksempel på hvordan man kan navigere disse valgene, som er vanskelige nok i seg selv, uten enda mer eksternt press. Effekten er at historien får handle mer om hva de unge selv vil. Unge lesere får da mer rom til å utforske egne følelser og reflektere rundt hva de ville gjort i en lignende situasjon, om de voksne rundt dem ikke mente så mye.

Hvem har rett til å mene hva?

Eriksen er også presis i timingen, og porsjonerer ut ulike perspektiver på en effektiv måte. Selv om boka for det meste er individorientert og konsentrerer seg om karakterenes følelser og ønsker, trer samfunnsdiskurser rundt hvem sin mening som har noe å si i abortspørsmål inn på et svært godt tidspunkt. Litt over halvveis ut i boka går Solveig gjennom Tarjei sin google-logg, og ser hva han har lest om graviditet og abort på ung.no.

Og det vi får lese der, samtidig som Solveig, treffer hardt. For det som kommer frem, virker det nemlig ikke som at Tarjei har tatt inn over seg: Om jenta velger å beholde barnet, blir han far enten han vil det eller ikke. Og det gjør at Solveig må tenke nytt om situasjonen. Har hun kanskje vært for lite opptatt av hva hun selv vil?

Eriksen greier med dette å levere et moralsk poeng uten at det virker fordømmende, kjipt og ovenfra-og-ned. Det er effektivt å introdusere denne dimensjonen først etter at leseren har fått rom til å sette seg inn i både Solveig og Tarjeis følelser, og gjøre seg opp sine egne meninger.

Anmeldelsen fortsetter etter annonsene.

Forandrer dette alt?

Dette forandrer alt er først og fremst en bok om stå for egne valg. Hva gjør man når man vil noe annet enn alle andre? Hvordan skal man forholde seg til de menneskene man er vant med å omgås? Hvilke hensyn skal veies tyngst? Når Solveig oppdager at hun er gravid, forsterker det spørsmål og spenninger som allerede ligger der; spørsmål og spenninger som de fleste ungdom må forholde seg til på et tidspunkt. Ingvild Hegge Eriksen er medfølende med de unge leserne og de ulike situasjonene de kan stå i, og har etter min mening lykkes på de viktigste punktene: skape gjenkjennelse, spenning og rom for refleksjon for ungdomsleserne.