Mer videreutdanning i estetiske fag – men linjer legges ned

Det startet med Hurdalsærklæringen, hvor den sittende regjeringen hevdet at de skulle «Sikre at alle elevar i ungdomsskulen får tilbod om å velje arbeidslivsfag og minst eitt praktisk retta valfag, og gi elevar moglegheit til å velje fleire praktiske og estetiske fag».

For å undervise i estetiske fag må det kompetanse til. Fra 1. februar kan nå lærere og ledere i barnehage og skole søke om videreutdanning i estetiske fag på 1000 plasser; 400 flere enn i 2024. Satsningen er en stor og viktig økning for kunst- og kulturfagene i skolen. Flere lærere får nå muligheten til å styrke sin kompetanse innen musikk, dans, drama, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse. Videreutdanningen er en del av Utdanningsdirektoratets satsing på kompetanseheving for lærere og ledere i barnehage og skole.

Så langt, så bra. MEN: Trenden høsten 2024 viste derimot at i mange av landets fylker og kommuner kom det forslag til kutt i praktisk-estetiske fag på videregående skoler. Hvor er kontinuiteten i et læringsløp? Hvor skal da elevene få utvikle sine kreative talenter og ikke minst interesser – når studiespesialisering ikke er for alle etter grunnskolen og ungdomsskolen som Regjeringen vektlegger? Periskop fikk svar fra Kunnskapsdepartementet og statssekretær Sindre Lysø (Ap). Kort fortalt er fokuset grunnskolen, lærerplasser i estetiske fag og utstyr.

Lovnad og handling

Periskop har den siste tiden satt fokus på at flere estetiske linjer og fag legges ned på videregående skoler. Denne trenden harmoniserer ikke med en trend om satsning på nettopp estetiske fag. Kan dere kommentere det som skjer her og hvorfor?

– Regjeringen er opptatt av praktisk-estetiske fag og ønsker å løfte dette i norsk skole. Det har vi lagt en plan for i ungdomsskolen. Når det gjelder tilbudsstruktur i videregående er det den enkelte fylkeskommune som tilpasser dette ut fra søkertall og lokale arbeidslivsbehov. De aller fleste fylkene vil ha relativt stor nedgang i elever fram mot 2040, og står derfor overfor krevende valg og prioriteringer når de skal beslutte fremtidens struktur og tilbud.

Samtidig har jeg stor forståelse for at ungdom, foreldre og andre engasjerer seg når linjer eller skoler legges ned. Det er vanskelige saker, særlig for elever, som kjenner på utrygghet fordi de kanskje må reise langt for å gå på skole.

Vi vet også at søkertallene til musikk, dans og drama gikk ned i 2024, etter to år med økning i søkertall. For andre år på rad er det nedgang i kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon.

Styrke grunnskolen

Hvor og hvordan skal da elevene få utvikle sine kreative talenter og ikke minst interesser – når studiespesialisering ikke er for alle?

– Regjeringen vil ha en mer praktisk skole hvor elevene lærer mer, blir mer motivert og trives bedre. Vi trenger en fellesskole hvor alle elever får en god grunnopplæring, men også blir stimulert til å bruke talentet og interessene sine i større grad. Barn og unge er ikke like.

Høsten 2024, la vi frem en stortingsmelding med en plan for det. Vi ønsker å styrke de praktisk-estetiske fagene i grunnskolen. Vi oppretter blant annet et nasjonalt program for en mer praktisk skole som skal bidra til mer utstyr, bedre lokaler og gi lærerne undervisningsopplegg og kompetanse som enkelt kan tas i bruk. Utstyr og lokaler kom det penger til allerede i statsbudsjettet for 2024, og denne satsingen fortsetter og utvides i år.

I tillegg er det viktig å sørge for at lærerne har kompetanse i å undervise i fagene, og derfor har vi styrket etter- og videreutdanningen for lærere innnen praktisk-estetiske fagene. Vi har nesten doblet antall lærere som fikk tilbud om videreutdanning i disse fagene, sammenlignet med de fire siste årene Høyre-regjeringen styrte. I 2025 har vi satt et mål som gjør at minst 1000 lærere kan få tilbud om slik videreutdanning.

Saken fortsetter under bildene

Gjelder kun ungdomsskolen

Har dere tall på antall elever/plasser og skoler som rammes? Hvordan kan Regjeringen møte dette?

– Under skoleåre 2023-24 ble det lagt ned fire offentlige videregående skoler og én privatskole. Det ble etablert to nye offentlige skoler og to nye privatskoler. Antall nedleggelser var litt lavere enn gjennomsnittet for de siste 12 årene. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å drive de videregående skolene på en god måte. Samtidig vet vi at flere kommuner og fylkeskommuner står i en krevende økonomisk situasjon, med økte kostnader på flere tjenesteområder. Det tar regjeringen på alvor, og derfor økte vi bevilgningene til kommunene og fylkeskommunene med 5 milliarder kroner i 2024, og med til sammen 13 milliarder kroner i 2025.

Hurdalsærklæringen, hvor den sittende regjeringen hevdet at de «Sikre at alle elevar i ungdomsskulen får tilbod om å velje arbeidslivsfag og minst eitt praktisk retta valfag, og gi elevar moglegheit til å velje fleire praktiske og estetiske fag». Vi ser noe helt annet foregå nå. Hva tenker dere om dette?

– Jeg vil presisere at dette plattformpunktet handler om ungdomstrinnet. Regjeringen har fulgt opp dette punktet gjennom mange ulike tiltak som vi fremmet i stortingsmelding 34 En mer praktisk skole — Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Et av tiltakene i meldingen er å gjøre det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk på ungdomstrinnet, og innføre praktiske valgfag på mellomtrinnet. Dette skal utredes av Utdanningsdirektoratet og forslagene skal sendes på høring.

Hvor viktig er de estetiske fagene for skolen?

– De praktiske og estetiske fagene er veldig viktige. Dette er fag som forbereder elevene på et hverdags- og arbeidsliv som stiller krav til kreativitet, innovasjon og praktiske ferdigheter. Skal elevene våre lære mer og bedre i alle fag, må vi også få opp motivasjonen. Det gjør vi ved å legge til rette for at skolene kan ha mer praktisk og variert undervisning i alle fag. Dette er noe både elevene og lærerne har etterspurt,