«Kjendiscrush»: Slukebok for romantisk anlagt ungdom

Karoline er 14 år, og det er sommer. Meningene er sterke og hormonene flyter, men hjemme får hun sjelden siste ordet. For eksempel når familien skal bestemme hvor de skal dra på sommerferie. Egentlig har hun og Emma planlagt å være alene på hytta til Emma, men får ikke lov. I stedet må hun til Hersjøen camping for å tilbringe ferien med bestemor. Det er så føkkings urettferdig, konstaterer hun.

Campingferien starter dårlig. Karoline er omgitt av regn, svakt wifi og gamlinger. Likevel tar det ikke lang tid før Herlige Hersjøen er akkurat så herlig som velkomstskiltet lover. Først dukker Norah opp, så kommer godværet. Og så: Mathias. Han er kul, kjekk, gøy å være med, og det virker som han liker henne. De tre blir gode venner og henger hele tiden. Men hva er greia med den sommerjobben i Oslo Mathias ikke vil snakke om?

Tenåringsskalaen

Som fjortenåring befinner Karoline seg i skjæringspunktet mellom barn og voksen. I samme tidsrom oppstår det ofte et skille mellom tenåringer. Karoline har ikke vært så opptatt av gutter, men det har Emma. Hun har i tillegg klint masse. Venninnen fremstår som mer erfaren, mer tenåring enn barn. De tilbringer sommeren fra hverandre, og små drypp fra Emmas side ymter frempå at hun stadig ligger foran Karoline på tenåringsskalaen.

For Karoline rokker dette ved det bunnsolide vennskapet, hun vet ikke lenger hvor hun har Emma, om de i det hele tatt vil ha noe til felles når sommeren er slutt. Hun klarer heller ikke snakke med Emma om det hun opplever på Hersjøen, og dette som utvider gapet mellom dem. Kristoffersen setter ord på noe mange opplever i denne alderen, å ikke vite om vennskapet tåler vekst og utvikling. Å se Karolines tvil er fint. Det er som er enda finere, er å se at hun lærer at vennskap kan være elastiske – at forholdet til Emma tåler at de er ulike og utvikler seg i ulikt tempo.

Naivt sexfravær

Kjendiscrush er feelgood-ferielektyre for ungdom. Selv om boka tar plass på en traust campingplass, er det bakt inn et hint av glamour. Boken maner frem en følelse av at «alt» kan skje på ferie, uavhengig av hvor du er. Kristoffersen slår et slag for norgesferie, og Hersjøen camping er inspirert av hennes egne sommerminner fra barndommen. Med komplikasjoner og utfordringer er handlingen en klassisk ferieromanse.

Fraværet av sex vil muligens være påtakelig for noen av leserne. Karakterene får være barn i den forstand at Karoline er opptatt av når hun får sitt første kyss, heller enn av sex. Å holde romantikk og sex separat fremstår som en bevisst avgjørelse fra Kristoffersen og forlaget. Den mest åpenbare grunnen er at karakterene er under den seksuelle lavalderen. Problemstillingen gjør seg derimot gjeldende fordi unge i dag er omgitt av seksualisert content rettet mot et stadige yngre publikum. Spørsmål om hvem som skal snakke med ungdom om sex, når det skal gjøres og hvordan man skal gå frem blir sittende i meg lenge etter jeg er ferdig med boken.

Som voksen leser er jeg enig i avgjørelsen, men er det naivt at sex ikke streifer Karolines tanker på noe tidspunkt? Er ikke tenåringer nysgjerrige, googler de ikke pinlige sexspørsmål lenger? Boka går glipp av en mulighet til å anerkjenne disse nye, spennende eller kanskje stressende seksuelle følelsene som en forlengelse av forelskelsen. Kjendiscrush holder seg på en ufarlig og friksjonsfri sti. Det oppleves korrekt, men noe urealistisk. Likevel er boka mer uskyldig enn naiv, og den byr riktignok på reelt alderstilpasset innhold som vil fenge mange lesere. Det kan for eksempel tenkes at det faktum at Karoline er ukysset gir en ekstra dimensjon for de yngste leserne.

Anmeldelsen fortsetter etter anbefalingene.

Tenåringsangst

Karoline er et overflødighetshorn av tenåringsangst, noe som vil være gjenkjennelig for ungdom. Følelsene løper løpsk i møte med Mathias. Kristoffersen tar sin hovedkarakter på alvor, og anerkjenner at Karolines forelskelse er altoppslukende. Særlig er kjærlighetssorgen godt skildret, uten at jeg skal røpe mer om den. Historien blir aldri mørk, og det kan argumenteres for at noen temaer glattes over. En skilsmisse nevnes i farten, men boken går raskt videre.

Kristoffersen dypper en forsiktig tå i det mangslungne temaet sosiale medier, men holder seg hovedsakelig innenfor rammene til snill fankultur. Det at ungdom har flere kontoer på Instagram, noe som gir mulighet til å holde andre utenfor, blir tatt opp, men ikke problematisert. Kanskje kan leserne sette pris på nettopp dette, en bok som ikke moraliserer rundt deres nettvaner?

Fankultur

Et interessant aspekt ved Kjendiscrush er dens forhold til kjendiser og sosiale medier. Tittelen på serien er Kjendiskjæreste. Boken utforsker fankultur og kjendiseri, og jeg antar det vil utdypes ytterligere i de neste bøkene. Det er underforstått at noen (les: Karoline) får en kjendiskjæreste, men i bok en er Mathias fremdeles en vanlig gutt. Kjendiscrush har dermed en annen, mindre opplagt betydning. Den henviser til hvordan unge bruker Instagram for å følge hverdagen til sine kjendisforelskelser, så vel som venner og familie. Alt på de separate kontoene, selvsagt.

Sosiale medier som Instagram gjør kjendiser tilgjengelige på en måte de ikke har vært før. Kjendisene er ikke lenger bare superstjerner â la Justin Bieber, de er også norske artister og influensere. Dette aspektet gjør boken til aktuell lesning for voksne. Kristoffersen har tidligere jobbet i apparatet rundt tvillingparet Marcus og Martinus og kan fankultur. Hun viser hvordan ungdom interagerer med kjendiser i dag. Å kunne følge med på stories, oppdateringer og til og med sende meldinger rett i innboksen minsker avstanden mellom fan og kjendis på en måte som kan være nyttig for voksne å være oppmerksomme på.

Anmeldelsen fortsetter etter annonsene.

Gen Z på bryggekanten

Førstepersonsfortelleren er fin inngang til Karolines indre liv. Tankene hennes svirrer omkring gutter, vennskap og sommerferie, med den dramatiske, lett kaotiske tilnærmingen som ofte kjennetegner unge i konfirmasjonsalder. Slik vil Karolines emosjonelle liv være gjenkjennelig. Ulempen med en jeg-forteller er at den krever et relativt konsekvent språk som er tilpasset fortelleren. I Kjendiscrush skurrer bruken av ord som «tilforlatelig» og beskrivelser av hvordan «det gamle stabbursbygget fungerte som resepsjon». Det samme gjelder snakk om «hektiske røde flekker i kinnene» for å beskrive rødming, selv om fjortenåringen er aldri så veslevoksen. Adjektiv som «smashing» lyder rart fra Gen Z, og blir en påminnelse om at boken er skrevet av en voksen. Halvveis ut i romanen finner Kristoffersen stort sett rytmen, og Karolines språk blir jevnere og mer troverdig.

Tenåringers hverdag, væremåte og digitale vaner kan fort virke fjernt for voksne. Det er kanskje derfor det er forfriskende at Kjendiscrush er relativt analog? Instagram, Snapchat og Twitter har riktignok en sentral rolle i historien, men her er også ungdom som kjeder seg, plukker markjordbær og sitter på brygga og prater. De snakker ansikt til ansikt, leser kroppsspråk og rødmer. Boka engasjerer meg og gjør meg nesten – nesten – nostalgisk for den første altoppslukende forelskelsen.

Kjendiscrush er første bok i trilogien Kjendiskjæreste av Kirsti Kristoffersen og passer godt til lesere i alderen 12-16 år. Bok nummer to og tre utgis allerede i sommer. De tette utgivelsene understreker at bøkenes handlingsforløp er tett knyttet sammen, men gir også en følelse av kynisk mediestrategi.

Heldigvis speiles ikke dette i bokens innhold.