Leserinnlegg: Farvel til skolebiblioteket?

Innleggsforfatterne står nevnt nederst i teksten.

Opplæringslovutvalget har lagt fram forslag til ny opplæringslov der de foreslår å fjerne begrepet skolebibliotek i loven, erstatte det med bibliotek og dermed gi kommunene større frihet til selv å finne lokale løsninger.

Skolebibliotek er et veletablert begrep i forskning og utdanning, nasjonalt og internasjonalt og er noe annet enn folkebibliotek. Begrepsskiftet er dermed mer enn språklig forkorting. Vi vet fra forskning at gode skolebibliotek bidrar vesentlig til elevenes læringsmiljø.

Det er derfor grunn til bekymring at utvalget nå foreslår å fjerne skolebibliotek fra loven. Vi mener forslaget svekker dagens lovverk og vil bidra til større forskjeller i kvalitet og tilgjengelighet på skolebibliotek for elevene. Utvalget synes å bygge vurderingen på et snevert kunnskapsgrunnlag om hva et skolebibliotek er.

Hjertet i skolen

Skolebiblioteket blir ofte omtalt som hjertet i skolen. Hjertemetaforen synliggjør at skolebiblioteket er en del av kjernevirksomheten i skolen. Skolebibliotekets oppgave er å støtte læring og undervisning. Der kan elevene utvikle fantasi og leselyst, de kan utforske tekster og få hjelp til å søke etter informasjon og tenke kritisk. Skolebiblioteket har en sentral funksjon i elevenes lese- og skriveutvikling og bidrar til demokrati og medborgerskap.

Utvalget argumenterer imidlertid for at det lokale folkebiblioteket vil være et godt alternativ dersom skolen ikke har eget bibliotek. Vi er enige i at det er viktig at elevene får et godt forhold til folkebiblioteket, men det kan ikke erstatte det læringsbidraget et integrert skolebibliotek gir.

Mange års forskning på skolebibliotek har vist at gode skolebibliotek påvirker elevenes læring. En svensk kunnskapsoppsummering fra 2017 viser til studier som dokumenterer at elevene presterte bedre der de hadde tilgang til skolebibliotek enn der de ikke hadde tilgang. Studiene viste også at de skolebibliotekene elevene hadde tilgang til, hadde visse kvaliteter. De var bemannet med utdannet skolebibliotekar, lærere og skolebibliotekarer samarbeidet med støtte fra skolens ledelse, og skolebiblioteket hadde et bredt utvalg ressurser. Disse perspektivene mangler helt i Opplæringslovutvalgets vurderinger.

Innlegget fortsetter under anbefalingene.

Framtidens skole

Det er lite framtidsrettet å fjerne begrepet skolebibliotek fra lovverket. Det åpner for økte forskjeller i skole-Norge og kan forsterke en uheldig utvikling der barn og unge leser mindre, slik siste PISA-undersøkelse viste, og der de ikke får den hjelpen de trenger for å orientere seg i et kaotisk informasjonssamfunn.

La oss derfor se til Sverige. Der har regjeringen satt ned et utvalg som skal undersøke hvordan en kan styrke skolebibliotekene og gi elevene et mer likeverdig tilbud. En slik satsing ønsker vi også for norske elever. I fagfornyelsen vil skolebiblioteket bli en viktig ressurs for å utvikle kritisk tenkning i en tid der dette er viktigere enn noen gang.

Et skolebibliotek bør derfor være hjertet i framtidens skole.

Innlegget er signert av

Ingeborg Eidsvåg Fredwall, universitetslektor skolebibliotekarutdanninga Universitetet i Agder

Cathrine Bergan, Skolebibliotekarforeningen i Norge

Idunn Bøyum, førstelektor bibliotekarutdanninga OsloMet

Mari Moen Holsve, nestleder Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

Ann Berit Hultin, generalsekretær Norsk Bibliotekforening

Heidi Kristin Olsen, førstelektor OsloMet

Vibeke Røgler, nestleder Foreningen !les

Åse Kristine Tveit, førsteamanuensis OsloMet

Linn Almén, Leser søker bok

Aksjon skolebibliotek