Nhu Diep: – Mangfold handler også om uttrykk

– Når jeg skal illustrere, tenker jeg først på uttrykk. Så tenker jeg på tematikk, hvis det er rom for det. Hvis det ikke står spesifikt i historien, trekker jeg med glede inn hvem som helst, forteller Nhu Diep.

Diep er illustratør og grafisk designer med vietnamesisk og norsk bakgrunn. Hun debuterte som bildebokforfatter med barnebøkene om lille Ting i 2010.

– Grunnen til at jeg jobber med illustrasjon av barnebøker, er at jeg savnet mangfold i barnelitteraturen da jeg selv debuterte. Det fantes lite mangfold da jeg vokste opp, og lite mangfold da jeg gikk med min datter i magen.

Mangfold er å lære av andre

For Diep er mangfold et fellesskap fylt av mest mulig mennesker og innhold, uansett bakgrunn. Samtlige av bøkene hun har utgitt handler om mangfold, men selve tematikken eller plottet ligger ikke der.

– Jeg har ikke behov for å konkretisere at karakterene kommer fra et spesifikt sted. Det ser man automatisk, sier hun.

Diep jobber også med å illustrere andres tekster. Da er det noen andre som setter rammene. Når hun skriver egne bøker, er det derimot fritt.

– Mangfold handler ikke bare om å illustrere karakterene i ulike former og farger, men det handler også om uttrykk. Jeg veksler mellom ulike teknikker. Jeg lar meg ofte inspirere av den asiatiske kulturen, derav de mange levende og fargerike formene. Og ikke minst de pompøse og detaljerte kombinasjonene, sier Diep.

Å tegne mangfold ligger helt naturlig for henne, forteller hun.

– Jeg synes vi har kommet i en fin tid nå der alle blir inkludert. For tiden handler illustrasjonsmangfold kanskje mer om teknikk og om å visualisere annerledes.  Mangfold kommer også av at man lærer av andre. Neste steg handler om å kombinere ulike elementer og lage nye uttrykk og dermed gjøre mangfoldet enda rikere, mener hun.

Dekke et hull

Da Diep debuterte med bøkene om Lille Ting for 12 år siden, tenkte hun ikke på seg selv som forfatter. Å lage bok var mest for moro skyld.

– Jeg fikk lov til å dekke et lite hull innenfor barnelitteraturen. Men jeg så at det som manglet, var et savn for mange, ikke bare meg. Jeg fikk også mulighet til å åpne og lage rom for andre som trenger litt drahjelp for å komme inn i barnelitteraturen. Du lærer andre om nye kulturer gjennom et slikt arbeid. Samtidig er du med på å gjøre at andre kan føle seg inkludert i litteraturen. Det går begge veier, sier hun.

Utdaterte stereotypier

Barn er flinkere enn voksne til ikke å tenke på stereotypier, mener Diep.

– Stereotypier var mer ufarlig før, da vi ikke hadde kunnskap om mangfold. Nå blir det helt feil å bruke dem. Det er fint å plassere noen i kategorier så man får oversikt, men ikke når man skal definere hvordan mennesker skal være, sier hun.

– Men det er jo uunngåelig også, på en måte. Hvordan skal vi forklare noe raskt hvis vi ikke bruker begrepene som putter i bås? Stereotypier er veldig ekskluderende hvis du ikke faller helt innenfor, sier Diep og forteller at det er eksempelvis er mye ved henne selv som ikke passer inn i stereotypien «asiat».

– Hvor passer jeg inn da? Plutselig har jeg ingen tilhørighet lenger. Skal jeg bare være norsk? Nei, jeg er ikke bare norsk. Jeg er også asiat, reflekterer hun.

Kanskje ligger mange av løsningene i ordene vi bruker og i et mer inkluderende språk.

– Dersom barn og unge vokser opp i et miljø der forskjeller ikke er et tema, så er det heller ikke et problem. Men vokser de opp i et miljø der de blir minnet på at folk er forskjellige, da vil de også tenke slik.

Mangfold på maks

Selv har hun blitt tatt for å være adoptert flere ganger. Hun var flink på skolen, fikk til mye, var god i norsk. Du må nesten være norsk for å bli akseptert, forteller Diep. Man kan integrere seg helt fint uten å være adopetert av norske foreldre, understreker hun.

Nå jobber Nhu Diep med en ny barne- og ungdomsbok. Det har tatt tid, blant annet fordi den handler om hennes egen bakgrunn.

– Boken jeg jobber med, er litt selvbiografisk. Jeg bruker bruddstykker fra min egen barndom. Da får jeg litt prestasjonsangst, for jeg har veldig stor respekt for familien min. Jeg er redd for å tråkke feil. Boken er et kjært prosjekt for meg, kanskje mer enn debutboken. Historien tar utgangspunkt i min familie. Da sier det seg selv at mangfoldet er på maks, med tanke på at jeg har ti søsken, smiler hun.

Den kommende boken er en slags tegneserieroman. Den har ikke bare mangfold i figur, tekst, innhold og tematikk, men også i form og sjanger, og hvordan man blander disse elementene sammen. Nhu Diep håper hun kan forandre noe i samfunnet med sine illustrasjoner.

 – Som illustratør inspirerer man folk. Det er en av de største gavene man har som formidler. At man får muligheten til å påvirke andre. Hvorfor skulle jeg ikke gjøre det når jeg har mulighet til det?

Periskop informerer: Nytilsatt redaktør Siri Breistein kommer fra jobben som daglig leder for bergensmagasinet Barn i byen. Diep er redaktør for samme tidsskrift. Intervjuet ble planlagt og gjennomført før Breistein ble ansatt i Periskop.