Slik skal norske barne- og ungdomsbokforfattere komme seg til Frankfurt

Forfatteren Sigbjørn Mostue hører til et eksklusivt utvalg «nye stemmer» som Norla, senteret for norsk litteratur i utlandet, satser spesielt på fram mot verdens største bokmesse i Frankfurt.

Norge er valgt ut som hovedland i 2019, hvilket gir forfattere som Mostue en unik sjanse til å havne i internasjonalt flomlys. Han er riktig nok ikke ny for barn og unge i Norge, men han er lite oversatt.

Norlas fagutvalg valgte ham ut etter søknad fra forlaget. Utviklingsprogrammet ga ham et halvt års oppfølging. Han fikk opplæring i å presentere bøkene sine på engelsk, han fikk delta på bokmesser både i Leipzig og Georgia, og  han fikk introdusere bøkene sine på et seminar av inviterte oversettere.

– Jeg er godt fornøyd med opplegget, sier han.

Likevel er det så langt ikke blitt noen flere oversettelser av satsingen. Sannsynligvis betyr det at han heller ikke har nådd et nivå som vil gi plass i Norlas Frankfurt-tropp.

– Kanskje er fantasytrilogien Alvetegnet for knyttet til norsk mytologi til å fungere i andre kulturer. Kanskje er ungdomsserien I morgen er alt mørkt for brutal, undrer han.

Valgte Norla feil mann?

– Det er umulig å si sikkert, sier Andrine Pollen, Norlas litteraturkoordinator for Frankfurt-satsingen.

– Den typen risiko må vi ta. Selv Sofies verden av Jostein Gaarder ble en gang i tiden frarådet utgitt av Aschehougs konsulent, påpeker hun.

Eksklusiv markedsføring

Under bokmessa i Frankfurt 2019 er et av litteraturbransjens mest lukrative utstillingsvinduer satt av til norske forfattere. Som hovedgjest disponerer den norske delegasjon en paviljong på 2000 kvadratmeter. Parallelt vil en rekke tyske institusjoner prioritere norske kunstnere. Tidligere statssekretær Laila Bokhari kaller det «den største norske utenrikskulturelle satsingen i manns minne». Markedsføringsverdien skal kunne avleses ikke bare i økt bokeksport, men også i økt turisme til Norge og økt interesse for norsk næringsliv.

Norla er ansvarlig for satsingen fra Norges side. Så langt har de fått bevilget 43 millioner til oppgaven. Flere av millionene brukes på å sikre napp hos tyske forleggere nå i forkant. For å få være med til Frankfurt er det ett kriterium som veier tyngre enn alle andre:

 – Det gjelder å ha en bok ute på tysk i god tid før messa starter, sier Andrine Pollen.

Bokmessa har nemlig gjennomslagskraft nok til å skape interesse for norsk litteratur på litteraturhus og festivaler i hele Tyskland langt ut over de fem dagene bokmessa står på. Landet har Europas største bokmarked. Derfor følger gjerne forleggere også utenfor Tyskland det tyske markedet nøye. Rollen som hovedland sikrer norske forfattere i tysk oversettelse oppmerksomhet langt utenfor tyske grenser.

De beste salgsargumentene

Norges paviljong blir hjertet i satsingen. I løpet av året har Norla invitert bokbransjen til innspillsmøter for å finne ut hva de 2000 kvadratmeterne skal brukes til. Vanligvis pleier hovedgjesten å presentere omtrent 50 forfattere der. Så lenge nøkkelen er å ha en bok ute på tysk, er mye opp til tyske forlag. Og norske agenturer.

Sigbjørn Mostue er representert av Cappelen Damm Agency. Når kommunikasjonsansvarlig Anette Garpestad skal selge hans dystopiske trilogi til utlandet, bruker hun argumenter som forlaget og agenturet ikke har funnet på selv. Det gir størst troverdighet. Hun trekker blant annet fram at trilogien står på æreslisten til Ibby i Norge (som kvalifiserer til Ibby Honour List) og at førsteboka er tildelt Uprisen 2015. Hun vektlegger at han tilfører en skandinavisk vri til den populære dystopisjanger. Det er også et kvalitetstegn at Mostue tilhører Norlas satsing, både representert gjennom «nye stemmer» og Norlas fokustitler (se backlist), titler de promoterer spesielt mot utlandet.

Hvor viktig Norlas utvalg er, vet også Evy Tillman, ansvarlig for barne- og ungdomslitteratur hos  Oslo Literary Agency.

– Fokustitlene blir fremsnakket av Norlas folk i enhver sammenheng det neste halvåret. Og folkene i Norla kjenner virkelig alle, sier Tillman.

Norlas fokustitler

Det er seniorrådgiverne i administrasjonen hos Norla som velger ut fokustitlene, omtrent på samme måte som de ansatte hos Foreningen !les velger til sine lesekampanjer i skolen. Begge organisasjonene er satt til å tjene aktørene i norsk bokbransje. Det krever en nokså demokratisk profil. Norlas titler er spredd på forlag, agenturer, målform, kjønn og sjangere. Men Pollen understreker at Norlas rådgivere gjør selvstendige valg og ikke er programforpliktet til noe som helst.

– Titlene på fokuslistene våre må ha god kvalitet, stor bredde og internasjonalt potensial, sier hun.

På listene over tidligere års fokustitler fins enkelte forbausende valg – bøker som er lite omtalt, har solgt dårlig og ikke er nominert til noen litterære priser. Det kan se ut som Norla forsøker å gi oppreisning til oversette bøker og forsømte forfattere.

– Vi trekker gjerne fram bøker som har gått under radaren, de som ikke går av seg selv, men som fortjener oppmerksomhet, sier Pollen.

De som lengter til Frankfurt, blir kanskje bekymret av å høre at de heller ikke hos Norla rekker å lese alt.

– Vi leser både bøker og kritikker, men vi er helt avhengige av informasjonen vi får gjennom jevnlig kontakt med forlag og agenter. Iblant oppdager vi at vi har oversett noe.

Du trenger en agent

Det er avgjørende å ha en dyktig agent. Selv om alle de største norske forlagene har avtaler med ulike agenturer, står man fritt til å velge agent selv. Evy Tillman gir ikke kontrakt til hvem som helst.

– Vi vil representere det beste av barne- og ungdomslitteratur. Samtidig ser jeg etter bøker som skiller seg ut. De må være tydelige, med en klar idé som kan formidles på et par setninger, forteller hun. Ofte har hun bare et par minutter på å overbevise en utenlandsk forlegger om å bruke tid på å vurdere akkurat denne boka.

– Godt språk er ikke nok. Det må være en historie eller et grep som utmerker seg, sier hun.

– Kvaliteten på originalteksten er ikke nødvendigvis avgjørende, det handler også om kvaliteten til oversetteren, for du kan uansett aldri oversette ord for ord, sier Pollen.

– Særlig i barnelitteraturen er det nok viktigere om historien fenger, mener hun.

Illustrasjonene må også kunne fungere i land med ulike estetiske preferanser. Tillman kan fortelle at særlig illustrasjonene til Lisa Aisato og Hans Jørgen Sandnes treffer lesere i mange land. Men her er det bevegelse.

– Norske bildebøker har lenge vært nyskapende. Nå opplever vi endelig at flere markeder åpner seg for mer særpregede kunstnere som Anna Fiske og Per Dybvig, sier Anette Garpestad.

X-faktoren

«Internasjonalt potensial» handler ikke nødvendigvis om å forutse hva utenlandske forleggere vil ha.

– Vi må tilby noe de ikke har fra før, sier Andrine Pollen.

– Samtidig vet vi at forleggerne gjerne satser på bøker som selger godt i Norge, bøker som får gode anmeldelser og vinner litterære priser.

Det er vanskelig å komme helt til bunns i nøyaktig hvordan agenturene velger hvilke titler de ber Norla om å satse på.

Men kanskje er det som i alle bransjer hvor risiko er involvert. Man velger til slutt det man har mest tro på.