NY POD! Hvorfor finnes det ikke samtidskunst til barn?

HØR POD HER:

Hvorfor finnes det ikke samtid–Periskop – Apple Podcasts

Hvorfor er det så få visuelle kunstproduksjoner og utstillinger for barn og unge utenom den tradisjonelle verkstedmodellen eller møt-en-kunstner-opplevelsen? Og hvorfor finnes det så få kunstnere som har barn og unge som sin primære målgruppe i sitt skapende arbeid? Har det lavere status å skape for barn? Og da regnes du ikke som en ekte kunstner? 

Innen litteratur, musikk og teater har man i flere tiår skapt produksjoner tilpasset målgruppen barn og unge. Innen visuell kunst bruker man ofte det som eksisterer på samtidskunst-arenaen for oss voksne – bare tilpasset barna med ulike formidlingsgrep og dette evinnelige verkstedet der de skal kopiere noe eller la seg inspirere. En kunstutstilling for barn er sjelden vare.

Bruker vi ordet barnekunst, er det derimot tegningen til Albert i barnehagen vi tenker på. Kunst til barn, er søte tegninger til barnerommet eller i bøker.

For hvor går balansen mellom underholdning og kunst? Kan samtidskunst i det hele tatt «oversettes» til barnas verden og likevel beholde kunstnerens signatur og være kunst? Blir det lett slik at målgruppen barn & unge bestemmer kunstnerens produksjon snarere enn kunstnerens autonomitet?  

Også til slutt: Hvordan skal estetikken da utarbeides: Lekeland som tåler barns deltagelse, utforskning, behov for bevegelse og tilpasset deres persepsjon? Eller som en sanselig visuell kunst-reise med store skilt IKKE RØR?  Hvor gøy må barn ha det for å like kunst? Hvor mye må vi fri?