Ny redaktør har stilt inn periskopet

I Periskops niende år inntar jeg rollen som ny redaktør for landets viktigste kunst- og kritikknettsted for barn og unge. Og etter bare dager i ny posisjon fra en redaktørstol på et loftsrom i Bergen med et litt ustødig skrivebord som får kaffen til å skvulpe, kjenner jeg på følelsen av å bli overveldet – over omfanget, kvaliteten og mangfoldet. For et kunst- og kulturliv barn og unge i dette landet har! For noen krefter og for et vingeslag.

Insistere på kritisk tanke

Allerede fra Periskops oppstart i 2013 var målet å skape en arena som tar kunst for barn og unge på alvor, og gi rom for og insistere på den kritiske tanke og metode. For institusjoner og aktører som retter sitt innhold mot barn og unge er nettopp kritikk noe mer enn «bare» å bli sett. Det handler om å bli tatt på alvor, ikke å bli betraktet som irrelevante, og få muligheten til å bli en del av en offentlig kunstagenda. For hvordan få satsning mot barn og unge til å bli mer enn festtaler, tomme løfter og fyllord? Hvordan løfte frem verdien av fagfeltet? Og for meg som ny redaktør: Hvilken betydning og funksjon skal Periskop fortsette å ha i dette betydningsfulle feltet?

Skape dagsorden

Tidligere redaktører har staket ut en spenstig kurs med mangfoldsatsning, nyhetsbrev, kunstsamtaler med unge, satsning på film og tv-serier – og har satt tydelige spor etter seg i landets offentlige samtaler om kunst og kritikk for barn og unge. Som da Periskop i vinter var nasjonal arena for en debatt om papirbokens fremtid. Øystein Espe Bae sparket ballen i gang med spørsmål som «Kvifor skal vi halde fram med å produsere og formidle så mange fantastiske historier akkurat for papirformatet, viss barn og unge viser mindre og mindre interesse?» Baes innlegg i Periskop skapte et opplysende debattklima som involverte både forfattere, kritikerne og litteratur- og forlagsbransjen.

En visjon fremover er nettopp å sette søkelys mot aktuelle temaer og skape dagsorden. Det handler om å fortsette arbeidet med å heve statusen til fagfeltet og gjøre kunst og kritikk for barn og unge til en integrert del av et offentlig ytringsrom.

Ta pulsen

På samme tid som vi søker å være mer aktuelle, ønsker vi å være relevante for enda flere. Vi vil videreutvikle innhold og øke vår tilstedeværelse for å nå nye målgrupper. Ved å styrke det flerfaglige og inndra nye sjangere, som dataspill, ser vi på muligheten for å bli en enda mer relevant plattform for flere. Samtidig som vi ønsker å ta pulsen på barn og unge – for hvordan er egentlig dagens barndom og oppvekst? Hva skaper en kursendring hos denne målgruppen – og i hvilken grad makter landets kunstfelt å engasjere og bidra til et offentlig ytringsfelt som også involverer de unge?

Periskop skal være et sted for diskusjon, og refleksjon, også for unge. Vi skal være vågale og kanskje til og med litt irriterende i vår iver etter å skape diskusjon, samtidig som vi ønsker å sette søkelys mot metoder som bidrar til at unge får andre og nye innganger til kunsten.

Et periskop

Som nyansatt redaktør kjenner jeg på et stort ansvar for å fortsette å skape nye perspektiver og gjennomlyse feltet – for med et periskop kan man stake ut en retning selv i mørket. Vi skal lyssette de små og store, det kjente og ukjente, det vante og uvante kunstuttrykket som favner om barn og unge. Periskop skal fortsette å skape tyngde og være en tydelig kritisk røst – og likeså mye som kunst og kulturen evner å vekke engasjement, skal vi også evne å gjengi en begeistring og feire magien og leken.

Blant sakene som skal publiseres fremover er et fokus på lekens betydning i vår tid. Vår skribent Mina Haufmann har besøkt Veneziabiennalen og opplevd Francis Alys verk The Nature of The Game. Helt siden 1999 har kunstneren vært interessert i barns lek, og har reist rundt i store deler av verden og filmet lek i offentlig rom. Gatelek, snølek, summende mygglek og lek under omgivelser preget av krig og sult. Noen leker beveger seg som sneglen, andre i et ekstremtempo – fellesnevneren er regler, gjentakelse og improvisasjon. Akkurat som i et kunstuttrykk. Senere følger vi opp med å se på lekeplassen som et uttrykk i vårt offentlige rom – hvordan snakker lekeplassen med sine omgivelser og hva bringer den med seg av kvaliteter i et offentlig rom?

Oppovervendt

Skrivebordet vipper fremdeles svakt her jeg sitter med oppovervendt blikk gjennom et loftsvindu på USF Verftet i Bergen, men periskopet er innstilt horisontalt og mot et mål om å videreutvikle en plattform med aktualitet, relevans, faglig tyngde og kvalitet – blandet med forløsende og overraskende lek. Kursen er foreløpig satt fra en ikke skjult posisjon.

Siri Breistein tiltrådte som ansvarlig redaktør i Periskop 19. april 2022.