Periskop-samtaler: Alle håper at politikerne skal si unnskyld
Hjelper det å se politikere si unnskyld, selv om alle vet at de ikke mener det? Dette diskuterer Nasthea (19), Nellie (19) og Hannah (17) på Astrup Fearnley Museet.
↑ Nasthea (19): – Mange ønsker at politikerne skulle ha sagt unnskyld til Irak, men de vet at det aldri kommer til å skje. Fra filmserien Periskop-samtaler. Foto: Carsten Aniksdal.
– Utstillingen handler også om kapitalismen, og hvordan vi behandler mennesker så ulikt, selv om vi alle har det samme blodet og hjertet. Likevel får noen mye penger, mens andre må slite, bare for å leve, sier Nellie (19) i denne samtalen.

Periskop har fulgt ungdommene i PRAKSIS Teen Advisory Board (PTAB) til Astrup Fearnley, og utstillingen ANTIBODIES med den amerikanske kunstneren Josh Kline. Utstillingen står til 3. januar 2021, men er for tiden stengt pga koronarestriksjoner. Digitale omvisninger i utstillingen kan ses her.
Vi behandler mennesker så ulikt, selv om vi alle har det samme blodet og hjertet.
Ved å bytte ut ansiktene på skuespillere fikk kunstneren Josh Kline det til å se ut som om politikere gråt og ga om unnskyldning. Her George W. Bush i verket «Crying Games» (2015). Fra filmserien Periskop-samtaler. Foto: Carsten Aniksdal.

Kanskje de kan endre på tankene sine og få sympati for andre.
Digitalt ansiktsbytte
Heldigvis rakk vi å se utstillingen før den stengte, og etterpå fikk vi ungdommene til å fortelle om opplevelsene. Et verk som gjorde inntrykk på dem var Crying Games (2015), der kunstneren hadde brukt digital teknologi til å endre ansiktene på skuespillere, slik at de liknet kjente politikere som George W. Bush. Når skuespilleren gråt og ba om unnskyldning for krigshandlinger, så det dermed ut som om politikeren gjorde dette. Nasthea (19) mente verket kunne vekke ettertanke – også hos politikerne.
– Kanskje de kan endre på tankene sine, og si hva vi vil at de skal si. Jeg vet ikke. Det kan gå alle slags veier, sier Nasthea.
Deltakere på museet var Mikkel (16), Hannah (17), Philippa (18), Sadia (19), Nellie (19) og Nasthea (19).

Om PTAB
PRAKSIS Teen Advisory Board (PTAB) er et program opprettet av PRAKSIS Oslo for å utvikle og styrke neste generasjons kulturarbeidere, og støtte institusjoner som ønsker å skape rom for å inspirere unge mennesker. Hvert år tilbys 10 plasser til ungdom mellom 16 og 21 år fra hele Oslo, og mangfold er et uttalt mål i utvelgelsen. Deltakelsen er honorert, og varer fra august og ett år framover.

Programmet omfatter besøk på kulturinstitusjoner og møter med kunstnere og andre kulturaktører. Ungdommene får delta på workshops og andre aktiviteter, der hensikten er å utforske, diskutere og reflektere omkring kunst og kultur. Møtene foregår månedlig, vanligvis på lørdager. Tanken er å gi ungdommene mulighet til å utvikle erfaring, kunnskap og nettverk i kulturlivet. Men de skal også bidra aktivt med egne innspill, for eksempel ved å gi institusjonene feedback omkring hvordan en utstilling kan oppleves for en ung person. Håpet er at programmet vil inspirere deltakerne til å skape sitt eget rom i kulturverdenen, og bidra med langsiktige verdier til byen og kulturlivet. Prosjektleder er Marit Silsand.
Mer om kunstneren Josh Kline etter annonsene.
Hvert år tilbys 10 plasser til ungdom mellom 16 og 21 år, og mangfold er et uttalt mål.
Om kunstneren: Josh Kline
Josh Kline (født 1979 i Philadelphia, USA) er en filippinsk-amerikansk kunstner som bor og arbeider i New York. Han har de siste årene markert seg med et tankevekkende kunstnerskap som fokuserer på teknologiske, økonomiske og biologiske endringer som påvirker mennesket i vårt århundre.
Utstillingen Antibodies tematiserer de prekære forholdene individet møter i et aggressivt nyliberalistisk samfunn. Gjennom kriser og usikkerhet defineres ikke bare vårt arbeid, men også våre kropper og hele den menneskelige eksistens, skriver kurator Therese Möllenhoff på nettsiden til Astrup Fearnley Museet.
– Kline er en av de viktige unge kunstneriske stemmene som i kjølvannet av finanskrisen i 2008 har brukt sitt kunstnerskap til å problematisere den menneskelige tilstanden i en global senkapitalistisk virkelighet. Den er karakterisert av rask teknologisk utvikling, sosio-økonomisk omveltning og en stadig akselererende global klimakatastrofe. Hans kunstnerskap er sterkt og visjonært og stiller avgjørende spørsmål om fremtiden i en verden på randen av enten ruin eller gjenfødelse, skriver Möllenhoff.
Annonser

