Periskop tar sommerferie
Og gir deg tips til godt lesestoff på veien.
↑ Foto: Pexels.
Denne våren lanserte vi vår postkort-serie, der kunstnere deler og reflektere rundt sine opplevelser fra livet på turne med Den kulturelle skolesekken. Har de husket at jeg kommer? Er de forberedt? Det er to av spørsmålene som går gjennom hodet til forfatter Anna Fiske når hun kommer til skolen.
I en post-truth verden, hvordan kan kunsten hjelpe oss å navigere spørsmål om sannhet? Det diskuterte Kjetil Røed i kommentarsaken med tittel Sylvi Listhaug, Vanessa Baird og kunsten å snakke sant. – Om løgn ikke er løgn lenger – da er kanskje ikke sannhet sannhet lenger, men bare ett blant flere alternativer? spør Røed.
Begrepet tilgjengelig brukes ofte i samme vendinger som formidling, men hva betyr det egentlig i konteksten av museet? Hvilket ansvar ligger hos institusjonene, i språket, i samfunnet? I første del av serien forsøker Christin Fonn Tømte og Boel Christensen-Scheel ved Nasjonalmuseet å svare på dette spørsmålet.
Vi taklet også det evige spørsmålet i kunsten: Hva er kvalitet? Denne våren stilte vi det til to forskere i musikkfeltet, John Vinge og Eirik Askerøi. I samme slengen tillot vi oss også å spørre om hva en god musikkerfaring innebærer for et barn, og hvilken funksjon barnemusikken skal fylle.
Til sist, når en bok ikke lenger trenger være fysisk, og du ser både TV og film på det samme nettbrettet, internett kan være medium og bindevev, og Spider-man er både tegneserie, film, leketøy og matboks – hvordan skal vi egentlig diskutere kunst- og kulturforbruk? Aksel Kielland navigerer disse spørsmålene i lys av vår tids «franchise-æra».