Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Plateanmeldelser: «Balkongfest» og «Bygge ting i tre» bygger broer mellom Beatles og BlimE

KATEGORI

Musikk,

SJANGER

Anmeldelser,

PUBLISERT

fredag 21. mai 2021

To nye plater fra Du og jeg og vi 2-3-4 og The Sverre Sverre viser at den oppfinnsomme popmusikken for barn lever i beste velgående. Den ene platen leker med et kommersielt uttrykk, den andre med tvetydighetens språklige magi.

↑ «Bygge ting i tre» av The Sverre Sverre (platedesign: Nina Nordal Rønne) / Bandbilde av Du og jeg og vi-2-3-4, fra venstre Ellen Brekken, Julie Falkevik Tungevåg og Elisabeth Mørland Nesset (foto: Signe Fuglesteg Luksengard)

De siste årene har det blitt utgitt mye bra popmusikk for barn i Norge, klekket ut av musikere som prøver å balansere hensynet til hva voksne ser på som bra og hva barna vil ha.

To av vårens nyutgivelser fortsetter i det samme sporet. Du og jeg og vi 2-3-4 markerte seg med debutplata Krokodille i baksetet i 2017. Trioen, bestående av Julie Falkevik Tungevåg, Ellen Brekken og Elisabeth Mørland Nesset, må ha vært et av de hardest arbeidende barneorkestrene de siste årene. De har en hel drøss DKS-konserter på samvittigheten. Nå gir de ut oppfølgeren Balkongfest.

The Sverre Sverre – eller Sverre Thorstensen fra bandet Snuten – har gitt ut sitt første album med musikk for barn. Han har fått med seg både Majorstua barne- og ungdomskor, sangere fra Holmlia barnekor og sin egen familie på plata.

Balkongfest


Barneplate av Du og jeg og vi 2-3-4

Komponister, produsenter og medvirkende: Julie Falkevik Tungevåg, Ellen Brekken og Elisabeth Mørland Nesset

Tekniker: David Aleksander Sjølie

Innspilt i: Kvadraturen Studio, Oslo

Utgis på: Du og Jeg Records

Målgruppe: Barn fra 3-10 år og familiene deres

«Balkongfest» av Du og jeg og vi-2-3-4. Foto: Du og Jeg Records

Du og jeg og vi 2-3-4: Fra pedagogisk festforestilling til et mer kommerst lydbilde

Jeg hadde gleden av å anmelde en av konsertene til Du og jeg og vi 2-3-4 da de turnerte med Krokodille i baksetet. Trioen bød på en slags pedagogisk festforestilling. De nektet seg verken oppblåsbare krokodiller eller prompevitser for nå ut til publikum, midt blant mer vare og rare sanger. På en grå og trøtt morgen i en gymsal på Oslo øst var det imponerende å se hvor godt publikumsfrieriet fungerte og hvor fint samspill trioen og skoleelevene etablerte underveis.

Med oppfølgeren Balkongfest har Du og jeg og vi 2-3-4 laget et album som er mer variert enn det første, og som også spriker mer rent lydmessig. Der førstealbumet stort sett hadde et rent akustisk lydbilde, er det nye albumet mer gjennomprodusert og med flere klare hits. Grunnoppskriften er i og for seg fortsatt mye av den samme: Her er sjangerlek, fortellinger og mye humør.

Men i mine ører er det også et mer kommersielt uttrykk på Balkongfest enn på det første albumet. De to singlene «Balkongfest» og «Min beste venn», som begge har blitt spilt på NRK Supers radiokanal, virker for eksempel tettere på uttrykket til den mest populære og kommersielle musikken for målgruppa – med mer bearbeida vokalproduksjon og programmerte trommer.

På en grå og trøtt morgen i en gymsal på Oslo øst var det imponerende å se hvor fint samspill trioen og skoleelevene etablerte underveis.

Diskant og trommer virker generelt å være miksa for å låte bra selv når musikken strømmes på en mobil.

Koronafester på balkongen

Selv om sjangerbåsene ikke kan sies å være særlig trange lenger, er det fortsatt sånn at den mer kommersielle barnemusikken er mindre stueren sett fra et voksent perspektiv. Som musiker har man kanskje lyst til å høres ut som for eksempel søttitallets Nashville hvis man spiller køntripop for barn. Mens det mange barn strømmer er mer direkte, kommersielt og rett i fletta – som MGPjr og de siste årenes BlimE-låter.

Jeg oppfatter at Du og jeg og vi 2-3-4 forhandler litt mellom disse to posisjonene på Balkongsfest, og at de mest fengende innslagene nærmer seg lyden av popmusikken barn gjerne eksponeres for til vanlig. Bass- og tromme-loopen på «Min beste venn» er for eksempel enkel, direkte og repeteres til gitarriffet rutinert setter inn rett før refrenget. Diskant og trommer virker generelt å være miksa for å låte bra selv når musikken strømmes på en mobil.

Mens Krokodille i baksetet var et fint album med låter i ulike sjangre, er Balkongfest generelt mer iørefallende, lydbildet virker større og mer gjennomarbeida med uventa låtdeler og flere lag med lyd. Som når de sniker inn en morsom Dr. Dre-referanse etter et rapvers på «Pappa snorker» og en stadiongitarsolo på «Min beste venn».

Trioen består av Julie Falkevik Tungevåg, Ellen Brekken og Elisabeth Mørland Nesset. Foto: Du og jeg og vi 2 - 3 - 4

Poppa håndverk

Samtidig er det stor spennvidde her. De mer akustiske sporene, som vaske henda-bossanova-sangen «Desinfinado», med nydelig fløytesolo fra Henriette Eilertsen og en silkemyk «ai ai ai»-nynnemelodi, har et mer tradisjonelt uttrykk.

Tekstmessig blir det en del velprøvde rim, som i refrenget på «Balkongfest», der «sjørøverkongen» rimer på «på balkongen» og «luftballongen». Eller som i «Liker du meg»: «Gløm de andre / vi har kvarandre / vi kan forandre / allting». Men språket er også lekent og usnobbete, akkurat som musikken.

Du og jeg og vi 2-3-4 blander elegant sjangre selv i en tid der det nærmest er blitt en selvfølge. Allsidigheten er en stor styrke, og en egenskap som bygger fint oppunder bandets ønske om å tilby barna litt lærdom med på kjøpet. Enten det er musikalsk, ved å lære barn hva et trommesett er. Eller ved å oppfordre til å være en god venn – eller ikke å måtte velge seg kjedelige voksenyrker.

Språket er lekent og usnobbete, akkurat som musikken.

Mye å fortelle

Med disse egenskapene er det heller ikke så merkelig at trioen eksperimenterer med et lydbilde som enda flere kan like. Men mens hitlåtene her fungerer bra som umiddelbar popmusikk, låter de i mine ører mindre personlige enn de mer smale sangene på albumet, der jeg får inntrykk av at trioen har mer å fortelle. For eksempel på den irskinspirerte folkemusikk-låta «Oppfinnerfangen», som forteller et lite stykke sjøfartshistorie og bygger seg fint opp rundt et fengende fløyteriff.

 

Hvis jeg skulle ønsket meg noe i fortsettelsen, er det at bandet i enda større grad forener det generelle og utadvendte med det å fortelle mer særegne historier.

Bandet kan i enda større grad forene det generelle og utadvendte med det å fortelle mer særegne historier.

Trioen Du og jeg og vi 2-3-4 er ute med album og turnerer med Den kulturelle skolesekken. Foto: Du og jeg og vi 2 - 3 - 4

Bygge ting i tre


Av The Sverre Sverre

Komponist og tekstforfatter: Sverre Thorstensen

Medvirkende:

Sverre Thorstensen: Sang, gitar og diverse andre instrumenter

Birger Mistereggen: Perkusjon

Majorstua barne- og ungdomskor, sangere fra Holmlia barnekor, Melanie Smirou

Mikset i Rainbow Studio, mastret på Jeløysound

«Bygge ting i tre» av The Sverre Sverre. Coverillustrasjon ved Nina Nordal Rønne. Foto: The Sverre Sverre

The Sverre Sverre: Organiske poplåter fra snål trubadur

Der Du og jeg og vi 2-3-4 tidvis nærmer seg den mest populære radiopopen på sitt siste album, er Bygge ting i tre et album det er lett å klistre den litt forslitte merkelappen «organisk lydbilde» på. Sverre Thorstensen, The Sverre Sverre, sørger for et varmt lydbilde fra start til mål blant annet ved hjelp av blåsere og koring.

The Sverre Sverre henter også tydelig inspirasjon fra The Beatles i sin forkjærlighet for vokalharmonier og lydbilde. De ti låtene på Bygge ting i tre er alle klassiske, melodiske poplåter som bygger seg opp rundt synth- eller gitarriff, og med Sverre som en høyst nærværende og litt snål trubadur i forgrunnen.

Sverre Thorstensen. Foto Juni Habel

The Sverre Sverre henter tydelig inspirasjon fra The Beatles i sin forkjærlighet for vokalharmonier og lydbilde.

Voksent, men ikke på voksnes premisser

I likhet med Du og jeg og vi 2-3-4 foretar The Sverre Sverre flere typiske sjangergrep, enten han sysler med orgeldreven blues, som på «Høyt nok», viseballader («Hjemme i sommer») eller bossanova («Han er pappaen min sa mammaen min»). Men The Sverre Sverre forholder seg til en mer «voksen» oppfatning av et klassisk pop-lydbilde. Albumet er for øvrig mikset på anerkjente Rainbow studio.

Når det er sagt, er Bygge ting i tre heldigvis ikke et album på voksnes premisser. Barn synger med på de aller fleste sangene, og barna til Sverre er etter sigende sitert i tekstene. Nettopp tekstene er både forfriskende ambivalente og åpne. Sverre tar en typisk moderne nabolagsdebatt på kornet med låta og refrenget «Høgg ned treet! Høgg ned treet! Ikke høgg ned treet!».

 

The Sverre Sverre driver historiefortelling med en lett tvilende moral som vi godt kan trenge mer av i dagens voksenverden. «Sjøl har jeg sjeldent svar, før jeg har glemt hva spørsmålet var» synger han på samme låt – der spørsmålet altså er om man skal hugge ned trær eller ikke.

Tekstene er både forfriskende ambivalente og åpne.

Man trenger ikke å verken moralisere eller være pedagogisk for å synge om barns hverdag.

Tar hverdagen på kornet

Man bør som vanlig heller ikke la seg lure av all moroa (hvis man skulle råke til å tro at morsomt er ensbetydende med ikke å ta stilling til noe). For The Sverre Sverre byr på en hel del omtanke og tar også hverdagen på kornet. I sommerlåten «Hjemme i sommer» synger han om å ha «for lite penger og alt for mye fri». Og på «Pappaen til Terje» forteller en venn lett og sympatisk om pappaen til Terje, som har flyttet til Sverige og giftet seg.

Man trenger ikke å verken moralisere eller være pedagogisk for å synge om barns hverdag. Man kan rett og slett være tvetydig, og samtidig velge seg sine sympatier med omhu. Her synes jeg The Sverre Sverre utmerker seg.

 

Med et såpass klassisk og voksent lydbilde og fremtoning spørs det om Bygge ting i tre blir noen strømmevinner. Men albumet er en uhøytidelig, finstemt samling poplåter, som kan deles med både trollets lillebror og bestemor, som The Sverre Sverre synger i den avsluttende vuggesangen.

Anmeldelsen fortsetter etter annonsene.

The Sverre Sverre driver historiefortelling med en lett tvilende moral som vi godt kan trenge mer av i dagens voksenverden.

Det er fint at noen viser frem bredden i popmusikken og bygger broer mellom The Beatles og BlimE.

I det brede og det smale

Et tankekors ved å lage barnepop i 2021 er at man som alminnelig musiker befinner seg langt unna de kanalene der barn gjerne forholder seg til pop i hverdagen. Det er langt fra noen hundre avspillinger, som Du og jeg og vi 2-3-4 og The Sverre Sverre har på YouTube, til Brannbamsen Bjørnis med 16 millioner visninger. Eller BlimE-låtene til NRK Super – med 4-5 millioner visninger på samme kanal.

Hvorfor skal man lage mer pop når barna får popmusikken sin andre og lettere tilgjengelige steder?

I den helt andre enden finnes det også fersk barnemusikk som i større grad tråkker opp nye stier enn det The Sverre Sverre og Du og jeg og vi 2-3-4 gjør på sine siste album. Ta for eksempel Sarah Camilles spellemannsprisvinnende Spor av dråper og røde nebb, der litteratur og musikk fra flere verdenshjørner flettes sammen.

Men det er fint at noen også viser frem bredden i popmusikken og bygger broer mellom The Beatles og BlimE. Bygge ting i tre og Balkongfest introduserer begge musikksjangre og uttrykk i tillegg til fine og rare historier. Og å bygge broer gir både bedre utsikt og mer oppfinnsomhet.

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · ·