Satser på litteraturformidling med offentlig støtte

Denne uken ble Ubok Formidling lansert under Fagdag om ungdomslitteratur og formidling på Litteraturhuset i Oslo. Nina Aalstad, som tidligere blant annet har vært redaktør for Barnebokkritikk.no, har i flere år drevet nettstedet Ubok.no som er et forum hvor ungdommer anbefaler bøker til hverandre. Med Ubok Formidling tar Aalstad og kollega Siri Morland formidlingsvirksomheten et steg videre.

– Vi har i flere år hatt samarbeid med bibliotek og arrangert kurs for ungdom i å lage boktrailere. I tillegg har vi reist rundt på ungdomsskoler og presentert aktuelle ungdomsbøker. Med Ubok Formidling formaliserer vi dette ved å tilby foredrag og kurs for bibliotekarer, lærere og andre som jobber med å formidle litteratur til ungdom, samt å tilby foredrag for ungdom. Det er allerede mye kompetanse på formidling i biblioteker og skoler, men det er ikke alle som har mulighet til å holde seg faglig oppdatert, så det vi gjør er hovedsakelig å tilby kurs på en kortfattet og enkel måte som passer inn i hverdagen, sier Aalstad.

Bredde i litteraturformidlingen

Det er fra før flere foreninger og institusjoner som driver med formidling av litteratur til ungdom.

Foreningen !les har en rekke prosjekter som fokuserer på formidling, lesing og litteratur i grunnskolen og videregående, og budsjetterer i 2015 med 7,6 millioner i inntekter fra prosjekttilskudd gjennom ulike støtteordninger.

Foreningen Leser søker bok arrangerer også kurs i formidling, i tillegg til andre lesefremmende tiltak.

Det samme gjør Norsk Barnebokinstitutt som blant annet holder foredrag om nyere ungdomslitteratur.

Nina Aalstad understreker at Ubok Formidling ikke har noe mål om å være en konkurrent til de eksisterende aktørene.

– Jeg tror det er behov for alle aktørene innen formidling av ungdomslitteratur. Vi har allerede et tett samarbeid og dialog med disse aktørene, blant annet gjennom et nettkurs i å lage boktrailere som vi laget i samarbeid med Foreningen !les og Leser søker bok. Vi har også hatt internseminar med disse og flere andre aktører nettopp fordi vi driver med mye av det samme og kan jobbe sammen for å styrke hverandres prosjekter, sier Aalstad og fortsetter:

– Det som likevel skiller oss fra de andre er at vårt utgangspunkt er å få ungdom til å snakke med hverandre. Vi tilbyr litteraturformidling på ungdommers egne premisser.

– Man kan jo dra en sammenligning til bokhandlerbransjen: Man får jo en større bredde i bokutvalget ved at det er flere bokhandler i det samme markedet. Slik tror jeg også det er med formidling av litteratur for ungdom, sier Aalstad.

Avhengig av offentlig støtte

Nasjonalbiblioteket utlyste tidligere i år 22,5 millioner kroner i midler til arenautvikling som alle folkebibliotekene i landet kan søke på. Med midlene vil bibliotekene blant annet få støtte til å ha arrangementer i lokalene sine.

I tillegg finnes det flere andre støtteordninger for formidling av litteratur til barn- og unge. Kulturrådet ga for eksempel i 2014 nesten 1,1 millioner kroner i prosjektstøtte til litteraturtiltak for barn og unge, og i løpet av de to første av totalt fire tildelingsrunder i år er det gitt 326 000 kroner.

– Vi søker om de samme midlene og har den samme målgruppen (som Foreningen !les og Leser søker bok, journ.anm). Derfor holder vi oss også oppdatert på hverandre og hva vi driver med, slik at ikke Kulturrådet får fire søknader om det samme, sier Aalstad.

Den kulturelle skolesekken er også en betydelig aktør innen finansiering av ulike litteraturformidlingstiltak til barn og unge. Likevel har de foreløpig kun samarbeid med ett fylke om litteraturformidling gjennom DKS.

– Vi har et pågående samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Oppland nå i forkant av Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. I tillegg har vi vært i dialog med Skolesekken i andre fylker, men mange har til nå sett på litteraturformidling i skolen utelukkende som forfatterbesøk. Likevel ser vi at flere av fylkene ser verdien av at det er flere som kan formidle bøker enn forfattere, så det kan være at vi vil gjøre mer med DKS på sikt.

Daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) skrev i Leselyststrategi 2013 at en viktig del av litteraturformidlingen skjer mellom jevnaldrende. Her ble Ubok.no trukket frem som et eksempel på dette. Kulturdepartementet ga samtidig 70.000 kroner i prosjektstøtte til Ubok.no.

Aalstad tror heller ikke at Ubok Formidling kunne eksistert uten insentiver og støtteordninger fra det offentlige.

– Nei, sannsynligvis ikke. Det blir en slags mellomting mellom at vi selv søker støtte til prosjekter, og at vi får betalt gjennom midler andre har fått innvilget.

– Det er jo klart at grunnen til at vi kan satse på dette er at det blir utlyst midler som bibliotek kan søke om. Mange bibliotek synes det er utfordrende å få unge til bibliotekene, og vi ønsker å tilby dem noe vi vet fungerer. Dette er ment som et svar på behovet for å styrke kompetansen hos bibliotekarene, og for å komme med inspirasjon og kunnskap, sier Aalstad.

Formidling og fornying

Bjørn Ingvaldsen er styreleder i foreningen Norske barne- og ungdomsbokforfattere, styremedlem i Foreningen !les og barnebokforfatter. Han mener det allerede står nokså bra til med formidlingen av norsk barne- og ungdomslitteratur.

– Det gjøres mye bra allerede, og det er mange flinke folk. Det er mange gode krefter som bryr seg om ungdomslitteraturen med alt fra Foreningen !les til IBBY Norsk Barnebokforum til Bibliotekforeningen, sier han.

Han ønsker likevel nye bidragsytere på formidlingsfeltet velkommen.

– Ubok og Nina Aalstad har allerede gjort en god jobb i flere år, så jeg ser positivt på at det kommer flere inn på formidlingsbiten. Dette er et felt som er i utvikling hele tiden, og det er alltid nye erfaringer som må overføres. Nina og Ubok har allerede prøvd seg som formidlere lenge og vet hvordan ting må gjøres, sier han.

– Det kjekkeste med barne- og ungdomslitteratur er at det hele tiden fornyes. Barn blir eldre og nye kommer til, og det gjør også at formidlingen er i konstant fornying.

Ingvaldsen er samtidig enig med Aalstad i at det ikke er en ulempe med flere aktører innen formidling av ungdomslitteratur.

– Jeg tror det er en fordel at det er flere aktører på dette feltet. Alle samarbeider mye og er gode venner og kollegaer. Så har alle sin spisskompetanse, sier han.