Silo-medvirkning

Du har kanskje fått med deg debatten som splittet Kristiansand i to leire, da det i 2018 kom frem at den gamle kornsiloen fra 1935, et prisbelønnet funksjonalistisk bygg tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland, skulle bli et rådyrt kunstmuseum på Odderøya: Kunstsilo.

Det var beskyldninger om kameraderi og korrupsjon etterfulgt av en voksende politikerforakt. Uttalelser som 2500 fattige barn og 175 millioner skattepenger til Kunstsilo. Og: Dette er et misbruk av fellesskapets penger. Til et bud på siloen fra en av de største motstandere Einar Øgrey Brandsdal på 50 millioner kroner. Administrerende direktør Reidar Fuglestad (tidligere direktør ved dyreparken) spår besøkstall på 150.000 hvert år, og har en visjon om å sette Kristiansand på verdenskartet med siloen. 

Bakgrunnen

I 2015 annonserte utflyttet kristiansander og kunstsamler Tangen at han ønsket å donere sin kunstsamling til hjembyen Kristiansand. På samme tid var Sørlandets Kunstmuseum i ferd med å vokse ut av sine lokaler i den gamle katedralskolen. I tillegg hadde diskusjonen om hva byen skulle bruke den verneverdige kornsiloen til, allerede pågått noen år.

Initiativet fra Nicolai Tangen satte i gang prosesser som resulterte i et forslag til løsning på alle disse tre utfordringene; bygge om siloen til et nytt kunstmuseum som var stort nok til også å kunne forvalte Tangen-samlingen, i tillegg til museets egen samling og samlingen tilhørende Christianssands Billedgalleri. AKO-kunststiftelse ble opprettet av Nicolai Tangen i 2016, og formålet med stiftelsen er å gjøre kunst fra 1900-tallet tilgjengelig for allmennheten. Tangen ga så Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) evig disposisjonsrett til en samling bestående av over 1000 verk av nordisk kunst fra 1900-tallet. Samlingen eies av en stiftelse som gradvis skal utvide samlingen til 5500 verk, mens SKMU, nå omdøpt til Kunstsilo, bestemmer selv hvilke verk som stilles ut. 

Så barna …

SKMU har en lang tradisjon med å integrere barn i sine utstillinger og en leken formidlingsmetode. De var et av landets første museer som introduserte BARNAS Kunstmuseum – med tilhørende forskning og medvirkning.

I 2022 ble også Kunstsilo tildelt til sammen tre millioner kroner fra Cultiva og Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør til sin satsing på barn og ungdom. Med dette som bakgrunn, uttalte direktør Reidar Fuglesang til lokalpresse at de skal bli det beste museet for barn og unge i verden.   

– Allerede høsten 2021 engasjerte vi PwC Consulting for å bistå oss i det metodiske arbeidet med satsningen på barn og unge. Sammen med deres tjenestedesignere startet vi å samle innsikt og intervjuet voksne og foreldre omkring barn og unges behov i byen. Deretter gikk vi til barna, sier Kristine Kolloen Nilsen, som er konseptutvikler formidling for Kunstsilo.

Videre forteller hun at de gjennomførte en rekke workshops med fritidsklubber for ungdom og mellomtrinnet, der deltakerne blant annet måtte svare helt åpent på hva Kunstsilo burde være for dem.

 – Det var tydelig at de ikke brydde seg særlig om at Kunstsilo er et kunstmuseum – som vi heller ikke vektla, så her kom det ønsker om både trampolinepark og badebasseng. Samtidig var det tydelig at ungdom har et sterkt behov for å bare ha et sted å henge, men at de også kan utfolde seg kreativt og skapende om de føler for det. Det å chille, lade mobilen før de går videre eller å danse. Deretter fikk de et menykort for kafeen der de skulle skrive inn hva slags mat de ville ha.  

Barnas timeplaner

Sammen med prosjektleder Kjersti Irgens Kuhnle har hun forankret barnas behov i innholdet og konseptene som de unge skal møte i mai. Slik er de helt sikre på at de har hensyntatt barn og unges behov. 

– Vi ønsker ikke å være et tradisjonelt museum. Hva savner de unge i byen? Hva skal til for at Kunstsilo skal være et sted der de føler seg velkomne? Vi fikk inn de unges timeplaner for å se når de hadde mulighet til å besøke Kunstsilo, for å kunne vurdere hvor lange åpningstider vi bør ha og når vi bør arrangere konseptene for dem.  

Hun legger til:

– I etterkant av innsiktsarbeidet utformet vi en behovspyramide der vi definerte de grunnleggende behovene til barn og unge. Det er totalt ni definerende innsikter som vi jobber videre ut ifra, og som har dannet grunnlaget for hele vår ambisjon i arbeidet med barn og unge. Det handlet om å skape et rom der de føler seg trygge, og et sted der de aktiviseres og føler eierskap til.

Hva er en innsikt?

– En innsikt er at de på 10-12 år trenger å føle at de mestrer verden på egen hånd, uten voksne. De vil være alene og med venner, men de er fortsatt i den alderen der foreldrene må ha en viss kontroll. Tidsrammer og fast møtepunkt er slike hensyn vi ivaretar i konseptutviklingen.

Irgens Kuhnle forteller at Kunstsilo har utviklet et eget spill med dette i tankene, der barna skal kunne drive spillet på egenhånd.

– Vi har prototypetestet spillet med elever og fritidsklubber i flere omganger i år for å kvalitetssikre både innhold og selvstendighet.

Et eget rom for de unge vil være lett å finne: 

– I idéutviklingen på et rom som skal være for unge i Kunstsilo,  engasjerte vi to skoleklasser på interiørlinjen ved Tangen videregående i Kristiansand. I samarbeid med lærerne presenterte vi våre behov, samt innsikten fra barn og unge selv i workshopene, som underlag for deres skoleoppgave. Etter noen uker presenterte syv elevgrupper deres idéskisser til hvordan «huben» burde se ut for en jury. Det var imponerende arbeid, og vi satt med en enda bedre forståelse for hva slags behov unge har. Det er slik vi jobber – ikke bare i en overordnet satsningen, men i alle konsepter vi utvikler. Brukermedvirkning står helt sentralt i all formidling, forteller Kolloen Nilsen. ´   .   

Er AI en del av satsningen? 

– Vi er ærlige på at vi undersøker potensialet knyttet til AI. Det er et veldig interessant verktøy! De kommende generasjonene er født hel-digitale, det er de unges verden, men det er et verktøy som krever kritisk bruk. Vi er også tydelige på at den digitale formidlingen forteller sann og relevant kunsthistorie.

Tydelige signaler

Helheten er et ord Kunstsilo referer til: 

– Når man ankommer Kunstsilo og Silosalen, skal det være tydelige signaler om at barn og unge er velkommen, dette er stedet for dem. Fra tilbudet i kafeen til et levende torg og verksted og rom til de unge rett innenfor døren. Vi skal være et offentlig sted, der du også kan være uten å legge igjen et beløp. Levende og tilgjengelig for alle. Alle under 18 år kommer også inn gratis på utstillingene,  

Vil det være spesialutstillinger for de unge? 

– Utstillingene i Kunstsilo skal være relevant for alle aldersgrupper. Men vi arbeider metodisk med å utvikle formidlingen etter målgrupper, og her er jo barn og unge en stor prioritet. Det ligger til formidlingsfaget å skape et relevant innhold som treffer publikum, og her har vi utviklet en egen verktøykasse for formidling i utstillingene våre. Igjen er brukermedvirkning i utviklingsprosessen helt sentralt. Det sikrer gode opplevelser og tydelig innhold

Har dere lykkes med metodikken med å inkludere byens unge? 

– Om vi har lykkes, er det jo som tiden vil vise, men jeg vil si at vi har de beste forutsetningene med innsikten og forståelsen vi har fått gjennom tjenestedesign. Vi skal møte deres behov fra dag én, og alle konsepter er testet på målgrupper og utviklet i tett dialog med barn og unge. Målet er at vi skal få et mentalt stempelblant de unge om at siloen er et trygt sted å være – det må også få tid til å etablere seg 

Men hva med kunsten – det ennå et museum og ikke et bibliotek eller grendehus? 

– Vi tenker at det vi utvikler er en forlengelse av museet. Modernismen og samlingene er såpass relevant tematikk at vi står trygt i den formidlingen.  Ambisjonen vår kalles Undringsreisen. Å uttrykke seg, undre seg og på sikt oppleve endring. Å finne et rom å uttrykke seg i skal være trygt. Slik oppnår man også forståelse for andre meninger og erverver nye perspektiver. Kunstens formål er nettopp å uttrykke seg, avslutter de. 

Periskop følger opp i mai med både unge og barn i anmelder-redaksjonen!