Slaget om Kulturtanken

Kulturtanken er igjen ute i hardt vær. Tidligere i høst gikk daglig leder i Turnéorganisasjonen i Hedmark, Håkon Skoge, ut med kritikk av både opprettelsen og gjennomføringen av etaten. Flere sentrale DKS-aktører har fulgt opp kritikken: Creo støtter forslaget om å etablere DKS Norge i stedet, og i Morgenbladet tar Bernhard Ellefsen til orde for å legge ned hele Kulturtanken. Selv mener Kulturtanken at bransjen ikke klarer seg uten dem.

– Slik jeg opplever det nå, lever vi i to forskjellige verdener, hvor vi i det operative DKS er opptatt av hva utøvere har på hjertet i møte med elevene, mens Kulturtanken sender ut føringer om spillteknologi og annet instrumentelt, sier Skoge til Periskop.

DKS er landes største turneorganisering med over 3600 prosjekter i året. For å sørge for kvalitetssikring, samt forutsigbarhet for nyproduksjoner og opprettholdelse av dagens aktivitetsnivå anslår Skoge at DKS mangler mellom 15 og 20 millioner kroner.

– Hvordan ser dette ut i lys av opprettelsen og drift av Kulturtanken med 92,2 millioner i budsjett? spør Skoge.

Han får støtte av flere aktører Periskop har snakket med.

­

– Folk vet ikke hva Kulturtanken gjør

Johannes Hafnor, leder for DKS i Østfold, opplever at det er en ovenfra-og-ned-holdning hvor fylkeskommunene må passes på, og Kulturtanken er barnevakt.

– Det er et spørsmål om tillit. Slik det er nå, henger det ikke helt sammen med DKS som en grasrot-ordning. For eksempel er vi bygget opp av ulike modeller, så kommer Kulturtanken med en rapport som kartlegger at oppgaver utføres ulikt i ulike kommuner? Det er jo poenget, forteller han.

Kulturtanken har siden opprettelsen understreket at hensikten er å sikre et tettere samarbeid mellom skole- og kultursektoren. Likevel savner Hafnor gode eksempler på et styrket forhold.

­– Direktøren kommer fra skolesektoren, så jeg registrerer en forskyvning av fokus. Men jeg opplever ikke en forbedring i relasjon overfor skolen. Jeg opplever også at Kulturtanken stadig får flere oppgaver som er utenfor DKS, og minner derfor mer om et direktorat for kunst for barne- og ungdomskultur enn en etat for DKS. Dette gjør det utydelig for DKS hva de faktisk skal gjøre.

Hafnor mener det er vanskelig å ta kontakt med Kulturtanken når folk ikke vet hva de gjør.

­– Det er utydelig kommunisert hva Kulturtanken gjør, spesielt fra direktøren Lin Marie Holvik. Det er mange flinke ansatte der, og arbeidsoppgavene deres kommer på bestilling fra eierne deres, men overfor DKS savner jeg et mye tydeligere mandat, sier han.

Omfattende seminartilbud

Fagtreff og konferanser er en viktig del av hva Kulturtanken tilbyr DKS i kommunene. Ifølge en oversikt Periskop har fått tilgang til, har etaten arrangert 35 konferanser og seminarer i 2019.

Av disse er fem større seminarer, seks er nasjonale visningsarenaer for kunstfeltene (Markedet for scenekunst, Marked for musikk m. fl.), 11 er strømmede lunsjseminarer og åtte er fagsamtaler/nettverksmøter.

I tillegg er fem treff workshops og opplæring for den nye DKS-portalen, som skal gjøre det lettere for kunstnere og DKS-ansatte å finne hverandre.

Kulturtanken har ikke full oversikt over antallet deltagere på disse.

Ronny Skaar er seksjonsleder og utviklingssjef for kultur- og idrettsavdelingen i Hordaland kommune, og forteller at det har vært utfordrende for dem å delta på seminarene arrangert av Kulturtanken.

­– Kulturtanken arrangerer flere dagssamlinger knyttet opp mot hver enhet. Vi opererer ikke med enkeltpersoner for hver kunstform, så da må vi sende flere ansatte på mange små turer. Dette er uaktuelt sett opp mot klimaperspektivet, sier han og viser til at kommunen forsøker å begrense antall flyreiser.

Han er dessuten skeptisk til føringene som kommer fra Kulturtanken.

– Jeg stiller spørsmål ved autoriteten til Kulturtanken. Hvor mye skal de få ha å si? For eksempel synes jeg Kulturtanken går for langt i sine tilskuddsbrev. Jeg mener at man skal respektere den fylkeskommunale autonomien, hvor fylkestinget er øverste organ. Det kan komme føringer fra staten, men det endelige må ligge hos fylkestinget, sier han.

Fagansvarlig og koordinator for DKS i Asker, Siri Forberg, mener på sin side at seminarene og arbeidsmøtene nettopp kan bidra til mer spisskompetanse for førstelinjene, og at samlingene Kulturtanken initierer til kan bidra til å utvikle DKS.

– For meg har det faglige utbyttet vært veldig rikt, og noe jeg mener alle kan få noe ut av. Jeg opplever at Kulturtanken som et nasjonalt organ kan bidra til å fasilitere et større nettverk og en faglig tynge til DKS, sier hun.

Forberg ønsker ikke å kommentere hvorvidt Kulturtanken skal legges ned eller ikke, men er glad for debatten som er satt i gang.

– Det er viktige spørsmål som diskuteres, og jeg mener også at Kulturtanken ikke er ferdig tenkt.

Forskningsiver

Nils Petter Mørland, teatersjef for Brageteatret i Buskerud, er langt på vei enig i kritikken fra Skoge.

– Det viktigste er at dette er byråkrati ingen har etterspurt. Hva var det som ikke ble gjort, eller som ikke ble gjort godt nok? Det er veldig uklart for meg. Vi fikk bare Kulturtanken, sier han.

Han peker særlig på forskningsiveren som brer seg over etaten og kulturpolitikken generelt.

– Det går store summer til forskning på kultur, men svært lite får synlig virkningshistorie når det blir liggende på siden av praksisfeltet. Det kan virke mer håndfast for politikere å be om en rapport enn å ta risikoen med å satse ressurser på utøvende og produserende kunstnere. Kulturtanken sier de skal forske, men hvis de ikke har et tydelig mandat, egne midler eller evne til å iverksette, spår jeg lite nytte. For meg er det også vanskelig å forstå hvorfor ikke Kulturrådet har forskningsoppgavene, da de har armlengdes avstand fra KUD og dermed er uavhengige.

– Mye kunstproduksjon er også allerede forskende i sin natur, legger han til.

– Kunnskapsproduksjon er viktig

Avdelingsdirektør for forskning i Kulturtanken, Ståle Stenslie, forstår, at det er ulike behov i kunstfeltet, skolefeltet og hos de DKS-ansatte for hva som er best for ordningen – særlig med tanke på at DKS-forvaltningen foregår på både statlig-, fylkes- og kommunalt nivå. Han mener kunnskapsproduksjon er viktig for utvikling av ordningen.

– Vår rolle er å forvalte og utvikle DKS, og forbedre samarbeid mellom DKS og skole. DKS angår alle skoler og elever i landet, 3500 utøvere og en halv milliard offentlige kroner. En nasjonal ordning som dette skal ikke baseres på synsing eller være avhengig av lokalpolitikeres prioriteringer eller enkeltpersoners kunnskap, sier Stenslie.

Han henviser til kulturminister Trine Skei Grandes tilsvar til Håkon Skoge i Musikkultur, på spørsmål om kritikken av Kulturtanken. Han viser også til at Skoges tall ikke stemmer.

– Det er viktig å presisere at Kulturtankens budsjett er på 72 millioner i 2019, går over statsbudsjettet og er ikke knyttet til finansiering av det operasjonelle feltet i DKS. Kulturtankens budsjett tas altså ikke fra midlene i ordningen.

For Skaar i Bergen er perspektivet litt annerledes.

– Om Bergen kommune hadde fått ti prosent av budsjettet, ville vi fått mer enn hva vi bruker totalt på administrative oppgaver i dag, sier han.

Ap: Forventer kritisk gjennomgang

Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen har registrert misnøyen og forstår kritikken fra Skoge og de andre.

Hun har også merket seg at samtidig som misnøyen øker, vokser også Kulturtanken som etat.

– Vi reagerer på at regjeringen utvider Kulturtankens mandat i forbindelse med budsjett 2020, gjennom at de skal forvalte en ny ordning for inkludering i kulturlivet. Arbeiderpartiet har derfor uttrykt klar forventning til at regjeringen tar en kritisk gjennomgang av Kulturtankens rolle og mandat i forbindelse med den ventede barne- og ungdomskulturmeldingen, sier hun.

Kulturdepartementet vil ikke kommentere saken utover ministerens tilsvar i Musikkultur.

Direktør i Kulturtanken, Lin Marie Holvik, ønsket heller ikke å kommentere saken.