Slepp meg: Maktspill mellom jenter

Anna har samisk mor og far fra Tyrkia. Hun skiller seg ut i klasserommet, og er annerledes enn bestevenninna. Amanda er ungdomsskoleklassens mest populære og kan velge og vrake i venner. Hun har valgt Anna, og Anna dilter etter henne. For oss som leser framstår det siste som et større mysterium enn det første.

Søl

Kathrine Nedrejords roman Slepp meg (Aschehoug, 2018) forteller om hvor vanskelig det er å bryte et vennskapsbånd som har blitt kvelende stramt. Det er også en fortelling om maktspillet som kan finnes venninner imellom. Anna er flink på skolen, elsker å lese bøker og virker som en selvstendig, tenkende jente. Amanda minner henne mer eller mindre eksplisitt stadig på at hun ikke ville vært noen ting uten henne. Det ligger i kortene at Amanda ikke kan beholde sin innflytelse altfor lenge. Når en ny gutt flytter til byen, forstyrres relasjonen. Samuel går på videregående og blir interessert i Anna. Plutselig begynner alt Amanda har fått Anna til å tro om seg selv å skurre. Hun oppdager sider av seg selv hun ikke visste om, men å bryte ut av et fastlagt mønster, og av en relasjon som har vært alt, skjer ikke smertefritt eller uten søl.

Mer ambivalens

Nedrejord skildrer Annas virkelighet på en måte som er lett å tro på. Jeg sitter igjen med en ganske klar fornemmelse av hvem denne personen er, og det er fint å se henne tre sterkere og sterkere fram gjennom boka. Det eneste jeg savner er litt større ambivalens omkring hvordan venninnen behandler henne. Hvordan det føles, hvor dypt det stikker når hun sårer henne? Hva står på spill og hvordan oppleves kjærligheten som tross alt er mellom dem? Her kunne Nedrejord gått tettere på. Dynamikken mellom Anna og Samuel er fint skildret. De første fysiske tilnærmingene og første gangen de har sex framstilles på en nedpå og fin måte, hverken bagatellisert eller hauset opp.

Også Samuel viser seg å ha ting som gjør at han føler seg annerledes. Kanskje forventer han en større modenhet av Anna enn det hun faktisk har. På denne måten har Nedrejord satt fingeren på en overgangsfase som kanskje ikke er så lett å fange inn med ord.