Stavanger kunstmuseum: Et unikt skulpturunivers

Hvordan oppleves det å fysisk bevege seg rundt i et mørkt rom fylt opp av underlige skulpturer som svever urørlig over og ved siden av deg?

Skulpturene er laget av metalltråder og waiere, men på tross av det harde materialet fremstår skulpturene i myke organiske former. De fleste har finmaskede nettvegger i bølgende langstrakte vertikale skulpturkropper, og noen er konstruert som globe-formede kviststjerner.

Installasjonen er lyssatt slik at oppbygningen og gjennomsiktigheten i metalltrådveggene synliggjøres, og skyggene som avspeiles på vegg og gulv tydeliggjør spillet i de livfulle formene.

Skulpturene er sterkt til stede og det er også jeg – selv om jeg ikke forstår helt hvor jeg er. Fantasien løper, men det kjennes som et godt sted å være.

For første gang i Europa

Rominstallasjonen beskrevet over er blant høydepunktene i Europas første museumsutstilling med arbeid av amerikanske Ruth Asawa (1926-2013). Utstillingen «Ruth Asawa Citizen of the Universe» vises nå i Stavanger kunstmuseum etter debuten i Oxford Modern Art i England i sommer.

Kuratorduoen Vibece Salthe ved Stavanger kunstmuseum og Emma Ridgway ved galleriet Modern Art Oxford har samarbeidet om denne mønstringen, men de har valgt helt forskjellig utstillingsdesign. Skulpturuniverset i det mørke innerste gallerirommet i Stavanger er derfor unikt.

Ruth Asawa – En beboer i universet

Ruth Asawa vokste opp på en gård i Norwalk, California med foreldre som var japanske immigranter. Familien var blant de 120.000 japanere som ble satt i interneringsleire etter Japans angrep på USA under 2. verdenskrig. I leiren fikk tenåringen Asawa tegneundervisning av profesjonelle kunstnere – og hun oppdaget frihetsfølelsen selve tegneaktiviteten representerte.

Etter at Asawa slapp ut av leiren gikk hun tre år på kunstlærerstudium i Milwaukee, Wisconsin. Men hun ble diskriminert og fikk ikke fullføre lærerstudiet da japanere var uønsket i skolenes klasserom. Asawa valgte i stede kunststudier ved Black Mountain College, Nord Carolina, et kunstakademi der mange av lærerne var emigrerte kunstnere fra det krigsherjede Europa. Her ble Asawa inkludert inn i et miljø der både lærere og studenter var likestilt. Undervisningen baserte seg på læring gjennom erfaring, gjennom prøving og feiling og utforskning på tvers av kunstgenre.

Det var her Asawa fikk ideen om å velge å se seg selv som en beboer i universet og ikke lenger identifisere seg som japaner eller amerikaner. Asawa gikk inn for både å være kunstner, i tillegg til å være mor til seks barn og engasjere seg i å løfte kunst, kreativ læring og naturbevissthet inn i skolen.

Et bredere utvalg i Stavanger

Asawa er i dag mest kjent for sine vertikalt hengende, langstrakte og elegante skulpturer vevd av metalltråd ved hjelp av en spesiell løkketeknikk. Men i Ruth Asawa Citizen of the Universe utstillingen vises et bredere utvalg av hennes arbeider fra perioden 1945 til 1980. Dette inkluderer fotodokumentasjon fra kunstnerens liv og tegninger og skissearbeid fra studietiden.

Kuratorduoen skriver blant annet at Asawas søkelys på kreativ læring var noe av bakgrunnen for at de i 2017 startet arbeidet med å få realisert denne utstillingen, og som var bakteppe for seminaret «Art is Doing» som Stavanger kunstmuseum arrangerte høsten 2022. Jeg har derfor valgt å undersøke nærmere hvilke grep Stavanger kunstmuseum har gjort spesielt med tanke på å nå barn og unge besøkende i lys av Asawas ambisjoner.

Inkluderende monumentale foto

På vei inn i utstillingen er det første vi støter på et monumentalt fotografi i sort-hvitt der Asawas barn og kunst blir fremhevet i hjemlige omgivelser. Sentralt i fotografiet er nederste del av en av Asawas metalltrådskulptur som når nesten ned til gulvet, mens øvre billedkant avskjærer denne slik at kun en loddrett gjennomsiktig omegaform er synlig. Delvis under og rundt skulpturen sitter fire barn, og i bakgrunnen, men like ved, sitter Ruth Asawa på gulvet og arbeider med en ny skulptur. Metalltråden løper fra en snelle på gulvet i midten av bildet.

Det andre fotografiet i storformat viser også motiv fra kunstnerens hjem, men her er kun Asawas seks barn inkludert. Ned fra taket både i stuen og i naborommet henger flere av Asawas skulpturer i forskjellige former og skaper en helt spesiell atmosfære. Måten kunstneren selv har installert skulpturene i sitt hjem er med på å rettferdiggjøre at en lignende atmosfære forsøkes gjenskapt i Stavanger. I forgrunnen av fotografiet skimtes deler av et bord fylt opp av små trolldeigsfigurer – og understreker at kreativ aktivitet er en naturlig del av livet hos denne familien.

Valget av nettopp disse to fotografiene bidrar til at unge besøkende i utstillingen får noen de kan identifisere seg med. I bildene er det barna og kunsten som har hovedrollen, og kunsten og kreativitet blir fremhevet som viktig del av livet deres.

Verksted integrert i utstillingen

Ganske uvanlig, men helt naturlig i Asawas ånd, er oppskrifter og forslag til kreative aktiviteter inkludert i selve utstillingskatalogen. Det vises til flere kreative aktiviteter som kan gjøres hjemme med rimelige og tilgjengelige materialer.

Stavanger kunstmuseum har også utviklet et eget Asawa-verksted, basert på øvelser fra hennes kunstundervisingsopplegg. Det uvanlige er at museet ønsker at verkstedet skal være en integrert del av utstillingen, til tross for den fysisk adskilte plasseringen i hver sin del av museumsbygget. Sammenkoblingen styrkes ved at det er satt av et eget utstillingspodium i utstillingen der blant annet resultatet fra et pågående samskapningsverk fra verkstedet vises frem.

Dette fungerer ganske godt siden jeg opplever at hele gallerirommet med verkstedsutstillings-podiet er pedagogisk orientert om kreativ læring. Her er verk og arkivmateriale fra tiden da Asawa selv var kunststudent. Det vises blant annet verk av to av kunstlærerne som Asawa selv trekker frem som hennes viktigste inspiratorer på veien til å bli kunstner, Josef Albers (1888-1976) og R. Buckminster Fuller (1895-1983). Ett av Albers fargeeksperiment er inkludert i utstillingen, og et eksempel på den geodetiske kuleformen som Buckminster Fuller konstruerte, er også med.

Tegninger, maleri og trykk henger i barnas øyenhøyde, mens et sitat høyt oppe på veggen nok er stilet til voksne besøkende. Sitatet begrunner utvalget av arkivmateriell vist i dette utstillingsrommet:

«A child can learn something about color, about design, and about observing objects in nature. If you do that, you grow into greater awareness of things around you. Art will make people better, more highly skilled in thinking and improving whatever business one goes into, or whatever occupation. It makes a person broader» – Ruth Asawa

Samskapningsprosess

Alle som besøker utstillingen oppfordres til å ta med seg rengjorte melkekartonger. Disse benyttes til å klippe ut like deler, kvadratiske firkanter som ved hjelp av limbånd hengsles sammen til en eller flere likesidede kuber. Disse kan bygges videre i alle retninger til større konstruksjoner. Museets ansatte forflytter nye deler som er laget og sørger for å montere dette sammen med det som allerede er plassert i utstillingen.

Alle som er innom verkstedet, kan derfor bidra med sin lille del til det som utvikles til en udefinerbar skulptur sammensatt av en mengde like celler av melkekartongpapp.

Like over verkstedets utstillingspodium henger en geodetisk kuleform, utviklet av Asawa og en av hennes sønner. Her settes fokus på sirkelformen som samler alle kvadratdelene i ett hele, som en inspirasjon til holistisk tenking og samarbeid.

Buckminster Fuller støttet Asawa i hennes arbeid både som kunster og med kunstundervisningen i skolen. Runde glober, sammensatt av melkekartonger eller papptallerkener, var blant øvelsene de gjorde med barna. I utstillingens verkstedsdel gjenfinner vi en geodetisk kuppel, konstruert som en gjennomsiktig struktur som hviler over lekeområde tilrettelagt for de minste barna.

Læring gjennom lek med geometriske former

Kunstmuseet skriver at gjennom verksteds-aktivitetene oppmuntres barn til å leke med materialer for å utdype deres forståelse av abstrakt matematisk tenking. Steg for steg-oppskrift i både tekst og bilder er satt opp på veggen. Øvelsene går ut på å bygge romlige konstruksjoner, og barna må kanskje trø til for å hjelpe de voksne med omformingen fra to til tre dimensjoner.

En av øvelsene er viet bidraget som bygger videre på fellesprosjektet i utstillingen. Melkekartong-kvadrat klippes ut og hengsles sammen til en kube. Denne kan eksperimenteres med til å forme to like kvadrat, forskyves til to like parallellogram, men også til ett hexagon, en sekssidet form. Ser vi nøyere etter på den geodetiske kuppelen, kan vi se at også disse er konstruert ved hjelp av sammensatte hexagoner, tilsvarende f.eks. strukturen i en bikube.

Men, slik delene i samskapningsprosjektet per nå er lagt utover gulvet og litt oppover veggene, tenker jeg at materialets dynamiske potensiale til å formes ikke er utnyttet, enn så lenge.

Å skape noe helt uvanlig

Sett i sammenheng med Asawa sine skulpturer er verkstedsøvelsene interessante. I stede for melkekartongkubene som lenkes sammen i stadig større kjeder og vegger, benytter Asawa metalltråd som hun føyer sammen gjennom løkker til metallnettvegger. En sammenhengende form av nettverk som Asawa bygger fra innsiden og utover, lignende en plante som vokser. Noe formes til kuler som glir over til buktende bølgende vegger, som både danner innerside og til slutt yttersiden av den ferdige skulpturen. Oppbygningen kan for eksempel minne om erter innkapslet i en belg. Hverken knyttingen av metalløkkene eller hengslingen av melkekartongkvadratene er perfekt jevne – og dermed tydeliggjøres de gjentakende bevegelsene som krever både tålmodighet og utholdenhet å fullføre.

Metalltrådene og wirene er vonde og smertefulle å arbeide med i motsetning til det mykere melkekartongmaterialet. Kunstneren Asawa viser oss gjennom metalltrådskulpturene eksempler på hvordan kunstneren kan omforme et ganske ordinært materiale til noe uvanlig. Hun utløser potensialet i materialet gjennom kreativitet og tålmodig meditativt håndverk. På verkstedet får alle prøve seg i en repeterende del av kunstprosessen. Hver enkelt bidrar kun med en liten del av helheten som blir vist på utstillingspodiet. De får delta i prosessen, men vet ikke hva det kommer til å resultere i til slutt.

Naturens byggverk – lære fra naturen

Asawas nærstudium av naturen kan være øyeåpnende. I utstillingen vises noen av Asawas tegninger med vekster i naturen som direkte forelegg. I et lavt monter under beskyttende glass kan vi se en tegning som representerer ett tverrsnitt av en gammel trestamme.

Det må ha vært en tålmodighetsprøve å gjenta alle sirklene, fra midtpunktet og sirkel på sirkel, noen med større mellomrom enn andre, helt til den ytterste som representerer den ytre barken av treet.

Hva er viktigst her, konturstrekene eller mellomrommene i trestammesirkelen?

Fra 2D til 3D

Det mørke rommet, som er tidligere beskrevet, er naturlig i besøksrekken etter det pedagogiske utstillingsrommet. Dermed har vi som besøkende sannsynligvis fått innspill som gjør oss mer forberedt på møtet med det underlige skulpturuniverset. Vi har sett fotodokumentasjon av lignende installasjoner i Ruth Asawas eget hjem, og flere skisser som ledet Asawa til å utvikle de langstrakte elegante skulpturene. Vi har fått mulighet til å studere en av skulpturene på nært hold og hvordan den utviklet seg fra ide tegnet på et ark til å bli tegnet med metalltråd i rommet, fra 2D til 3D.

I det mørke rommet er lyskildene montert slik at skulpturene kaster klare skygger både på vegger og på de lave soklene. I dette rommet får vi erfare også hvordan de romlige skulpturene avtegner todimensjonale linjeføringer på vegg og gulv ved hjelp av skygge. Den visuelle og konkrete vekslingen fra 3d til 2d og motsatt, kan bidra til å gi barn og unge grunnlag for en bedre forståelse av abstrakte matematiske sammenhenger,

Enkelte av skulpturene kaster skygge direkte ned på gulvet. Selv om ingen besøkende får lov til å berøre skulpturene i utstillingen, gjør skyggespillet det mulig å smelte menneske-skyggen inn i skulpturskyggen. Dette er ikke en oppslukende virtuell verden, men den virkelige verden. Skulpturenes tilstedeværelse kan kjennes på kroppen – og på ett vis minner det også om våre egne kropper som er bygget opp av uendelig mange celler og mellomrom.

Zen-filosofi

Alle som besøker en kunstutstilling møter den med egne erfaringer. Selv om voksne har mer livserfaring har ofte barna fordelen av å være mer åpne og ærlige i møte med kunst.

Jeg som er kunsthistoriker kan ikke la være å tenke at selv om Ruth Asawa valgte å se seg selv som en beboer i universet i stede for å være japansk eller amerikansk, gjenspeiler hennes kunst og liv likevel aspekt innlært i oppveksten med foreldre som praktiserte zen buddhismen. Essensielle områder for zen-filosofien er meditasjon, opplysning, estetikk, sammenhengen mellom dagliglivet og naturen og intuitiv tenking. I zen tankegangen er tomrom like viktig som objektene. En kopp hadde ikke vært det samme uten tomrommet som kan fylles opp. Skyggen av Asawas langstrakte skulpturer synliggjør den bølgende rytmen og den intense uttrykkskraften i linjene og applisering av tomrommet mellom løkkene. Den tredimensjonale skulpturenes indre rom løper sammenhengende videre ut til den ytre flaten.

Et zen kunstverk bare finnes, det eksisterer. Tingene og tomheten mellom dem er like mye verd. Barnas intuitive opplevelse av Asawas skulpturer er kanskje nok i seg selv, dersom de får tid til å se nøye etter både på de romlige skulpturene og på skyggene.

Zen-tankegangen kan også gjenkjennes i Asawas valg om å se seg selv som en beboere i universet. Vi blir bittesmå, og vår avhengighet av hverandre og naturen som lever rundt oss blir tydeligere. Men samtidig blir vi del av noe uendelig stort og som ett frø innehar hver av oss egenskap av både noe temporært og uendelig. Et tre har både røtter og greiner som strekker seg stadig utover så lenge det er i live. Asawas kviststjerne, kan minne om et svevene tre.

I Asawas skupturunivers kan barna oppdage hvordan skyggen av et menneske kan smelte sammen med skyggen av Asawas kviststjerneskulptur og tilsammen danne noe uvanlig.<

Anmeldelsen fortsetter under bildene. 

i Asawas ånd

Stavanger kunstmuseum har gjort flere grep for at utstillingen er inviterende og interessevekkende spesielt til barn og unge besøkende. Blant de viktigste er visning og valg av foto fra kunstnerens liv som barna kan identifisere seg med, og scenografien i det mørke rommet som skaper en atmosfære og et skulpturunivers vi ikke har lyst til å forlate.

I tillegg er utstillingen tilrettelagt for at både barn og voksne kan lære mer om prosessen Asawa gikk gjennom for å skape sine særegne kunstverk – både gjennom materiale som vises i utstillingen og gjennom å delta i foreslåtte kreative aktiviteter. Samskapningsprosjektet venter fortsatt på å bli forløst på utstillingspodiet, men det virker inkluderende.

Selv om utstillingen tilrettelegger for læring, overskygges ikke Asawas kunst. Jeg vil heller si at den skaper flere innganger til å glede og undre seg over kunsten. Både utstilling, verksted og katalog oppmuntrer i Asawas ånd til å fortsette læringsprosessen selv og til å erfare hvordan kunst er en viktig og naturlig del av våre liv.