Systematisk omsorgssvikt
Årets Oslo-budsjett svikter både det visuelle fagfeltet og de unge, og vitner om manglende kunnskap og systemforståelse blant Oslos styrende politikere, skriver Helen Eriksen på vegne av Tenthaus Oslo.
↑ Fra innvielse av et Tenthaus-prosjekt på Sofienberg skole. Foto: Tenthaus.
I forbindelse med årets Oslo-budsjett har Oslo kommune som uttalt mål å satse spesielt på barn og unge.[1] En slik målsetting må også reflekteres i budsjettet som blir lagt frem.[2] Men årets budsjett viser en kommune som driver systematisk omsorgssvikt når det gjelder barnets stilling på billedkunstfeltet.
Spriket mellom intensjon og handling blir spesielt tydelig når det kommer til kulturskolen og det generelle kulturtilbudet til barn og unge i hovedstaden. Tildelte driftsmidler til seriøse aktører viser en skremmende mangel på forståelse for hva og hvordan det er å være seriøs aktør på Oslos lokale billedkunstscene. Virksomheter som driver utmerket og nyskapende i skjæringspunktet mellom billedkunst og barn, får i 2017 magre eller ingen finansielle tilskudd i budsjettet.
Et eksempel er Kunstnernes Hus, som med sin kunstskole og Atelier Felix-programmet driver både faglig relevant og interessant for barn og unge. Et annet eksempel er Fotogalleriet med sine fotokids- og fototeens-prosjekter. Begge aktører får latterlig lave driftsmidler, noe som i seg selv er problematisk ettersom disse institusjonene betyr mye for Oslos kulturliv. Når byråden vil satse spesielt på barn og unge, fremstår summene skandaløse: Kunstnernes Hus oppføres med 150 000 kr og Fotogalleriet tilbys 100 000 kr. Tenthaus Oslo som vi selv driver, er heller ikke alene om å få 0 kr til tiltak spesielt rettet mot barnets plass i kulturlivet.
Virksomheter som driver utmerket og nyskapende i skjæringspunktet mellom billedkunst og barn, får i 2017 magre eller ingen finansielle tilskudd i budsjettet.
Kommunen svekker kulturlivet
Byrådets forsøk på å «styrke samarbeidet med kulturlivet» ved å flytte Kulturskolen fra Utdanningsetaten fremstår også som et bomskudd. For i realiteten er samarbeidet med byens kulturliv systematisk svekket gjennom flere år, blant annet gjennom å binde opp selvstendige Den kulturelle skolesekken-midler til sine egne institusjoner.
Billedkunstens plass i kulturskolen er også i seg selv problematisk. Dagens kulturskole, som er en videreføring av Oslo musikkskole, bærer preg av at fokus på dans, drama og musikk går på bekostning av billedkunsten. Da de flyttet fra Utdanningsetaten til Kulturetaten, oppsto muligheten for å styrke forbindelsen mellom barn og de allerede eksisterende kunstmiljøene i Oslo. Mangelen på slike tiltak vitner om mangel på grunnleggende systemforståelse.
DKS-midler dekker museets kjerneoppgaver
Interessant er det også at Munchmuseet og Kulturetaten gis rollene som målbærere.[3] Slik det er i dag bruker Oslo-museer DKS-midler til formidling rettet mot barn og ungdommer. Denne ressursbruken er svært problematisk. For det første fordi målet med opprettelsen av DKS-ordningen var at den skulle styrke barnets kulturopplevelser, ikke bare i rollen som betrakter, men også som utøver. Billedkunstnere skulle aktivt formidle sine kreative prosesser like mye som de skulle tilrettelegge for at barn og ungdom kunne delta i kunstneriske produksjoner. Det kan vanskelig argumenteres for at dette oppfylles med å formidle Munchs kunst til skolebesøk i museet, med museumspedagoger i spissen.
For det andre vitner situasjonen om at DKS som sentral ordning, tidligere underlagt Kulturrådet, ikke har krevd øremerking av midler til det frie feltet. Nå skal det nevnes at DKS med nytt mandat og nytt navn som Kulturtanken kanskje endrer situasjonen. Som uavhengige kunstnere håper vi at midlene blir øremerket i fremtidige statsbudsjetter og ikke brukt til å tilleggsfinansiere noe som er et museums grunnleggende oppgave og plikt. Oslo kommune må forstå sine forpliktelser, og inkludere formidlingsmidler til museenes driftsbudsjetter øremerket barn og unge. Ellers kan museene kunne suge til seg sentralt gitte DKS-midler som egentlig er forbeholdt frie aktører i kulturfeltet.
Feilslått kulturpolitikk
Det er ikke bare barn og ungdommer i visuell kunst-feltet som blir feilprioritert i nåværende budsjettforslag. Når vi leser kulturbudsjettforslaget med fagbriller, mener vi at det er gjort store kreative og språklige grep som ikke samsvarer med virkeligheten. Vega Scene Utvikling og Drift AS fremstilles som budsjettvinner i posten visuell kunst. Vega Scene skal inneholde en dokumentarkino og et teaterbygg som skal huse Vegas’ egen teatertropp. Hvor godt forankret Vega er i eksisterende dokumentar- eller teatermiljøer, setter vi spørsmåltegn ved, først og fremst fordi dette prosjektet ikke er noen del av det visuelle kunstfeltet i Oslo. For oss blir tilskuddet til Vega Scene et symbol på Oslos feilslåtte kulturpolitikk når vi vet at Kunstnernes Hus har investert rundt 3 millioner i ombygning av et utstillingsrom med et nytt filmvisningsanlegg for visuell kunst, med plass til 100 tilskuere. Her var finansieringen på 1,5 millioner fra Sparebankstiftelsen, 1 million fra Oslo kommune og 350 000 i gaveforsterkning, samt egen innsats. Hva skal vi med nye scener, når midler til drift uteblir? Her ser vi hvordan kommunen ikke tenker langsiktig.
Ingen budsjettvinnere
Så kjære byråd, vær ærlig med tildelingen og hensiktene bak. Dette smaker bittert for oss. Det kan godt argumenteres for at Oslos kulturliv trenger en ny dokumentarkino, men ikke plasser dette initiativet i posten visuell kunst og si at dere satser spesielt på barn og unge. Dagens budsjettforslag oppleves som et hån mot arbeidet vi legger ned på frivillig basis for å gi barn og unge et godt kulturtilbud i Oslo. For det finnes ingen budsjettvinnere i posten visuell kunst, salderingsposten der de langsiktige seriøse aktørene ikke gis noen støtte. Ifølge Oslo kommunes budsjettforslag er det et mål å tilby barn «gode kulturopplevelser og inspirere til egen kulturaktivitet». Men dette er systematisk nedprioritert i posten visuell kunst, kulturskolen og i DKS-ordningen lokalt.
Oslos fremtidige borgere trenger billedkunst som redskap for å gis den ballasten som trengs for å kunne formulere alternative løsninger til dagens samfunn. Vi i Tenthaus holder derfor et seminar i november om kunstnere i skolen og hvordan kunstnere og skolen kan få en bedre dialog seg imellom – noe som igjen vil gi et bedre tilbud til dagens barn og ungdom. Velkommen til oss, byråd og kulturetat – vi gleder oss til å få en verdig diskusjon i gang med dere.