Teater Vestland med overvåkings-pizza-thriller

Hvis du en helt vanlig dag fikk en minnepinne med svært hemmelig informasjon stukket opp i hendene dine, hva ville du gjort?

Jeg begynte å tenke på Trond-Viggo Torgersens sang Ikke by’n med meg da jeg så forestillingen @Ragnarok08. De kraftløse sanglinjene «jeg veit ikke hva jeg vil / spør en først og så spør en til, jeg vil / Jeg vil ikke vite hva jeg vil» fisler liksom ut i intet, er ikke gyldige lenger når livsviktig informasjon plutselig havner i hendene til et helt vanlig pizzabud. @Ragnarok08 har den befriende funksjonen at det ikke nytter ikke å ta stilling til dilemmaet. Ikke vil man det, heller. Til det er det faktisk for spennende.

Skinke eller pepperoni?

Teater Vestland har utviklet forestillingen @Ragnarok08 i samarbeid med Moster 2024, som markerer tusenårsjubileet for kristenretten i Norge. Nå kan PST-filer på avveie virke ganske langt unna Olav den helliges lover, og det er det også. Men på disse tusen årene har mye skjedd: Norge ble protestantisk, og kirke og stat har skilt lag. Blant annet. Så kimen i jubileet er noe annet – det handler om å stille spørsmål ved hva Norge skal være i vår tid. Hvem vi er som nasjon, og hva som er våre verdier. Og med det i bakhodet blir @Ragnarok08 svært sentral. Den tar opp spørsmål som «Skal staten få overvåke oss?» «Bør hemmelige overvåkningsplaner avsløres?» Og, ikke minst: Er det vits i å mene noe når det uansett ikke er vanlige folk som bestemmer?

Dilemma av typen «skinke eller pepperoni på pizzaen?» blir en lek sett opp mot utfordringene i den lille minnepinnen som blir gjemt under pizzakostymet til det intetanende pizzabudet Kim denne ettermiddagen.

Syklende pizzabud

Kim (Kornelia Melsæter) er snart ferdig på jobb. Mor maser om rydding og annet som er kjedelig – Kim selv gleder seg til å treffe kjæresten når hun går av vakt. Hun skal bare levere en pizza først. Introduksjonen med det muntre og syklende pizzabudet i det absurde pizzastykke-kostymet er akkurat så sprøtt at det vekker interesse hos et ungt publikum. I tillegg lar teateret Kim by på seg selv: Ved hver publikumsplass er det fastmontert en mobiltelefon der Kims meldingsutvekslinger med henholdsvis mor og kjæreste dukker opp. Gjenkjennelig mødre-mas og kleine meldinger skaper fortrolighet med ungdomspublikummet: Kim er som dem, tenker som dem og lever som dem.

Så tikker det inn en annen henvendelse.

Ja eller nei

@Ragnarok08 er en digital og interaktiv forestilling. Handlingen foregår på scenen, men også via mobiltelefonen. For underveis i pizzaleveringen kolliderer Kim med en hettekledd skikkelse, og krimplottet er i gang. Derfra og ut er hun i hackeren Emmas klør – Emma (Carina Furseth) har plantet den viktige informasjonen hos Kim, og gir Kim frihet til å velge hva hun vil gjøre med den. Mens pizzaen blir kald, tvinges Kim stadig til å ta nye valg. For i det forlatte industribygget befinner to personer seg, og begge vil ha minnepinnen: Den ene er Emmas PST-ansatte mor (Idun Losnegård), den andre er en representant for organisasjonen Citizens of Nowhere (Peder Lauvås), som vil offentliggjøre den hemmeligstemplede informasjonen Kim har i lomma si. Hva skal hun velge?

Her blir publikum sentrale i forestillingen. For hvert dilemma som dukker opp hos Kim, får publikum bestemme hva hun skal gjøre. Via mobiltelefonen trykker vi «ja» eller «nei» og bestemmer hvilken vei hun skal gå, hvem hun skal følge, hva hun skal si og ikke si. Det gjør forestillingen både teknisk og spillmessig krevende. For det første fordi kombinasjonen av alle valgmulighetene gjør at 36 ulike varianter av forestillingen er mulig, noe som må virke skjerpende på skuespillerne. For det andre holder forestillingen et høyt tempo, og en teknisk svikt vil være ødeleggende for dramaturgien og opplevelsen. For at dette skal gli sømløst (noe det også gjør) har teateret utviklet en egen app til dette stykket.

Hva er sant?

Problemet publikum må forholde seg til, er dette: Skal staten i hemmelighet få overvåke befolkningen når de mener det er til deres eget beste? Sett opp mot ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, tillit og personvern? Uansett hvem Kim velger å gi filene til, blir det kanskje feil. Den som ikke får dem, vil hvese «Forræder!» til henne idet stykket er over.

Men det er også andre interessante dilemma her: Hackeren Emma er for eksempel datteren til den PST-ansatte og står i fare for å svikte sin egen mor. Emma har i tillegg kommet i kontakt med Citizens of Nowhere-representanten på nett, der han har utgitt seg for å være en 17-år, like gammel som henne. Han har altså lurt henne, og det på en ugrei måte. Hun har likevel stjålet filene for å gi dem til ham – men nå har hun fått kalde føtter. Derfor involveres vanlige, intetanende Kim.

Kornelia Melsæter er bærende i forestillingen, ikke bare som folkets representant, men fordi hun balanserer humor og alvor godt. Den balansen er nødvendig. Hun representerer nyanser og tvil i en kamp der bare to løsninger er mulig. Hackeren Emma er løsningsorientert i alt annet enn det store valget, dermed fremstår hun ganske grå. De to andre, den PST-ansatte og frihetsforkjemperen, er begge lurendreiere publikum gradvis får lov til å avsløre.

Anmeldelsen fortsetter etter bildet og annonsene

Pizza-thriller

Turnéscenografien til Teater Vestland er befriende enkel. Noen bokser på hjul er alt som trengs i tillegg til skjerm på bakvegg der de viktigste videoene og bildene projiseres – og mobiltelefonene, selvsagt. De sorte boksene danner ganger og rom enkelt og effektivt, og de flyttes stadig rundt av scenearbeidere – avhengig av hvilken vei publikum velger Kim skal gå.

Stram dramaturgi til tross, det finnes likevel noen skurrende brudd i historiefortellingen. Etter et par av valgsituasjonene er det som om noe tekst er blitt hoppet over, plutselig vet pizzabudet mer enn publikum visste at hun gjorde.

Dette bremser likevel ikke en thriller-aktig spenningskurve. Teater Vestland og regissør Philipp Stengele har valgt seg et kort format, cirka 40 minutter uten dødpunkter, perfekt for turné i Den kulturelle skolesekken. @Ragnarok08 er smart og effektivt teater som kan ta elevene rett inn i en engasjerende samfunnsfagstime etterpå.

Dessuten er det sykt spennende.