Er test-skolens dager talte?

11. oktober behandlet Stortinget regjeringens nye skolemelding. Meldingen baserer seg på Ludvigsen-utvalgets offentlige utredninger fra 2014 og 2015, som la vekt på at samfunnets kompetansebehov er i endring, og at dette stiller nye krav til opplæringen i skolen. Utredningene skapte begeistring i utdannings-Norge, først og fremst fordi hovedvekten lå på elevenes læring.

I utredningene anbefalte Ludvigsen-utvalget en omfattende fagfornyelse og uttrykte at noen av de viktigste kompetansene for fremtidens samfunn er kreativitet, det å skape og utforske.

LES OGSÅ: Slik blir de nye praktisk-estetiske fagene og

– De praktiske og estetiske fagene er ikke frikvartersfag 

Trår varsomt frem

I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 28 den 11.oktober var det derfor gledelig at et klart flertall på Stortinget ønsker å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen. Flere politiske partier fremhevet i tillegg de praktiske og estetiske fagene som nøkkelfag – fag som tilfører viktige kompetanser for fremtidens samfunn.

Utdanningskomiteen på Stortinget hadde formulert mange gode forslag: Stortingsinnstilling 19 (2016/2017) viste for eksempel hvordan Senterpartiet (SP) og Sosialistisk venstreparti (SV) fremmet forslag om å innføre ett praktisk-estetisk fag som obligatorisk i lærerutdanningen for grunnskolen, som metode for å styrke fagene.

SV foreslo i tillegg at regjeringen skulle vurdere hvordan fag- og timefordelingen kunne ivareta fremtidens kompetansebehov, med tanke på å inkludere nye fag i skolen. Flertallet i utdanningskomiteen var åpen for å tenke nye fag inn i skolen, og drama- og teaterfaget ble nevnt som et mulig nytt estetisk fag i skolen.

Til tross for gode forslag ville de store partiene gå varsomt frem i denne runden. Alle de nevnte forslagene ble nedstemt under Stortingsbehandlingen 11.oktober.

Igangsetter vurderingsprosesser

Stortingsmelding 28 kan derfor ses som et uttrykk for en forsiktig politisk endringsvilje: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker ikke noen omfattende reform, men heller en fagfornyelse, som først og fremst består i å sende læreplanene på slankekur. Og når regjeringen ønsker å styrke de praktiske og estetiske fagene, knytter dette seg først og fremst til fremtidige vurderingsprosesser: Ifølge stortingsmeldingen vil de vurdere å innføre kompetansekrav til lærerne, og de vil vurdere å innføre muntlig lokalgitt eksamen i fagene musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse som trekkfag etter 10. trinn. Senterpartiet fremmet forslag om at en slik eksamen må være praktisk, men dette ble nedstemt.

Regjeringens forslag om å vurdere å dele opp kunst- og håndverksfaget til to fag ble derimot vedtatt. Deler av fagmiljøet og et mindretall i Stortinget frarådet regjeringen å dele faget i to. I en pressemelding varsler Fagorganisasjonen Kunst og design i skolen at de er sterkt uenige i vedtaket, og at de ønsker omkamp.

En sped begynnelse

At regjeringen setter situasjonen til de praktiske og estetiske fagene på dagsorden er bra, men det Stortingsmelding 28 mangler, er forpliktelser bak forslagene om å vurdere å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen. Og nettopp derfor kom en samlet utdanningskomité med forslag om at regjeringen må komme tilbake med en plan for hvordan de praktiske og estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt. Dette forslaget ble enstemmig vedtatt, og gir et viktig signal om at hele Stortinget vil diskutere og drøfte ulike løsninger for å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen.

SV, SP, KrF og Venstre ville derimot gå enda lenger i å forplikte regjeringen, og fremmet forslag om at regjeringen måtte komme tilbake til Stortinget med en plan for å innføre kompetansekrav for lærere i praktiske og estetiske fag. Både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet stemte imot dette, og det var særlig skuffende at Arbeiderpartiet stoppet forslaget. Christian Tynning Bjørnø, som sitter i Utdanningskomiteen på Stortinget for AP, forteller i en epost at AP stemte imot forslaget fordi de vil se innføringen av flere kompetansekrav i en større sammenheng. Det innebærer blant annet å utrede hvordan den nylig vedtatte innføringen i de nye kompetansekravene i norsk, matte og engelsk slår ut.

Situasjonen til de praktiske og estetiske fagene blir ikke bedre mens vi venter på tiltak. Etter forrige skolereform fra 2006, Kunnskapsløftet, viser forskning at timeantallet i de praktiske og estetiske fagene er redusert til fordel for basisfagene i grunnskolen. [1] Det er også påvist stor mangel på faglærere, de praktiske og estetiske fagene er nedprioritert i lærerutdanningene, og kunstfagene som ikke er representert i dagens skole ved egne fag, er nærmest ikke-eksisterende. Sett fra fagmiljøets side er altså situasjonen prekær – så hva er det Arbeiderpartiet venter på?

En ny vind i utdanningspolitikken?

Innenfor det kunstfaglige fagmiljøet er det bred konsensus om at en styrkning av de praktiske og estetiske fagene både innebærer innføring av kompetansekrav til lærerne og elevene i form av eksamen i faget.

Umiddelbart kan det fremstå paradoksalt at fagmiljøet både etterlyser kompetansemåling og samtidig er svært kritiske til kunnskapsskolens testing og måling.

Men nettopp på grunn av det smale kunnskapssynet som regjerer i skolen i dag, er det viktig at det også innføres eksamen i de praktiske og estetiske fagene – fag som ikke er målbare i den forstand at kunnskapen kan kartlegges i en standardisert prøve. Eksamen i fagene vil kunne heve verdien og samtidig øke forståelsen for fagenes særegenhet i skolen. Dette vil være i samsvar med Ludvigsen-utvalgets visjoner for fremtidens skole, hvor kreativitet og det å skape og utforske er viktig.

Det var oppsiktsvekkende hvor enig opposisjonen var i synet på regjeringens ulike tester under behandlingen av Stortingsmelding 28 sist onsdag. Flertallet av partiene uttrykte i Stortingsinnstillingen at det er behov for en gjennomgang av testomfanget og hvilke effekter regimet har på elevenes læring, på skolemiljøet og på administrative og pedagogiske prioriteringer.

Opposisjonspartiene skriver også i innstillingen at omfanget av tester, kombinert med økt kontroll og detaljstyring av lærerne og undervisningen, fører til ensrettet undervisning, noe som igjen gir et smalt kunnskapssyn. Regjeringens hovednederlag under behandlingen av den nye skolemeldingen knytter seg også nettopp til testregimet. Opposisjonen, inkludert regjeringens støttepartier, stemte imot innføring av ny obligatorisk eksamensordning ved utgangen av grunnskolen i engelsk, matematikk og norsk, noe som kanskje varsler en ny vind i utdanningspolitikken?

Målt på stemningen i Stortinget den 11.oktober har altså skole-Norge en praktisk, kreativ og skapende skole i vente, om det skulle komme til å bli et regjeringsskifte. Da håper jeg at også de store partiene vil være med i kampen for de praktiske og estetiske fagene i skolen, og ikke bremse prosessen slik de gjorde i denne omgangen.

Kilder:

[1] Bamford, Anne, Arts and Cultural Education in Norway, 2012.

Statistisk sentralbyrå: 2014/30 Kompetanseprofil i grunnskolen.

Hege Knarvik Sande gjør oppmerksom på at hun er medlem av Sosialistisk Venstreparti og styremedlem i Drama- og teaterpedagogene. 

Saken er oppdatert med rettelsen om at det er kunst- og håndverksfaget som vurderes delt i to, og ikke de praktiske og estetiske fagene, som det først stod i saken.