Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Kunst versus pedagogikk – har vi virkelig ikke kommet lenger? spør Samarbeidsforum for estetiske fag

SJANGER

Debattstoff, Kronikk,

PUBLISERT

onsdag 2. juni 2021

Samarbeidsforum for estetiske fag vil ha mer kompetanse til skolene, og flere produksjoner i Den kulturelle skolesekken.

↑ Fra Bogstad skole. Foto: Lars Opstad.

I mars ble den første kulturmeldingen for barn og unge «Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge» lagt fram. Samarbeidsforum for estetiske fag og medlemsorganisasjonene Kunst i Skolen, Kunst og design i skolen og Musikk i Skolen mener de estetiske fagenes rolle burde ha vært betydelig bedre belyst i meldingen, og savner forpliktende økonomiske tiltak.

Vi mener meldingen kunne ha vært enda mer realitetsorientert, fremtidsrettet og offensiv.

Savner økonomisk forpliktende tiltak

Det er de siste årene kommet flere rapporter og strategier som berører kunst og kultur for og med barn og unge. I 2018 kom Meld. St. 8, Kulturmeldinga og høsten 2019 kom regjeringens plan for styrking av de estetiske fagene, «Skaperglede engasjement og utforskertrang». Da den nye stortingsmeldingen defineres som et nytt og unikt samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, har forventningene til meldingen denne gangen vært store innenfor både skole og kultur

På noen områder innfrir meldingen. Dessverre ser vi imidlertid nok en gang en melding full av gode intensjoner og ord, men ikke like mange konkrete handlinger. Vi mener meldingen kunne ha vært enda mer realitetsorientert, fremtidsrettet og offensiv. Ikke minst savner vi høyere grad av forpliktelser for økonomiske bevilgninger.

Tredelt ansvar for kultur til barn og unge

Alle barn og unge har tilgang til et mangfold av kunst- og kulturopplevelser med høy kvalitet i skolen, samtidig som alle barn har rett til god undervisning i fagene musikk og kunst- og håndverk. Grunnskolens undervisning i praktiske og estetiske fag, tilbudet som kulturskolen gir og Den kulturelle skolesekken, utgjør etter vår mening nemlig en form for tredelt enhet innenfor kunst- og kulturfeltet rettet mot barn og unge.

Vi vet at en god undervisning i de estetiske fagene på skolen er en sentral forutsetning for de to andres suksess. Det er synd at man i meldingen ikke anerkjenner dette og knapt nok nevner forutsetninger for god undervisning i fagene.

Hvorfor belyser man ikke bedre de praktiske og estetiske fagenes rolle i skolen?

Tre krav: Kompetanse, utstyr og gruppestørrelse

Det er positivt at departementene prøver å finne felles målsetninger, strukturer og fremtidige målsetninger for én og samme målgruppe; barn og unge. Allikevel står vi med flere spørsmål enn svar.

  • Hvorfor belyser man ikke bedre de praktiske og estetiske fagenes rolle i skolen og peker på kompetansekrav for undervisning i musikk og kunst og håndverk?
  • Hvorfor ser man ikke på rom og utstyr i skolen? Alle skoler trenger fasiliteter som legger til rette for god undervisning i musikk og kunst- og håndverk, besøk fra Den kulturelle skolesekken og andre kulturproduksjoner.
  • Hvorfor ser man ikke på realistiske gruppestørrelser for fagene og mangelen på elementært læringsmateriell?

 

Å sikre rammeverket for grunnskolens undervisning i musikk og kunst og håndverk er etter vår mening helt avgjørende faktorer også for kulturskolens og Den kulturelle skolesekkens videre eksistens, relevans, kvalitet og rekruttering.

Foreldet kamp mellom kunst og pedagogikk

I tiden etter lanseringen av stortingsmeldingen har det foregått en diskusjon om Den kulturelle skolesekkens profil, struktur, gjennomføring og ikke minst faglige eierskap. Kulturministeren beskyldes for å ha abdisert for skolesektoren og flere mener at det pedagogiske perspektivet har fått for stor plass i meldingen på bekostning av kunsten.

At vi fortsatt, 20 år etter at skolesekken ble etablert, diskuterer hvem som er dens rettmessige eier, kunsten eller pedagogikken, er egentlig bare trist. Har vi virkelig ikke kommet lenger enn dette?

Kulturministeren beskyldes for å ha abdisert for skolesektoren.

Fra Bogstad skole. Foto: Lars Opstad.

Vi mener at Den kulturelle skolesekken må forankres hos sin mottaker for å oppnå ønsket effekt på skolen.

Kunsten frarøves ingen frihet

Organisasjonene i Samarbeidsforum for estetiske fag og medlemsorganisasjonene leverer innhold til Den kulturelle skolesekken og innhold som styrker lærerkompetansen i skolen. Vi mener at Den kulturelle skolesekken må forankres hos sin mottaker, i det pedagogiske rom og med et pedagogisk språk, for å oppnå ønsket effekt på skolen.

Dette betyr imidlertid ikke det samme som en pedagogisering av selve kunsten. Det betyr heller ikke en redusering av kunstens frihet og egenart, eller at kunsten eller kunstneren skal frarøves sin frihet til å skape undring, provokasjon, nytelse eller kunnskap. En anerkjennelse av at skolen må få lov til å være en medeier for tiltaket er imidlertid en grunnforutsetning for at DKS som tiltak i norsk skole skal kunne overleve.

Eierskapet må ligge hos de ansatte

Det er også en helt sentral forutsetning at interessen og eierskapet til kunstbesøkene skal eksistere hos de ansatte og videreformidles til elevene. Ansvaret for Den kulturelle skolesekkens suksess ligger derfor hos alle parter både innenfor skole og innenfor kunstfeltet.

Dette må gjelde fra nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, og helt ned til den enkelte rektor og kontaktlærer. Det må også gjelde helt fra etablert statsfinansiert kunstinstitusjon og ned til den enkelte frilansmusiker eller kunstner.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

Antallet DKS-produksjoner må opp

Dessverre har antallet produksjoner i Den kulturelle skolesekken gått ned etter opprettelsen av Kulturtanken, som har det nasjonale ansvaret for ordningen, og ansatte faglærere i musikk og kunst og håndverk er alarmerende lav. Slik kan det ikke være.

En forankring hos elevene forutsetter at en tilstrekkelig kvantitet av produksjoner kan opprettholdes, men også at kvaliteten på produksjonene ivaretas og sikres. For at en implementering skal kunne skje på skolen kreves det dessuten kompetente lærere. Vi mener derfor at alle disse utfordringene må ses i sammenheng og ikke fra hverandre.

Den kulturelle skolesekken er en helt unik satsing som hele Norge bør være stolt over, både politikere og for befolkningen for øvrig. Nå må vi samhandle og styrke koblingen mellom kultur og skole. Det må gis økte midler til produksjoner i Den kulturelle skolesekken og innføres kompetansekrav for undervisning i skolen. Da kan vi sørge for unik kunst- og kulturformidling til glede for kommende generasjoner og til uvurderlig nytte for det norske samfunn!

Interessert i å følge debatten videre? Imorgen torsdag 3. juni avholdes en politisk debatt om de estetiske fagenes plass i skolen ved Seilet – huset for kunst og kultur. Debatten kan følges via strømming.

Innlegget er skrevet av
Kristian Ulyses Andaur, styreleder Samarbeidsforum for estetiske fag
Ulrika Bergroth-Plur, daglig leder Musikk i skolen
Anne Elisabeth Sæter, daglig leder Kunst i skolen
Øyvind Høyem, daglig leder Kunst og design i skolen

Dessverre har antallet produksjoner i Den kulturelle skolesekken gått ned etter opprettelsen av Kulturtanken.

Annonser
Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·