Tiårets viktigste

Hva er det viktigste som har skjedd innen kunst for barn og unge det siste tiåret? Periskop har spurt et knippe aktører innen kunst- og kulturfeltet om hva som står igjen som det viktigste av kunst for barn og unge. Og det på tampen av et tiår som har sørget for at Norge snart får sin første barnekulturmelding.

Stig Andresen, fagleder for tilskudd til filmformidling for barn og unge ved Norsk filminstitutt

Stig Andresen jobbet en stor del av det siste tiåret i Barnas Cinematek. Han ser en tydelig tendens til at den norske filmbransjen er blitt mer opptatt av barn og unge som målgruppe, både innen produksjon og formidling.

– Blant det viktigste som har skjedd på 10-tallet er at norske filmprodusenter, godt hjulpet av NFIs støtteordninger, har fått øynene opp for å lage barnefilmer for hele familien. Familiefilmene er viktige bærere av norsk kultur til et stort publikum.

Av kvalitetsfilmer som har vært interessante for en ung målgruppe det siste tiåret nevner han spillefilmene Psychobitch, Hva vil folk si og den kommende Flukt over grensen (premiere 14. februar 2020), samt dokumentarfilmer som Tungeskjærerne, Barneraneren og den animerte Du velger selv.

– Også kortfilmer som Odd er et egg, Myrhull og Knus meg, samt dataspillet My Child Lebensborn er eksempler på at det innen levende bilder satses på et mangfold av relevans for barn og unges hverdag, som også skaper viktig innsikt i samfunnet som omgir dem.

Han trekker også frem filmklubbenes økte interesse for målgruppen.

– Barn og unge har de siste ti årene blitt en viktigere del av virksomheten til cinematekene, filmklubbene og filmfestivalene. De siste ti årene har dedikerte satsninger på barn og unge blitt mer synlig i filmformidlingen. Oppsummert vil jeg si at barn og unges anerkjennelse som målgruppe for film er blitt styrket på 2010-tallet. Det er en økt bevissthet om at film skal formidles på deres premisser, som et viktig bidrag til kulturelle dannelse og selvoppfatning.

I «Du velger selv» tematiserer Kajsa Næss barns opplevelse av å ha en forelder som sitter i fengsel. Klipp lånt fra Mikrofilm AS på Vimeo.

Venke Marie Sortland, samtidsdanser, Landing

Venke Marie Sortland utvikler forestillinger for barn og unge i skjæringsfeltet mellom dans og performance i dansekunstgruppa Landing.

– Sett fra feltet scenekunst for barn og unge tenker jeg at det har skjedd en viktig utvikling avhvordan vi forstår deltakelse og inkludering. Tidligere var det som om mange jobbet med interaktivitet bare fordi det var riktig å gjøre det, noe som førte til at barn og unge mange ganger ble invitert til helt meningsløse deltakelse- eller interaksjonsituasjoner. Idag brukes interaktivitet og deltakelse i større grad på lik linje med andre grep og virkemidler. Man velger dette grepet når man faktisk har en interessant intensjon med det, eller det er en nødvendighet i det kunstneriske arbeidet.

Det handler også om i større grad å ta de unges eget perspektiv på alvor, ifølge Sortland.

– Jeg tenker at vi har fått en større forståelse for hva det vil si å jobbe med deltakelse i forhold til at de unge selv kan være med og velge ut eller mene noe om hvilken kunst som er relevant for dem. Her har vi først og fremst fått økt innsikt i hvilken for-forståelse eller ramme de unge trenger for å kunne uttale seg om kvaliteten og relevansen i det de har sett.

Kristian G. Maurstad, programansvarlig Miniøya

Miniøya ble startet i 2010, og er idag Norges største musikk- og kulturfestival for barn og unge. Ifølge programansvarlig Kristian G. Maurstad finnes det en økende bevissthet omkring barn som publikum i musikkfeltet.

– Når det kommer til utviklingen av musikk for barn de siste årene, ser vi at barn blir tatt mer og mer på alvor som det publikummet de er, ikke bare som et framtidig publikum. Mangfoldet av plattformer hvor barn kan komme i kontakt med ny musikk har vokst. Det er fint å se at enda flere tør å introdusere barna for en større sjangerbredde og utfordrer barna til å mene noe om musikken de hører.

Han legger særlig vekt på viktigheten av nyskapning på området.

– Vi liker fortsatt mye av den tradisjonelle barnemusikken, men også dette feltet trenger utvikling. Det har vokst frem et større miljø for å produsere konserter og festivaler for barn på deres premisser. Denne utviklingen er vi i Miniøya svært glade for, og vi håper enda flere vil starte opp festivaler rundt i Norge, som virkelig tar barna på alvor.

Stig Elvis Furset, Litteraturprodusent i DKS Viken

Stig Elvis Furset er bibliotekrådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek og litteraturprodusent i DKS Viken. Han er kjent for sin uredde og kreative formidling av barne- og ungdomsbøker, som i sin tid ga ham tilnavnet «Bibliotekaren fra Helvete». Furset har sendt oss en liste over tiårets tre viktigste bøker:

1. Siri Pettersen: Odinsbarn – Ravneringene 1

Finst ikkje tvil hos meg om at Odinsbarn er tiårets debut. Og Ravneringene som serie heva norsk fantasy opp på internasjonalt nivå. Skal du skrive fantasy, må du kunne byggje univers. Pettersen hadde stålkontroll på den kunsten. Samtidig som karakterane sat som støypt i minnet etter lesing. I tillegg har ho fått eit gjennomslag hos unge lesarar som vi må tilbake til Rowlings velmaktsdagar for å finne make til.

2. Sigbjørn Mostue: Brages historie – I morgen er alt mørkt 1 

Viss Mostue hadde vore like god på sosiale medium som Pettersen, ville det blitt hardare kamp om førsteplassen. Eg har aldri møtt unge som synest bøker er kjedelege greier etter at dei har gitt seg i kast med Mostue sin dystopi. Har høyrt rykter om at Brages historie resulterte i det kortaste storjurymøtet på Uprisen nokon gong. Alle var einige. Serien sprengde også grenser for kor langt norske ungdomsbøker kunne gå i voldskildringar. Det var sårt tiltrengt.

3. Tor Arve Røssland: Svarte-Mathilda – Svarte Mathilda 1

Er Svarte-Mathilda for Tor Arve Røssland det Goodfellas er for Martin Scorcese? Verket du blir målt opp imot resten av livet, og som ikkje vann den tyngste prisen. I ettertid er det vanskeleg å forstå at Svarte-Mathilda ikkje vann Uprisen. Som formidlar opplever eg framleis at Røssland sitt spøkelse skårar høgt på popularitet i klasseromma. Og boka kom altså ut i 2010. Då er det liten tvil om at vi har fått ein klassikar i handa.

Julie Rongved Amundsen, redaktør i Scenekunst.no

Scenekunst.no var en av aktørene som i sin tid tok initiativ til å starte Periskop. Også nåværende redaktør Julie Rognved Amundsen er opptatt av kultur for barn og unge.

– Mitt tydelige inntrykk er at det de siste ti årene er blitt mye kulere å lage barneteater, og at det foregår mye mer formmessige eksperimentering på hva teater er og hva teater for barn er. Jeg tenker på Tigerstadsteatrets Tigerbussen kommer! som utforsket teaterformen inni en expotrailer og med det skapte helt nye teaterverdener.

Ikke minst ser hun eksperimentvilje når det gjelder ny teknologi og ønsket om å representere et bredere publikum.

– Det har også vært eksperimentering med hvilke muligheter ny teknologi gir for å jobbe interaktivt med barna i teatret. For eksempel lagde Avdelingen for barn og unge ved Teatret Vårt en app til forestillingen Lars er LOL. Siden det er blitt kulere med barneteater, ser vi også at teatrene er blitt flinkere til å lage mer representativt teater som ikke bare forteller historiene til majoritetsnordmenn, men tar inn andre typer kulturuttrykk i estetikken. Sånn sett er ungdomssatsningen til Det Norske Teatret på Rommen Scene, hiphop-satsningen til Dansens Hus og prosjekter som Asfaltpuls viktige.

En oppfordring til leserne våre følger etter annonsene.

I denne artikkelen har vi prøvd å peke på noen tendenser innen kunst for barn og unge det siste tiåret. Men kanskje våre lesere har noen innspill? Vi vil gjerne høre mer om hvilke enkeltverk som står igjen, og hva som utkrystalliserer seg som trender. Har du noen gode råd til aktørene på feltet, om hva det kan være bra å satse på framover? Kanskje setter vi mottatte innspill sammen i en ny artikkel på nyåret.

Send oss en mail på periskop@periskop.no, eller legg igjen noen ord i kommentarfeltet vårt på Facebook.

Vi ønsker dere alle en koselig jul!