Var det for tidlig å legge ned Kunstløftet?

11,8 millioner er satt av i øremerkede midler til kunst og kultur for barn og unge gjennom ni utlysninger siden Kunstløftet ble lagt ned i 2015.

Kunstløftet, en åtte år lang satsning fra Kulturrådet på kunst for barn og unge, ble lagt ned samtidig med at fagutvalget som behandlet søknader til prosjekter for barn og ungdom ble oppløst. Midler som gikk til prosjekter for barn og unge gjennom Kunstløftet og barn og unge-komiteen, ble flyttet over til de forskjellige fagkomiteene, og prosjekter for barn og unge måtte søke på lik linje med prosjekter for andre målgrupper.

Daværende kulturrådsleder Yngve Slettholm sa til Periskop den gang:

– Det er en styrking ved at vi synliggjør barn og unge som en målgruppe i hvert enkelt fagutvalg. Intensjonen er å få mer kunst for barn og unge, og ikke mindre. Ved at søknadene til kultur for barn og unge behandles på lik linje med andre søknader kan vi få muligheter til en økning av kvaliteten på kunsten.

Men to år etter omorganiseringen ser det ikke ut til at feltet når helt igjennom på egenhånd. Siden nedleggelsen har Kulturrådet øremerket en rekke tiltak for sikre tildeling til prosjekter for barn og unge:

Kulturvern: 2 millioner (2016)

Musikk: 2,5 millioner (2016) og 1,4 millioner (2017)

Visuell kunst: 2,4 millioner (2017)

Litteratur: 2 millioner (2017)

I tillegg kommer Gjesteoppholdsstøtte, der 1,5 millioner øremerkes til prosjekter som skaper programinnhold for barn og unge i 2017 og 2018.

Det ble i år også utlyst 4 millioner til forskning på kunst og kultur for barn og unge med søknadsfrist 1. august.

Inkludert midler til forskning har man altså siden nedleggelsene øremerket midler på tilsammen 15,8 millioner kroner.

Er alle de øremerkede utlysningene et tegn på at det var for tidlig å legge ned Kunstløftet?

En ordning som speiler ett kunstsyn

Åsne Dahl Haugsevje, forsker ved Telemarksforsking, ledet en evaluering av Kunstløftets andre periode fra 2012 til 2015. Hun ser både positive og mulige negative effekter av nedleggelsen og øremerking av midler.

Hun mener likevel at å legge ned fagkomiteen som behandlet søknader til prosjekter for barn og unge, bringer med seg noen utfordringer både under og etter overgangsperioden

– Det er mange som følger godt med på hva som skjer nå i denne overgangsperioden. Noen stiller seg positive til at ordningene ble lagt om, andre mener endringene kom for tidlig. Dette vet Kulturrådet, så de er veldig bevisste nå på at de ikke må overlate barn og unge til seg selv. Det blir spennende å se hvordan det fortsetter hvis oppmerksomheten gir seg, sier hun.

– I en sak på Periskop tidligere i år, uttalte Tone Hansen, rådsleder i Kulturrådet, at så lenge de som sitter i komiteene har fagkompetanse på sine spesifikke felt – med et perspektiv der barn og unge inngår – så vil de være bedre til å vurdere kvaliteten i prosjekter innen sine fagfelt enn det en bredt sammensatt gruppe ville hatt. Hva tenker du om det?

– Jeg er litt usikker på hva Hansen legger i «perspektiv der barn og unge inngår». I forbindelse med Telemarksforskings evaluering av Kunstløftet, ble det imidlertid klart at det står strid på kunstfeltet om det er nødvendig eller ikke å ha kompetanse på barn og unges livsverden for å skape kunst som de opplever som relevant for dem. Jeg tror det er viktig å ikke underkjenne at det finnes mange i feltet som har investert mye i denne kompetansen, og som er interessert i å lage interessant kunst spesifikt for barn, sier hun.

Mener frafallet av faste midler kan gå utover kontinuitet

Daglig leder i Scenekunstbruket, Ådne Sekkelsten, mener at Kulturrådets sidestilling av kunst for barn og unge med kunst for alle aldersgrupper i hovedsak er positivt, men at det er et behov for egne satsinger for å holde fokus på feltet oppe. Scenekunst får ingen øremerkede midler, men det bes spesielt om søknader til den yngste målgruppen i Kulturrådets seneste utlysning.

Sekkelsten mener bortfallet av faste midler til barn og unge kan gå utover både utforskning og kontinuitet.

– Det er viktig at kompaniene som blant annet jobber mot barn og unge opplever at de kan ha et langsiktig fokus. Det tar tid fra produksjonen av scenekunst for barn og unge starter til forestillingen kommer ut på veien. I tillegg er det viktig at kompanier har anledning og midler til å forske på sitt eget uttrykk. Dette er særdeles viktig for scenekunst for barn og unge, fordi det gir oss en større bredde i feltet

– Når det gjelder fagkunnskap, er det tilstrekkelig at de som sitter i komiteene har spisskunnskap om ett kunstfelt med et perspektiv som inkluderer barn og unge?

– Det er en fordel å vite noe om publikumet man skal formidle til. Så vidt jeg har forstått så innhenter fagutvalgene råd og kompetanse der de selv er i tvil. Men den metoden underbygger jo at de faktisk trenger mer kompetanse innen dette feltet.

Betyr ikke nødvendigvis mindre penger til barn og unge

I Kunstløftets siste år, 2015, ble det delt ut 66,8 millioner kroner til prosjekter for barn og unge. I 2016, det første året uten en egen satsing, ble det delt ut 61,8 millioner kroner til barn og unge. Det var fem millioner mindre enn året før, men ifølge Kulturrådet var de reelle tildelingene i 2016 faktisk høyere enn i 2015, blant annet på grunn av prosjekter som delvis retter seg mot barn og unge.

Med 11,8 millioner i øremerkede midler i 2017, og en rekke prosjekter som får støtte gjennom de vanlige komiteene, betyr ikke utviklingen nødvendigvis at mindre penger går til kunst og kultur for barn og unge nå enn det gjorde under Kunstløftet.

Leder i Kulturrådet, Tone Hansen, er klar på at nedleggelsen var riktig avgjørelse.

– Det var ikke for tidlig. Forsøksordninger skapes ofte i Kulturrådet, men så flyttes ansvaret over til de ulike fagavdelingene, noe som gjør dem mer oppmerksomme på kultur for barn og unge kultur. Det er de som best kan vurdere den kunstneriske kvaliteten. Vi utlyser midler til en lang rekke særordninger der vi ser at vi ønsker å oppfordre feltet til å tenke nytt, sier Hansen.

– Riktig at vurderingene tas hos de generelle fagkomiteene

– De mange særutlysningenene antyder at her er det et behov som ikke metter seg selv. Hva gjør Kulturrådet for å stimulere til bedre søknader og økt kvalitet på feltet?

– Vi stimulerer til kvalitet ved at vi setter samme krav til kvalitet til produksjoner og arbeid rettet mot barn og unge som vi gjør overfor alle andre tildelinger.

– I et intervju til denne saken peker Åsne Dahl Haugsevje i Telemarksforskning på at å legge barn og unge under de andre komiteene er et uttrykk for et kunstsyn der kunst for barn og unge ikke er annerledes enn kunst for voksne. Men i feltet deler ikke alle dette kunstsynet. Deler av feltet ser på kunst for barn som noe eget, og lar for eksempel målgruppetenkningen være en del av det kunstneriske. Det krever at de som sitter i komiteene har spesiell kompetanse på kunst for barn. Er det mulig for Kulturrådet å møte begge disse kunstsynene med den ordningen som er nå?

– Vi mener det er helt riktig at fokus på barn og unge skal ligge inn under fagvurderinger som best kan sitt felt. Det er mer presist og gir bedre behandling av det kunstfaglige perspektivet som en tverrfaglig ordning ikke kan fange opp.