Ungdom fortjener lange tanker

Arne Svingen er misfornøyd med at Foreningen !les forsvarer papirboka. Han leser det som en avvisning av digital litteratur. Jeg tror vi kan være enige om dette: Det ene utelukker ikke det andre.

Vi i Foreningen !les er også mye ute i skolen, og vi ser de samme tendensene som Arne Svingen, men vi trekker andre konklusjoner. For det første: ungdom leser. Både på papir og på skjerm. Både frivillig og under tvang. Bildet er ikke så dystopisk som enkelte har malt det de siste par ukene, om de er fagansvarlige ved Barnebokinstituttet eller kjendisforfattere.

Tallenes tale

For det første er den skriftlige kulturen dominerende blant ungdom. De chatter mer enn de snakker. Og for det andre: hvis vi ser på de faktiske tallene, fra for eksempel PISA i 2018, er det imponerende hvor mye litteratur ungdom faktisk leser. PISA slår fast at 49% av norske 15-åringer leser skjønnlitteratur på fritida, og et forskningsprosjekt på BI samme år kunne fortelle at i aldergruppen 15-19 år foretrekker 70% å lese skjønnlitteratur på papir. Hvordan Svingen får dette til å bli «ytterst få» er meg en gåte.

Ungdommene våre blir bombardert av informasjon og underholdning fra ulike medier hver eneste dag. Mobilen er en konstant påminnelse om alt de bør følge med på og reagere på. Det vi ser når vi besøker ungdomsskolen, er at til tross for alle lure og psykologisk utformede apper, til tross for alle mobilvarsler og dopaminbelønninger, velger norsk ungdom fortsatt å lese bøker. Når de får valget, velger faktisk et flertall å lese skjønnlitteraturen på papir.

For meg beviser det at de finner noe i dette mediet som de ikke finner i den digitale hverdagen sin. De opplever at boka er et godt sted å være. Papiret er en avveksling fra det de vanligvis er omgitt av. Da er det viktig at noen arbeider for å gjøre dette alternativet tilgjengelig. I en ny rapport på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet svarer 70 prosent av skolelederne at satsing på skolebibliotek bidrar til økt fritidslesing, i tillegg til flere besøk på biblioteket og økt utlån av bøker.

Formater som utfyller hverandre

Arne Svingen sier at litteraturen må over på skjerm, fordi det er der ungdom er. Vi må følge med i tiden. Vi må ikke dra føttene etter oss inn i framtiden. Det fins mange forsøk fra litteraturbransjen på å ta i bruk de digitale plattformene, og lydboka er i ferd med å bli et stort marked. Det er åpenbart at litteraturen lever og utvikler seg på tvers av plattformer, og det skal den fortsette med. Svingen har et poeng når han påpeker at det er et stort uforløst potensial når det gjelder digitale løsninger, men vi må ikke glemme at papirformatet bidrar til mangfoldet, ikke bare som et annet medium, men også i antallet tilgjengelige titler. Vi ønsker derfor aktivt å verne om ungdommenes rett til å velge bort det digitale når de trenger det. Som et større forskningsnettverk i Europa kan fortelle oss, gjør skjermen noe med konsentrasjonen vår, den gjør noe med hukommelsen og den gjør noe med stressnivået. Vi leser stykkevis og delt når vi leser på skjerm. Vi klarer ikke å tenke de lange tankene.

Kritisk tenkning

Er det noe vi virkelig trenger akkurat nå, med krigshissere i både øst og vest, klimaendringer og nye finanskriser og pandemitrusler i kulissene, så er det lange tanker. Vi trenger evnen til å lese lange tekster, evnen til å tenke kritisk, evnen til empati og å innta flere perspektiver, og en av de beste treningsarenaene for slike egenskaper er nettopp skjønnlitteratur i bokform.

Foreningen !les bekymrer seg ikke for at ungdom skal slutte å lese. De leser! Vår bekymring er at de skal miste muligheten til å lese lenge og uforstyrret. Og vi bekymrer oss når forskningsinstitusjoner og forfattere ikke forstår at det er forskjell på medier. Det digitale og det fysiske formatet kan utfylle hverandre, men de kan faktisk ikke erstatte hverandre. Vi vil gjerne at litteraturen skal blomstre overalt, men vi trenger papir som et alternativ til den fleksible og lett tilgjengelige skjermen.

Ta vare på alle leserne

Vi opplever også at det ligger en nedvurdering av barn og unge i de siste ukenes utspill. Det er vi voksne som gir barn digitale verktøy på alle bauer og kanter, og som i neste omgang sier at ungdommen velger bort de fysiske formatene. Den digitale hverdagen er et system ingen av oss kan unnslippe. Vi kan ikke hevde at skjermbruken beviser at barn og unge ønsker å være der. Ungdom er som folk flest: forskjellige. Jeg treffer ungdom som leser mye og jeg treffer ungdom som akkurat har lest sin første bok. Jeg treffer ungdom som snakker stygt om litteraturen og jeg treffer ungdom som forteller meg ivrig om det siste de leste. Det stemmer ikke at alle vil være på skjerm, og i alle fall ikke hele tiden.

Vi har fortsatt for lite statistikk og forskning om barn og unges lesevaner, men de tallene vi har, forteller at ungdom ønsker valgmulighetene. Selv om 30% ønsker seg skjønnlitteratur på skjerm, og 51% velger å ikke lese på egen fritid, er det feil diagnose når Svingen og NBI hevder at det skyldes at det digitale tilbudet mangler. Det er en konklusjon som tallene ikke gir dekning for.