I vår mini-serie om ungdomsforfattere som snakker om ungdomslitteratur, har vi kommet Helene Guåker og Ida Therese Klungland. I høst gir de begge ut ungdomsromaner som kan karakteriseres som ganske uredde utgivelser der de tar for seg seksualitet, porno og å finne – eller miste – seg selv.

Helene Guåker

har gått på Forfatterstudiet i Bø og har studert nordisk litteratur. Hun har gitt ut bøker både for ungdom og voksne. Hennes første utgivelse for ungdom var Juksemaker (Vigmostad & Bjørke 2015). Ned i skjul (Samlaget 2024) handler om sekstenårige Agnes og hennes seksuelle oppvåkning. Det er en bok som tar opp porno, sex og følelser. En bok som burde vært pensum, ifølge Klassekampen.

Hvorfor skriver du romaner for ungdom?

– Det spørsmålet har jeg stilt meg sjøl mange ganger. Og jeg ender alltid med dette svaret: Ungdommene fortjener at det finnes samtidslitteratur der ute, som de kan kjenne seg igjen i, et sted der de føler at de blir tatt på alvor. Jeg personlig har aldri følt så sterkt som da jeg var ungdom, finnes det noen viktigere tid i livet? Jeg bare spør!

Hva gjør du for å nå ut til denne lesergruppen? 

– Jeg tar ofte utgangspunkt i noe jeg sjøl har opplevd eller følt på, eller noe jeg synes er problematisk ved samfunnet. Jeg går ikke rundt og tenker at ‘nå skal jeg skrive ei bok som fenger ungdommen’, men jeg er oppriktig interessert ungdommer og deres liv og utfordringer. Det er min oppgave å skrive så godt at det treffer, og ikke minst også treffer voksne formidlere, som også er interessert i at ungdom skal lese.

Hvorfor ville du skrive akkurat denne boken?

– Jeg har lenge vært bekymra for hvordan porno påvirker barn og unge, og at seksualundervisninga i skolen er svært mangelfull. Dette er et tema med mye berøringsangst, og vi lever med en slags stilltiende aksept. Alle bare ser på det, ingen snakker om det, og den seksualiserte volden øker. Jeg får lyst til å rope: «Nå er det faen meg nok! Nå må vi begynne å snakke om det!» Så ja, da har jeg begynt å snakke om det, i Ned i skjul.

Du har skrevet en bok med eksplisitte skildringer av blant annet porno og sex. Kan du si noe om de kunstneriske valgene du har tatt når det kommer til denne tematikken?

– Jeg lurer på om det var da jeg gikk på Forfatterstudiet i Bø at en av gjestelærerne sa: Bare skriv det sånn som det er: «Han stakk hånda nedi buksa hennes og begynte å fingre henne.» Etter det har jeg bare gjort det sånn.

Dessuten blir jeg litt flau av å lese sex-scener der forfatteren omgår detaljene ved å skrive et slags blomsterspråk eller lignende, så det prøver jeg å unngå. Og er det ikke helt vilt at vi, gjennom Hollywoodfilmer og serier, blir lært opp til å tru at damer kommer bare av at mannen stikker pikken sin inn i hølet? Kan ikke si at det har skjedd meg nevneverdig mange ganger. Og da blir det jo gjerne til at man spør seg sjøl: «Hva er gærent med meg? Jeg er ikke normal.» Så jeg vil slå et slag for sex-scener der det skal mer til enn penetrering for å oppnå orgasme.

Ida Therese Klungland

er skribent og litteraturformidler, og hun har tidligere jobbet som ungdomsskolelærer. Klungland debuterte som forfatter med romanen Cybjørg i 2021 på Vimostad & Bjørke. Jeg angrer ikke på noe handler om hvor brutalt det kan være å fortrenge seg selv.

Hvorfor skriver du romaner for ungdom?

– Hovedgrunnen er at jeg helt genuint liker ungdomsboksjangeren. Jeg liker alt potensialet som ligger i den. Ungdomstiden er fullpakket med følelser og hormoner og små og store ting man opplever for første gang. Alt blir veldig intenst, og jeg syns det er skriveteknisk interessant å beskrive alt fra hverdagsopplevelser til mer alvorlige scener med samme viktighet og liv-eller-død-følelse.

Dessuten er jeg ganske sta. Når «ungdommen leser ikke!» blir et slags omkved i offentligheten, får jeg veldig lyst til å skrive for ungdom. Jeg føler det ligger mye potensial i den utfordringen. Hvis ungdommen ikke leser, hva er grunnen til det? Opplever de at de ikke finner relevant litteratur? Hvorfor ikke?  Ungdomstiden er jo en tid hvor det som treffer, treffer ordentlig hardt. Man er aldri så fan av noe som man er når man er ungdom! Dette kan jo fint gjelde bøker, tenker jeg. Hvis de bare treffer riktig.

Hva gjør du for å nå ut til denne lesergruppen?

– Punkt en er at jeg forsøker å skrive litteratur som oppleves relevant for målgruppen. Men så er det jo det med å kommunisere at litteraturen er relevant. Det er vanskelig. Jeg tenker det er noen valg man tar med selve utgivelsene, og noen valg man tar i formidlingsarbeidet, som kan hjelpe til. Jeg prøver å bruke forsider og baksidetekster både som en del av det kunstneriske innholdet, men også til å fange oppmerksomheten og gjøre leserne interessert. Det er egentlig sånn jeg forholder meg til markedsføring og formidling generelt, både på sosiale medier og i klasserom eller på bibliotekbesøk. Videoene og alt annet jeg lager, er en slags forlengelse av det kunstneriske innholdet til bøkene, en slags paratekst, samtidig som jeg håper det vil kunne fungere som markedsføring både til ungdomsmålgruppen og den voksne sekundærmålgruppen (bibliotekarer, bokhandlere, lærere, andre formidlere) som igjen vil anbefale bøker til ungdomsleserne.

Hvorfor ville du skrive akkurat denne boken?

– Kjernen i det var nok at jeg ville skrive en historie om hvordan det kan gå når man blir for «låst» i en sosial rolle. Jakub, hovedpersonen min, ser ut som han har det veldig bra: Han har status og popularitet og venner og alt det her. Jeg ville vise at også det er en rolle som kommer med forventninger. For ham blir det en stor risiko å miste denne statusen, ved å for eksempel innrømme at ikke alt går så veldig bra. Kombinert med forventningene hjemmefra, om å være en god katolikk og i alle fall ikke like gutter, blir det ganske uutholdelig. Det er en skvis han bruker destruktive strategier for å unnslippe.

Jeg tror det er gjenkjennelig for mange ungdommer at man kan ha ulike roller med ulike forventninger knyttet til seg i ulike settinger. Og at den personen man er på skolen, kanskje ikke er helt forenlig med det livet man egentlig lever, eller det man egentlig føler. Jakubs utfordringer, med å være homofil og polsk-katolsk, er jo veldig spesifikke, og det han går gjennom er forhåpentligvis ikke gjenkjennelig for alle som leser. Men jeg tror lengselen etter å være hele seg selv, er ganske universell.

Til slutt var det et poeng for meg å legge handlingen til ungdomsskolen, ikke videregående. Dette er jo den aldersgruppen jeg har mest erfaring med som tidligere ungdomsskolelærer. Men jeg føler også at de mer brutale historiene oftest blir fortalt fra litt eldre perspektiver, kanskje for å skåne oss selv i skrivingen, eller leserne. Mange ungdomslesere leser jo opp i alder uansett, så vi gjør kanskje hovedpersonene eldre for å treffe riktig målgruppe. Men ungdommer på ungdomsskolen er et stort spekter av mennesker med et stort spekter av erfaringer, og alle de forskjellige historiene fortjener å bli fortalt.

Du har skrevet en bok med til dels eksplisitte skildringer av rus, vold og sex. Kan du si noe om de kunstneriske valgene du har tatt når det kommer til disse temaene?

– Det var viktig for meg at også disse scenene hadde den litterære stemmen jeg etablerte for romanen. Når man skriver om «ekstreme» situasjoner, kan man få vist veldig mye av en karakters følelser og utvikling. Så det å være så tett på jeg-fortelleren min i skildringer som føles ganske brutale, var en teknisk utfordring. Og tidvis ubehagelig. Jeg kan ikke ta avstand til det i vokabular eller skildringer, og jeg kan ikke komme med moralske eller pedagogiske «innsikter» underveis. Når jeg har skrevet, har det hele tiden vært for at leseren skal kunne oppleve akkurat hvordan Jakub har det, ufiltrert av min voksne stemme. Dette tror jeg gjør at handlingen oppleves mer ekte, og at vi blir enda bedre kjent med Jakub som karakter og de relasjonene han har

Det er et poeng for meg å understreke at jeg ikke har skrevet sexscener for at det skal være spice. Det er en kategori litteratur med en annen hensikt. Men jeg tenker at sexscener også har en rolle som effektivt virkemiddel for å skildre karakterer og hvordan de forholder seg til seg selv og andre. Selv om Jakub, i hvert fall i starten av boken, trives veldig godt i de relasjonene han er i, er det jo et element av selvobjektifisering i hvordan han ser på seg selv, og hva slags verdi han tenker at han har for andre. Det blir min oppgave å skildre denne dualiteten litterært, noe jeg har tatt på største alvor.