Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

– Uprisen har fått forfattere og forlag til å skjerpe seg

KATEGORI

Litteratur,

SJANGER

Enquete,

PUBLISERT

onsdag 26. mai 2021

Torsdag deles Uprisen ut for 15. gang. Vi har spurt forfattere, lærere, skoleelever, politikere og andre hva den har betydd.

↑ Øverst fra venstre: Vilde Skjerdal (foto: privat), Lars Mæhle (foto: Tove K. Breistein), Ingelin Røssland (foto: Lars Myhren Holand). Midtrekke fra venstre: Bente Moseng Westvold (foto: privat), Tuva Ørbeck Sørheim (foto: Ina Strøm), Andreas Erichsen (foto: privat), Freddy André Øvstegård (foto: Jo Straube). Nederst fra venstre: Guri Fjeldberg (foto: Solvor Nærland), Bjarte Bakken (foto: Kristin Strøm), Widar Aspeli (foto: Arnfinn Johnsen)

Uprisen er den eneste norske litteraturprisen der ungdom styrer alle ledd av prisprosessen. Under Litteraturfestivalen på Lillehammer feirer Uprisen sitt 15-årsjubileum. Prisen er viktig for norsk ungdomslitteratur. Men tall, eksempelvis fra Norsk mediebarometer, viser likevel at ungdom ikke leser mer enn før.

Tabellen viser 16-24-åringers boklesing de siste fem årene. Tallene er hentet fra Norsk mediebarometer. Foto: SSB

Periskop har spurt forfattere, lærere, kritikere og politikere om Uprisens betydning for dem og for ungdomslitteratur i Norge.

Ingelin Røssland. Foto: Lars Myhren Holand / Samlaget

Ingelin Røssland, forfatter. Fikk Uprisen i 2007 for «Handgranateple». Aller første Uprisen-vinner.

– Uprisen gav meg sjølvtillit som forfattar. Den gav skrivinga mi meining. Prisen er som eit kompass, som så langt alltid har gjort at eg vender tilbake til det å skriva for ungdom.

Hvilken betydning har den hatt for norsk ungdomslitteratur?

– Den har løfta fram litt andre bøker og forfattarar enn det andre prisar gjer. Statusen for dei bøkene ungdommen sjølv likar, har auka. Prisen har også skjerpa oss som skriv for ungdom til å vera lojal mot ungdomslesaren, og ikkje å driva og jåla oss til heilt unødvendig for dei vaksne.

Hvilken bok ville du gitt til en ungdom i dag?

– Ingen drittunge lenger av Rune Belsvik. Grunnen til det? Det å vera ungdom er ikkje så ulikt i dag som i 1979 då denne boka kom ut. Eg trur eigentlig alle treng å sjå det, at menneska sine grunnleggande kjensler, lengslar, redsle og problem endrar seg lite frå generasjon til generasjon.

Prisen har skjerpa oss som skriv for ungdom til å vera lojal mot ungdomslesaren, og ikkje å driva og jåla oss til heilt unødvendig for dei vaksne.

Bjarte Bakken. Foto: Kristin Strøm

Bjarte Bakken, prosjektleder for Uprisen i 12 år, nå bibliotekansvarlig ved Nesodden videregående skole

– Norsk ungdomslitteratur har de siste årene blitt mer fengende og relevant for unge lesere. Det skyldes blant annet at ungdom får si sin mening om litteraturen gjennom Uprisen. Ungdommenes tekster og meninger gir oss innsikt i hva og hvordan ungdom leser. Forfattere og forlag må skjerpe seg for å gi ut bøker som er interessante for ungdom. Mange ungdomsbøker får sine eneste anmeldelser på uprisen.no. Det gir prisen innflytelse, siden det er eneste offentlige resepsjon av boken. Klart det gjør noe med litteraturen!

Hvilken status har ungdomslitteratur der ute?

– Mitt inntrykk er at ungdomslitteraturen er en mer naturlig del av bibliotekarers, læreres og ungdoms lesehverdag. Det skrives ikke mer ungdomslitteratur nå enn før, men jeg tror forfattere og forlag er mer bevisste på kvaliteter som gjør at en kresen lesegruppe som ungdom plukker opp en bok. Så tror jeg all snakk om og formidling av litteratur er til det positive. Og jeg mener Uprisen skaper leseglede og får ungdom til å lese. Nærmere 1000 ungdommer er involvert i kåringen hvert år. Hvis man når ut til 1000 ungdommer, er det i seg selv veldig bra.

Nærmere 1000 ungdommer er involvert i kåringen hvert år. Hvis man når ut til 1000 ungdommer, er det i seg selv veldig bra.

Ifølge Norsk mediebarometer leser ikke ungdom mer enn før – har en slik pris da hatt noen effekt?

– Det er tøffe tider i leselyst-bransjen, men prisen har en effekt gjennom formidlingsarbeidet. Ellers må vi ikke glemme at dette er en litteraturpris, ikke et formidlingstiltak. Ungdom har med Uprisen fått en seriøs kanal, hvor både kvaliteten og kvantiteten gjør ungdommenes stemme interessant og utfordrer litteraturen som skrives for dem. Vi ønsker engasjert ungdom, vi ønsker en samtale om kunst og litteratur. Og kunst som får offentlig støtte og kjøpes inn til alle landets bibliotek – basert på vurderingene til en liten gruppe voksne – bør bli vurdert offentlig. Uprisen svarer på alt dette.

Hvilken bok ville du gitt til en ungdom i dag?

– Halve kongeriket-serien av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug.

«Arvingen» av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug. Foto: Aschehoug

Guri Fjeldberg. Foto: Solvor Nærland

Guri Fjeldberg, litteraturkritiker og mangeårig kritikerfadder i Uprisen

– I mange av anmeldelsene i Uprisen-basen, og i talene til vinnerne, maner elevene til større respekt for ungdom som målgruppe. Deres krav har vært med på å påvirke hvordan forfattere og forlag tilrettelegger bøkene for leserne. Det har også påvirka meg som anmelder. I vurderingene mine legger jeg større vekt på hvor godt en ungdomsbok kommuniserer med målgruppa.

Gjør prisen ungdom til lesere?

– For ti år siden ville jeg svart ja uten å nøle. Nå er jeg mer i tvil. Det er lettere å dokumentere at den gjør elevene flinke til å resonnere og underbygge meningene sine. Jeg mener å huske en liten undersøkelse som viste at elever i juryklassene fikk bedre karakter i matte etterpå.

Hva har overrasket deg mest i arbeidet med Uprisen?

– Effekten av kollektivet – altså hvor ekstremt grundig og nyansert en gjeng 15-åringer er i stand til å vurdere en bok når de gjør det sammen. Noen ganger har jeg faktisk tenkt at jeg burde slutte å anmelde bøker på egenhånd.

Hvilken bok ville du gitt til en ungdom i dag?

– Jeg mener at Uprisen-vinneren fra 2015 har fått for lite oppmerksomhet: I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue.

Uprisen har også påvirka meg som anmelder.

Freddy André Øvstegård er stortingsrepresentant for SV. Foto: Jo Straube

Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant for Østfold (SV), medlem av familie- og kulturkomiteen

– Uprisen og andre leselystaksjoner og lesetiltak for unge er veldig viktige! Jeg har stor tro på det å introdusere gode bøker for barn og unge. En god leseopplevelse når man er ung kan påvirke i lang tid.

Ifølge nye tall fra Norsk mediebarometer virker det ikke som om ungdom leser mer enn før – har slike leselystaksjoner og priser som Uprisen da noen effekt? 

– Vi vet at langsiktige lesetiltak og lesestrategier fungerer. Vi må bare satse mer på det. Norge trenger en ny lesestrategi med langsiktige lesetiltak og opprustning av skolebibliotekene, blant annet.

Hvorfor bør unge lese, og hva må til for å få dem til å velge boka? 

– Det å ha hatt gode leseopplevelser som ung er viktig. Jeg tror det gjør det enklere å velge boka seinere også, i møte med konkurransen fra alt annet som stjeler tid. Evnen til å kunne sette seg ned for å langlese konsentrert er viktig både for det å oppleve litteratur som kunst, men også for å tilegne seg kunnskap. Vi må ruste barn og unge med gode leseopplevelser sånn at de senere har lyst til å sette seg ned med boka igjen, i stedet for å kun la Netflix rulle over skjermen.

Hvilken bok ville du gitt til en ungdom i dag?

Jeg er en stor sci-fi og fantasy-nerd. Det å forsvinne inn i en alternativ verden hvor vi fritt kan drømme om et annet samfunn er noe jeg vil anbefale til alle. Kanskje jeg vil anbefale klassikeren Dune, før den blir film senere i år.

Evnen til å kunne sette seg ned for å langlese konsentrert er viktig både for det å oppleve litteratur som kunst, men også for å tilegne seg kunnskap.

Vilde Skjerdal. Foto: privat

Vilde Skjerdal satt i Uprisens storjury i 2010. Utdannet musiker, aktuell med The Orange Girl og MayRahKee

– Det å vera med på kåringa av Uprisen føltes monumentalt. Det var ei verkeleg stor oppleving å få dele ut prisen til sjølvaste Lars Mæhle, men det som kjendes aller størst var opplevinga av tillita vi vart tildelte som ungdomar. Vår meining var viktig!

Har Uprisen hatt noe å si for ditt forhold til litteratur senere i livet?

– Det har det med sikkerheit hatt! Eg har lese bøker så lenge eg kan hugse, men det var noko heilt eige å medverke i ei formell prisutdeling. Prosessen med å gjennomgå bøker analytisk på den måten, var nok ganske ny for oss, og det å skulle reflektere rundt innhaldet la eit heilt spesielt fundament for vidare refleksjon. Her tenker eg særleg på å skilje symbolsk og emosjonelt innhald frå den faktiske handlinga, eller plottet. Altså, kva forfattaren ynskjer å formidle anna enn det orda i seg sjølv fortel? Og kva kan det, i sin tur, fortelje oss om forfattaren?

Hvilken bok ville du gitt til en ungdom i dag?

Maya av Jostein Gaarder! Både fordi språket og handlinga er fengslande, gåtefull og vakker, men også fordi Gaarder som forfattar er så tydeleg å merke. Boka er levande, og stiller så viktige spørsmål. Medan vår viten aukar gjennom Gaarders implementering av filosofi, lingvistikk og naturvitskap, byr skrivestilen hans på ei sanselig oppleving, som set vakre spor.

Det som kjendes aller størst var opplevinga av tillita vi vart tildelte som ungdomar. Vår meining var viktig!

Lars Mæhle. Foto: Tove K. Breistein

Lars Mæhle, vinner av Uprisen i 2010 for «Landet under isen»

– Uprisen har betydd svært mye for meg. Jeg pleier å si at Uprisen er den beste litteraturprisen for ungdomslitteratur. For den viser hvilke bøker som faktisk ER de beste bøkene for ungdom – og da i betydningen: for ungdom flest. Ikke hva en voksen enkeltkritiker mener, slik det er med de andre prisene. Jeg har ikke fått så mange litteraturpriser, men Uprisen er uansett den jeg setter – og vil sette – høyest.

Har den på noen måte endret norsk ungdomslitteratur? 

– Tja. Uprisen har i alle fall gitt ungdommen selv stemmerett. Slik at de voksne, både de som skriver og skriver om ungdomslitteratur, må forholde seg til hva ungdom mener. Noe annet er jo egentlig helt tullerusk. Men man kan ikke ta noe for gitt her i verden. Ikke engang dette.

Hvilken bok ville du gitt til en ungdom i dag?

– Det er umulig å velge én bok. Her er et par gode som er litt mindre kjent enn Harry Potter og Dødslekene: Louis Sachar: Hull, R.J. Palacio: Wonder. Og et par sterke skildringer om rasisme og 2. verdenskrig: Marianne Kaurin: Nærmere høst og John Boyne: Gutten i den stripete pyjamasen.

Uprisen viser hvilke bøker som faktisk ER de beste bøkene for ungdom - og da i betydningen: for ungdom flest.

Bente Moseng Westvold. Foto: privat

Bente Moseng Westvold, norsklærer ved Tynset ungdomsskole. Deltok med juryklasse i 2018

– Arbeidet med Uprisen var lærerikt på flere måter. Jeg lærte nye metoder for hvordan jeg kan motivere elever til å lese bøker, som for eksempel rangering av beste tittel og beste omslag. Jeg ble enda mer bevisst på hvor viktig det er å sette av tid til å lese sammen med elevene og å la dem få snakke om innholdet. På bakgrunn av dette har jeg laget et opplegg for den litterære samtalen i klasserommet. Den fungerer som motivasjon for lesing og veiledning til å skrive egne tekster. Gjennom det opplegget opplever jeg også at elevene skjønner bedre hvordan de kan bruke norskfaglige begreper. For eksempel når de presenterer de ulike karakterene, språklige virkemidler og sjangertrekk i en bok.

Hvilket utbytte hadde elevene dine av å være med? Ble de bedre lesere?

– Elevene som var med ble bedre og mer motiverte lesere. Alle forbedret ferdighetene sine og flere ble mer interessert i bøker. Det er selvfølgelig viktig å finne bøker som motiverer.

Hvilken bok ville du gitt til en ungdom i dag?

– Hør her’a! av Gulraiz Sharif. Den er en morsom og tankevekkende harselering med norsk og pakistansk kultur.

Jeg ble enda mer bevisst på hvor viktig det er å sette av tid til å lese sammen med elevene og å la dem få snakke om innholdet.

Andreas Erichsen. Foto: privat

Andreas Erichsen, norsklærer ved Kruseløkka ungdomsskole. Deltar med juryklasse i 2021

– Lesing har alltid vært viktig i skolen, men med den nye læreplanen er det lettere å forsvare tidsbruken et slikt prosjekt nødvendigvis medfører. Dybdelæring har kommet inn som et sentralt begrep, det å ta seg tid til å fordype seg skikkelig i noe. Mens vi tidligere leste mengder med korte utdrag fra litteraturhistorien, leser vi i større grad hele verk nå. Det har nok vokst fram en bevissthet i meg også rundt det å øve på å bli utholdende lesere, i en tid hvor det meste går så kjapt. Dessuten skal det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap» inn gjennom hele skoleløpet, og det å kunne sette seg inn i andres perspektiv gjennom litteraturen gir vel gode medborgere, gjør det ikke?

Hva tror du er det viktigste elevene tar med seg etter at dere har vært med på Uprisen?

– Det skal jeg spørre elevene om også, og jeg håper de svarer at de har fått øynene opp for at det som står i bøker faktisk angår dem og deres liv. At lesing ikke først og fremst er noe «skolsk» vi gjør fordi vi må. Og så er det jo fint med klassetur til litteraturfestivalen på Lillehammer for å vise at litteratur engasjerer mange utenfor skolen også.

Tror du dette gir elevene leselyst videre?

– Ja, det tror jeg. Mange har forhåpentligvis kommet over den bøygen som sier at lesing er noe tungt og kjedelig. Nå har vi lest fem bøker på under et halvår, og det viste seg å gå veldig fint når bøkene har kvalitet og vi først kommer i gang. Jeg tror at lista for å lese selv på fritida har blitt lavere enn den var før vi begynte.

Hvilken bok ville du gitt til en ungdom i dag?

– Bibelen bør alle kjenne til, så jeg tar den.

Det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap» skal inn gjennom hele skoleløpet, og det å kunne sette seg inn i andres perspektiv gjennom litteraturen gir vel gode medborgere, gjør det ikke?

Tuva Ørbeck Sørheim. Foto: Ina Strøm

Tuva Ørbeck Sørheim, forlegger i Kagge forlag

– Uprisen bidrar til å engasjere elever på ungdomsskoletrinnet i ny skjønnlitteratur, noe som er positivt da det ellers leses lite skjønnlitteratur på ungdomsskolen. Jeg har vært på utdelingen av prisen på Lillehammer, og det er helt fantastisk å se de ungdomsklassene som er plukket ut til å dra til Lillehammer for å være til stede på utdelingen. Spesielt gøy er det å høre ungdommenes begrunnelser for prisen.

Hvilken bok ville du gitt til en ungdom i dag?

– Jeg har hatt stor suksess med å gi Uprisen-vinnerne til ungdom her i huset, og særlig disse bøkene har slått an: Michael Stilsons Bare spille ball, Thomas Engers Killerinstinkt og Jan Tore Norengs Alfahann.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

Det er helt fantastisk å se de ungdomsklassene som er plukket ut til å dra til Lillehammer for å være til stede på utdelingen.

Widar Aspeli. Foto: Arnfinn Johnsen / Gyldendal

Widar Aspeli, Uprisens far. Forfatter, en av initiativtakerne til Uprisen og konsulent i Innlandet DKS

– Først og fremst har Uprisen bidratt til at norsk ungdomsilltteratur har fått bedre synlighet, og en større lesebredde hos ungdom.

Tror du den gjør at ungdom leser mer?

– Jeg håper det, men jeg vet jo at prisen får flere ungdommer til å lese gjennom deltakelse i jury- og kritikerklasser.

Hvordan vil du beskrive Uprisens utvikling? 

Det er fantastisk. En enkel idé på en gul lapp som nå har vokst til å dekke hele landet.

Hva har overrasket deg mest med Uprisen gjennom disse 15 årene?

Ungdommens selvstendige lese- og vurderingskompetanse, ofte på tvers av «the establishment».

Hvilken bok ville du gitt til en ungdom i dag?

– Sigbjørn Mostues I morgen er alt mørkt. (Og kanskje utfordret Sigbjørn til å skrive I morgen kommer lyset …)

Fantastisk. En enkel idé på en gul lapp som nå har vokst til å dekke hele landet.

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·