Utilgjengelig badekunst

Som ung møter jeg det meste av den moderne kunsten på museer. Men hvordan er det å møte samtidskunst i det offentlige rom, der flere målgrupper og aldersgrupper ferdes? Burde man ha valgt en annen løsning enn kunst utenfor et badeland? Hva skal kunsten få meg til å tenke på – på vei til å svømme eller møte venner? Disse spørsmålene stilte jeg meg før jeg fikk i oppdrag å bedømme og se den nye kunsten som pryder Oslos nye folkebad, Tøyenbadet.

For når vi snakker om moderne kunst, laget av voksne, utdannede kunstnere, utenfor et badeland, der flertallet av besøkende er barn og ungdom, mener jeg at spriket mellom avsender og mottaker kan bli for stort. Det første som slår meg på mitt oppdrag, er at mange kunstnere ville ha likt kunsten på Tøyenbadet (men drar de virkelig og bader?). Det er ikke særlig realistisk at en familie på fire, eller en gjeng med 13-åringer som skal bade, ser den nye kunsten og tenker: «Wow, så fine steinovaler!» eller «For noen nydelige blå metallvegger!»

Det er fullt mulig at det ligger en dypere mening bak kunsten som nå smykker ut Tøyenbadet, men jeg tror at familiene som haster inn og ut, vil oppleve kunsten som noe fremmed og utilgjengelig. Hva er da poenget med å plassere kunsten utenfor et badeland, når store deler av brukerne ikke klarer å koble seg på det de opplever?

Hva er funksjonen til verkene? Står kunsten ute for å gi de besøkende – som nevnt familier og unge – en bedre badeopplevelse ved å føle at kunsten er en del av miljøet, eller står den der for å tilfredsstille kunstnernes egne behov for å uttrykke seg? For meg virker det som om kunsten er ment for en annen målgruppe, nemlig de som oppsøker gallerier og museer, og at den ikke er tilpasset et sted der folk faktisk kun kommer for å bade.

Nytt bad, ny kunst

Mandag 6. januar 2025 åpnet Tøyenbadet et nytt bad på den gamle tomta. Siden 2021 har tre kunstnere – Sverre Gullesen, Ida Madsen Følling og Aphra Shemza – jobbet med oppdraget å skape ny kunst til det nye folkebadet.

Sverre Gullesen arbeider med skulpturer i betong og støping av både betong og bronse. Til Tøyenbadet har han laget to kunstverk: ett som slynger seg rundt hele Tøyenbadet i form av en orm bestående av 37 mindre deler, og et annet som består av fem høye skulpturer og fremstår som en skulpturøy på forsiden av Tøyenbadet.

I andre etasje i bygget finner du et kunstverk laget av Ida Madsen Følling, med tittelen «Vektløs». Dette verket kan være vanskelig å få øye på inne på Tøyenbadet, men om du kikker inn utenfra ved inngangen, vil du få et bedre inntrykk. For meg ser det ut som kunstverket viser et slags hav med fisker og søppel. Kunstneren sier selv at tittelen henspiller på det å sveve i en vektløs tilstand, enten i verdensrommet eller i et basseng.

Den tredje kunstneren er Aphra Shemza, som arbeider med abstraksjon, lys og lyd. Hennes lydinstallasjon er plassert et stykke unna Tøyenbadet sammenlignet med de andre verkene til Gullesen og Følling. Kunstverket er basert på gjenbruk av plast.

Kysset på kunsten

– Jeg møtte et kjærestepar som kysset mens de satt oppe på kunsten min. Det gjorde meg glad, sier kunstner Sverre Gullesen til Periskop da vi møter ham på det nye badet.

Han står bak deler av kunsten på Tøyenbadet, men sier at den ikke er rettet spesielt mot barn og unge.

De to prosjektene han står bak, er ormen som går rundt hele Tøyenbadet og skulpturøya utenfor inngangen. Etter hva jeg har lagt merke til, kan kunstverkene virke litt kjedelige og veldig nøytrale når det gjelder farger. For meg blir det derfor vanskelig å legge merke til kunsten.

Prøver du å nå en spesiell aldersgruppe med kunsten din?

– Man kan ikke gjøre alle til lags, men jeg håper at det kan glede noen mennesker, sier kunstneren.

Har du derimot lagt merke til om kunsten din treffer en spesiell aldersgruppe?

– Jeg har ikke tenkt på en spesifikk aldersgruppe. Men da jeg monterte kunsten, var det alt fra barnehager til skoleklasser og eldre mennesker som var nysgjerrige og interesserte i å snakke med meg om kunsten, sier han.

Han legger til:

– Jeg tror det er litt forskjell på de to prosjektene mine. Voksne går til dels rett forbi, men jeg har sett at barn bruker kunsten mye mer aktivt – de sitter på den og hopper fra skulptur til skulptur, sier Gullesen.

Kunsten gir lyst til å bade

Kuratoren bak prosjektet på Tøyenbadet, Helga-Marie Nordby fra Oslo kommune, sier at kunsten nesten får henne til å hoppe i bassenget.

– Ormen til Sverre Gullesen appellerer til fantasien. Den er et sjødyr som har kommet til Tøyenbadet, så det er litt humor i det, sier hun.

Hun fortsetter:

– Verket til Ida blir jeg glad av å se på. Det gir meg energi, og det gir meg lyst til å bade.

Her refererer Nordby til kunstverket «Vektløs».

Nordby mener kunsten får folk til å komme til Tøyenbadet.

– Den stimulerer til glede og undring og gjør at man får lyst til å komme tilbake, sier hun.

Er kunsten tilpasset et bad for alle?

– Vi har prøvd å sette folk i forbindelse med hav og vann og stimulere til tanker rundt dette. I Norge er vi heldige som har så mye vann at vi kan fylle et helt nytt bad med så mye vann vi vil. Det gjelder ikke for alle i verden. Kunsten kan skape et rom rundt badet som får oss til å reflektere over en slik forskjell, sier Nordby.

Heller en lekeplass?

Det er lovpålagt å ha kunstutsmykninger i statlige nybygg. Men hvorfor ikke plassere noe annet utenfor badelandet og tenke bredere på hva kunst for stedets brukere kan være? Hvis jeg selv skulle foreslått noe som ikke bare ville fanget oppmerksomheten til flere, men som også ville hatt en estetisk funksjon for familiene som besøker Tøyenbadet, ville en lekeplass virket mye mer relevant enn den kunsten som Oslo kommune nå har valgt ut. En lekeplass designet av kunstnere?

Det å få uttrykke seg med kunst er viktig, men iblant kan det være greit å tilpasse kunsten til stedet. Kanskje kunne man formidlet det samme budskapet gjennom en lekeplass som gjennom den nåværende kunsten? Kunstnerne får da muligheten til å utforske og bruke sin kreativitet på en annerledes måte. Barna, på sin side, kan utforske og utvikle sin egen fantasi gjennom måten de leker på.

Et kunstuttrykk som en lekeplass kan også være med på å gjøre estetikken ved Tøyenbadet mer komplett. Kunsten som møter deg utenfor badet, virker for meg nesten enkel, med enkle farger som ikke skiller seg ut. En lekeplass kan designes med fargerike og inspirerende elementer som tiltrekker seg oppmerksomhet, samtidig som den skaper en vennligere og mer innbydende atmosfære enn den kunsten som nå er montert.