Vov-vov-effekten: Uromantisk og virkelighetsnært

Det kan virke som enkle grep for å skape spenning: store pengesummer, slåssing i skolefri, narkotika. Men akkurat som i det virkelige liv, har den harde materielle virkeligheten en myk, tenkende og bevegelig kjerne i Helene Guåkers ungdomsroman Vov-vov-effekten. For bak et rusmiljø, eller et klassemiljø for den del, står det alltid en haug forvirra mennesker som gjør så godt de kan. De fleste gjør i alle fall det.

Uromantisk og virkelighetsnært

Vi møter Alex. Faren hennes døde av en overdose, og nå bor hun sammen med moren og fire rottweilere. Når Alex går tur med hundene, er hun beskyttet der hun ellers er utsatt. Mobberne på skolen lar henne være i fred, akkurat som de (tilsynelatende) velmenende, spørrende voksne. Dette kaller moren vov-vov-effekten.

I et likefremt språk med spor av Ringsaker-dialekt får vi innblikk i Alex’ personlighet. For det er nettopp personligheten, sammensatt som den er av skuffelser, behov, styrke, tvil, humor og mot, som gir boka kraft. Den actionfylte handlingen gjør sitt for en medrivende leseopplevelse, men det er langt fra bokas fremste kvalitet. Fordi Alex framstår som et så ekte menneske, blir de andre karakterene vi møter gjennom hennes blikk også ekte mennesker. De narkomane nede på havna blir viktige. Menneskene ingen vil ha noe med å gjøre, nesten som om de var beskyttet av vov-vov-effekten, de også, både skaper og løser problemer for Alex.

Uten å romantisere, forenkle eller overdramatisere livsstilen til det som var vennene til faren før han døde, skaper boka mange rom for empati.

Truende og trygt

Det kan gå galt. Det stikker ikke Guåker under en stol. Noen mennesker er uheldige, mens andre … Vel, hvorfor noen mennesker rett og slett er ganske slemme er et for stort spørsmål å nærme seg her. Men Guåker gjør det i romanen, i alle fall indirekte, og på en måte som ikke skaper frykt, men tvert imot får verden til å framstå i et forsonende lys. Ikke som truende, men trygg. Det kan tenkes at kompleksiteten i konflikten, hvem som er til å stole på og de etiske spørsmålene boka reiser, gjør den mer egnet for den øvre delen av ungdomssjiktet enn den yngre. Dette er en bok som tar unges følelsesliv og refleksjonsevne på alvor.