En jentete suksess!
Tonje Tornes er forlagsredaktør i Egmont. Her er et eksempel på jente-kultur-strømningene som preger oss for tiden – og en kronikk som understreker tegneseriens viktighet for at barn og unge skal lese.
Som Malin Falchs førsteleser og en av hennes redaktører vil jeg her forsøke å dele mine tanker om hvorfor jeg nå – fem år senere – kan sitte og godkjenne det trettende opplaget av bok 1.
Like før juleferien sendte jeg det trettende opplaget av Nordlys bok 1 – Reisen til Jotundalen i trykken! 85 000 av denne er nå fordelt mellom like mange hjem i Norge, og det i en tid der vi snakker om at bøker er blitt en ferskvare. Til sammen har Nordlys-serien solgt over 300 000 bøker her til lands!
Det er smått utrolig!
Det er også utrolig at da denne boken kom ut i 2018 av en helt ukjent debutant, så solgte den 20 000 eksemplarer. Enda mer fascinerende er det faktum at den har fortsatt å selge i tusenvis hvert år siden. Det kommer stadig nye lesere til fenomenet «Nordlys». Og som Malin Falchs førsteleser og en av hennes redaktører vil jeg her forsøke å dele mine tanker om hvorfor jeg nå – fem år senere – kan sitte og godkjenne det trettende opplaget av bok 1.
TONJE TORNES har siden 2006 har jobbet som tegneserieredaktør i Egmont. Som forlagsredaktør har hun blant annet arbeidet med Nordlys av Malin Falch, Ragnarok av Odin Helgheim, Arkin: Lysets vokter av H.L. Phoenix, Dragens Øye av Charlotte Sandmæl, Snøkattprinsen av Dina Norlund, og Frida og jakten på nesehårene av Frode Øverli.
MALIN FALCH debuterte i 2018 med sin første bok, Nordlys: Reisen til Jotundalen. Den handler om Sonja Solberg, med prinsessekvaliteter, som bor på Røros. Hun møter en gutt, Espen, og sammen reiser de til en parallellverden der det bor nisser, troll, vikinger og andre snakkende dyr. Nordlys-serien er idag solgt til 17 land, inkludert USA, Frankrike og Tyskland.
PRIS: Norske barn og unge stemte frem NORDLYS om årets beste i 2018.
Vinteren 2018 var bokhandlerne veldig klar for at en norsk tegneserie skulle vekke leselysten hos barn
Tidspunktet var riktig
Selvsagt var tidspunktet da denne boken ble lansert en viktig del av suksesshistorien. Vinteren 2018 var bokhandlerne veldig klar for at en norsk tegneserie skulle vekke leselysten hos barn, fordi en del utenlandske tegneserier hadde bevist at nettopp dette var mulig å gjøre. Så Nordlys bok 1 fikk en god distribusjon hos både Ark og Norli.
En annerledes serieskaper
Synligheten til bokserien kom på plass med at Dagens Næringsliv lagde en stor sak på skaperen Malin Falch. Vinklingen passet avisen, siden Falch hadde forlatt en jobb i silicon valley for å bli tegneserieskaper i Norge, utgitt på store Egmont. Denne saken nådde forsiden, den ble en TV-sak på DN.no og God Morgen Norge fulgte opp med å ha Falch som gjest i studio. Så da noen relativt lunke anmeldelser fra tegneserie-kritikere kom etter hvert var synligheten allerede etablert. (Jeg kommer tilbake til kritikken siden!)
En dyktig serieskaper
Malin Falch er en tegner av internasjonal kaliber, og hun har en kunstutdannelse fra San Fransisco der hun har lært alt man skal kunne for å beherske tegnefaget. Hennes filmatiske måte å fortelle historien på er nærmest suggererende, og hun behersker lys, skygge, himmelhvelvinger og landskapsdypde som få andre. Samtidig som henne personregi er helt mesterlig.
HISTORIEN: Malin Falch (født 1993 i Trondheim) er en norsk tegneserieskaper og illustratør. Falch bodde i fem år i USA, der hun studerte concept art ved en høyskole. I San Francisco hadde hun fast jobb i spilldesignselskapet Zynga. Da Tonje Tornes i det norske forlaget Egmont, som hadde kommet over tegneserien hennes på Internett, tok kontakt, bestemte hun seg for å slutte i Zynga og flytte tilbake til Norge.
Hennes filmatiske måte å fortelle historien på er nærmest suggererende
NORDLYS har vært fast på bestselgerlistene i Norge siden 2018 og har nå et totalopplag på 500 000 bøker.
Nordlys bærer på noe et kunstverk aldri kan unngå: Nemlig kunstnerens egne følelser!
En dyp lengsel
Men Nordlys bok 1 sin prikk over tegne-I-en er at den bærer på noe et kunstverk aldri kan unngå: Nemlig kunstnerens egne følelser. Disse følelsene vil alltid prege den kunsten som setter avtrykk i folk. Og Falch satt i støvete San Fransisco og lengtet hjem til Norge. Hun lengtet etter moselukt, og skogsturer. Etter morgendis over tjern og etter stubber som lignet på småtroll. Og denne lengselen kan en som leser merke i første bind av Nordlys. Vi kan se henne tegne det fram, og føle at lengselen finnes, ja vi føler det ekte bak hver strek, bak hvert side. Ja, den er så påtagelig at jeg har sett lesere ta til tårene når de studerer enkelte av oppslagene i boken.
Gjennkjennbar hovedperson
Og så er det selve historien da! En historie som tar utgangspunkt i nordmenns favorittdikt: «Det er den draumen med ber på. At noko vedunderleg skal skje!» av Olav H. Hauge.
Sonja Solberg er intet unntak! Som alle andre norske ungdommer ønsker hun at eventyret hennes skal starte. Og som alle andre ungdommer så vet hun jo at det ikke kommer til å gjøre det. Men så GJØR DET DET LIKEVEL!
Og det skjer til og med med en jente som ikke har et stort traume, hun har ikke mistet viktige voksenpersoner, ingen rundt henne er syk, hun er ikke sterk og modig, hun har ingen magiske krefter.
Sonja er vanlig!
Hun er en av disse mange jentene som daglig går rundt i en av mange tusener norske skolegårder. Hun er en av dem som henger med en stor jentegjeng, men som aldri ender opp med å lede gjengen, ei heller ender hun opp med å bli mislikt eller mobbet. Hun bare er en grei, flink, pen og snill jente. Som veldig mange jenter er. Og veldig mange gutter kjenner til og liker godt. Og med Nordlys så fikk disse jentene – og alle som kjenner disse jentene – en slik person som hovedperson i et stort episk verk basert på norske eventyr og sagn!
Det er ikke rart at det ble en suksess! Og det er heller ikke så rart at denne suksessen kan virke merkelig på profesjonelle kritikere. Eller som tegneserieanmelderen i Empirix lurte på:
«Har redaktøren virkelig lest det hun sendte i trykken?» Jeg kan røpe at det har jeg. Nå for trettende gang!
NORSK: Bokserien Nordlys er en portalfantasy med røtter i norsk folketro.
Sonja er en grei, flink, pen og snill jente. Som veldig mange jenter er.
SONJA er en av disse mange jentene som daglig går rundt i en av mange tusener norske skolegårder. Hun er en av dem som henger med en stor jentegjeng, men som aldri ender opp med å lede gjengen, ei heller ender hun opp med å bli mislikt eller mobbet.
BAKGRUNN:
Innkjøpsordningen for nye norske tegneserier har fire søknadsrunder i året. Det er samme utvalg som vurderer samtlige påmeldte tegneserier. Så langt i år er det kjøpt inn 13 norske tegneserietitler for barn og unge, mens det er kjøpt inn seks titler for voksne.
Kulturrådet styrker innkjøpsordningen for tegneserier med én million kroner i 2023.
Tegneserier er gjerne veien inn i litteraturen for barn og ungdom og personer som har lese- og skrivevansker.
Tegneseriefeltet i Norge er i sterk vekst. Det er preget av høy kvalitet, og antall utgivelser har økt kraftig. I tillegg ligger tegneserier ofte på topp på bibliotekenes utlånslister.
I 2023 har 32 titler for barn og unge og 13 for voksne vært påmeldt ordningen. Dette gir en litt høyere innkjøpsprosent for tegneserier for voksne enn for tegneserier med barn og unge som målgruppe hittil i år. 46% av tegneseriene for voksne er blitt kjøpt inn, mens tilsvarende tall for serier med målgruppe barn og unge er 41%. Det gir en avslagsprosent på nærmere 60 for tegneserier for barn og unge så langt i år.
I siste runde ble flest voksentitler kjøpt inn, og elleve av 13 tegneserier for barn og unge fikk avslag.
PENSUM: Som første tegneserie for barn er Nordlys bok 1 nå pensum på lærerutdanningen i Høyskolen i Østfold.
Jeg vil påstå at vi snakker om en slags «flink-pike-revolusjon» innenfor deler av underholdnings-industrien
Jentekultur på fremmarsj
I 2023 er Taylor Swift på forsiden av Times magasin for å i en årrekke ha invitert sine medsøstre inn i sitt musikalske jenterom. Et rom som faktisk kan sees i direkte linje til Virginia Wolfes kjente setning «A woman needs a room of her own». Og samme år viser Barbie-filmen at jentekultur kan både være morsom, underholdende og lærerik! Og suksessfull. Og som en redaktør som er over gjennomsnittet opptatt av både nerdekultur og populærkulturen, så vil jeg påstå at vi snakker om en slags «flink-pike-revolusjon» innenfor deler av underholdningsindustrien. Ja, jeg setter til og med inn stakkars Winter i Snøfall i denne sammenhengen. Hans typiske «feminine» egenskaper får mer og mer sympati og kjærlighet av seerne.
Flink-pike-revolusjonen
Og jeg kan ikke annet enn å også sette Nordlys-serien i sammenheng med «flink-pike-revolusjonen». En revolusjon som ikke lenger finner seg i at det flinke, søte, behagelige, ordentlige og snille er egenskaper vi skal kjempe imot, eller kategorisere som kjedelig, og dermed underforstått, umulig å lage gode historier av. For det er tydelig at ekstremt mange lesere vil ha flere historier der disse egenskapene fyller hovedpersonen(e) og ut ifra disse egenskapene så lages det nye historier, annerledes historier, kanskje mer dempet på en side, men aldri mindre spennende. I hvert fall ikke hvis vi skal tolke salgstallene til Nordlys.
For Nordlys-serien er nå solgt til 17 land! Og i landene som har startet å utgi den så går det veldig bra. Ja, faktisk bedre og bedre. I Danmark selger Nordlys bok 1 mer i år enn den gjorde da den kom ut der i 2020. Det sier noe! Interessen for at det skjer noe magisk i en flink og snill pikes liv er økende. Det er i hvert fall min tolkning!
Også snill-gutt-revolusjon
Jeg er stolt av å få ha en bitteliten lillefingernegl på denne «flink-pike-revolusjonen» som jeg tror bare vil øke de kommende årene. Og en viktig presisering, det handler ikke om kjønnet på hovedpersonen, selv om det er som oftest kvinner som har fått dette tvilsomme, og delvis umyndiggjørende betegnelsen «flink pike». I skrivende stund har jeg et tegneseriemanus på pulten som handler om en gutt som er så oppofrende, snill og sjenert at læreren ikke engang merker at han er til stede i klasserommet selv om han sitter rett foran henne. Han representer alt det en tradisjonell hovedperson ikke skal ha av egenskaper, og jeg er sikker på at hans historie vil bli lest av tusenvis av interesserte barn og unge, som kjenner seg igjen, og som tenker: «Endelig er det en historie om sånne som oss!»
KRONIKK-forfatteren er redaktør til Nordlys; men vil med denne saken vise til viktigheten av tegneserier for å øke leselysten hos barn og unge.
Endelig er det en historie om sånne som oss!
Annonser
Tonje Tornes
Tonje Tornes (født 31. oktober 1977 i Bergen) er forlagsredaktør i Egmont, og forfatter. Hun var redaktør i studentavisen Universitas i 2002, og har også vært redaktør for antologiene Levende om døden (2004) og Rosa Prosa (2006). Siden 2006 har hun jobbet som tegneserieredaktør i Egmont, med mange Disney-titler som Hall of fame, Donald Duck årgangsbøkene, Carl Barks samlede, Donald pocket og Norsk Donald. Tornes har også vært redaktør for tegneserien Lunch fra dens oppstart i bladform i 2013, og til 2018. I samme periode ga hun ut de to fantasyromanene Hulder og Forbannet på Gyldendal Norsk Forlag. Som forlagsredaktør har hun blant annet arbeidet med Nordlys av Malin Falch, Ragnarok av Odin Helgheim, Arkin: Lysets vokter av H.L. Phoenix, Dragens Øye av Charlotte Sandmæl, Snøkattprinsen av Dina Norlund, og Frida og jakten på nesehårene av Frode Øverli. Siden 2019 har hun vært del av det redaksjonelle teamet i Egmont som står bak den nye tegneseriebølgen «Nordisk manga».
Andre tekster av skribenten
