Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Periskops store julegaveguide

KATEGORI

Tverrestetisk,

SJANGER

Nyheter,

PUBLISERT

lørdag 8. desember 2018

Periskops kritiske kritikere har samlet sine beste gaveanbefalinger for barn i alle aldre.

Leter du etter en ordentlig fin kulturopplevelse å gi til et barn, men synes det er vanskelig å vite hva som virkelig er bra?

Det kan være vanskelig å skille klinten fra hveten i overfloden av bøker, forestillinger, musikk og filmer som gis ut for barn, og derfor har Periskop samlet sine beste anbefalinger her. Disse forslagene er nøye vurdert av våre kritiske kritikere, som har i mente både kunstnerisk kvalitet og hva barna selv liker når de vurderer.

Vi har delt inn anbefalingene i alder. Scroll nedover for våre beste julegavetips for 0-6 år, 7-12 år og tenåringen.

Til de minste: 0-6 år

Kari Stai: Jakob og Neikob og Alle Andre
Samlaget

I Kair Stais femte bok om radarparet Jakob og Neikob opplever Neikob at han ikke lenger passer inn. Etter et besøk av Masekob kjenner han at han er lei av å være Neikob, han vil være som Alle Andre. Det fører ham til planeten Uno, der Alle Andre bor, og Neikob glir inn i mengden. Jakob savner ham, men Neikob er ikke lett å finne blant alle de like vesenene.

Boken viser tydelig hva som skjer om man ikke vil være seg selv, og hvor stor glede det gir andre at du er deg og at Neikob er Neikob, selv om han alltid sier nei.

Les anmeldelsen: Det komplekse i å være annerledes

 

Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsen: Gutt og jente reparerer
Cappelen Damm

Troen på at alt er mulig er drivkraften i Gutt og jente-serien. I denne utgivelsen er det reparasjon som driver leken. Men skal noe repareres, må det være ødelagt først. Bøkene om Gutt og Jente er morsomme, uforutsigbare og visuelt interessante både for barne- og voksenleseren. De rommer en entusiasme, formbevissthet og et spenn av følelser som de færreste bokutgivelser for denne aldersgruppen kan matche, mente Periskops anmelder.

Les anmeldelsen: Mål, middel og programmeringsspråk

 

Kristin Roskifte: Alle sammen teller
Magikon

«Imponerende, ambisiøs og unik innenfor sin sjanger» og «en uvanlig rik myldrebok med en sterk formidlingsevne,» skrev Bragepris-juryen om Alle sammen teller i sin nominasjonsbegrunnelse.

Boken henvender seg til et barns skarpe og undrende blikk. Gjennom bilder som for hvert oppslag inneholder et økende antall mennesker fortelles historier. Små historier på individnivå som til sammen blir en større historie om menneskeheten. Spenninger oppstår mellom bildene av den stadig økende menneskeflokken og fortellingen om den. Dissonansen mellom verbaltekst og bilde åpner opp tolkningsrom for leseren, ingen og ingenting er ikke nødvendigvis slik det ved første øyekast ser ut til å være, mener Periskops anmelder.

Les anmeldelsen: Mye mer enn en myldre og tellebok

 

Kaia Dahle Nyhus: Verden sa ja
Cappelen Damm

Verden sa ja er en skapelses- og evolusjonsfortelling, en økopoetisk bildebok om jordas fortid, nåtid og fremtid. I begynnelsen var verden, og den ropte JA, og livet ble til. Dahle Nyhus tar leseren gjennom millioner av år med utvikling og helt frem til vår egen tid. Boken er eksistensiell og konfronterende på samme tid. Med et naivt språk, ekspressive bilder og ikke minst en fremragende verbal-visuell rytme skildrer Kaia Dahle Nyhus skjønnheten og harmonien, men også destruksjonen og menneskenes tragiske påvirkning på jordkloden, skriver vår anmelder.

Les anmeldelsen: Eksistensielt og konfronterende

 

Foto: Riksteatret

Teater: Georgs magiske medisin (fra 5 år) med Riksteatret
Spilles på Vestlandet, Sørlandet og Østlandet vinter/vår 2019

Georg har en ufordragelig bestemor. Hun herser med ham og trykker ham ned, og snille Georg lar det skje. Helt til han en dag får nok og brygger en magisk medisin til bestemoren. Det får konsekvenser ingen kunne sett for seg. Riksteatrets oppsetning balanserer det trygge med det elleville, og som alltid hos Roald Dahl finnes det ingen nåde for de voksnes dumhet. Georgs magiske medisin er en forestilling som tar vare på lekens magi.

Les anmeldelsen: Medisin mot en tyrann

 

Fra The Brutalist playground på Kunsthall Oslo. Foto: Mounir Hammoumi.

Utstilling: The Brutalist Playground på Kunsthall Oslo

Til 27. januar

I høst lanserte Kunsthall Oslo satsingen How The Universe Works, en serie med utstillinger og prosjekter rettet mot barn som skal gå gjennom et helt år. Første del i serien er de to utstillingene The Brutalist Playground av Assemble og Simon Terrill, samt Opp i trærne av med klærne av Elise Storsveen. Dette er utstillingen hvor det er lov å leke på skulpturene.

Les kommentaren: Kan barna berge kunsten?

 

Til de mellomste: 7-12 år

Håkon Øvreås og Øyvind Torseter: Blåse

Gyldendal

Tredjemann i superhelttrioen med maling som viktigste våpen har endelig fått sin egen bok. Åse, eller Blåse, som hun blir når mørket faller på, utvider i denne boka handlingsrommet for de maskerte rettferdskjemperne. Fra prestesønnens herjinger med trehytta i skogen i seriens første bok, er det nå større dimensjoner over problematikken: En riking vil lage hønsefarm av tomta hytta står på. Det kreves handling, og Blåse blir den som må føre lokalsamfunnets kamp.

Dette er politikk på sitt mest forståelige for 6-9-åringen: Verden er urettferdig! Det må vi gjøre noe med!

 

Arne Svingen: En himmel full av skyer

Gyldendal

Arne Svingen tar opp miljøproblematikk i årets brageprisnominerte barneroman En himmel full av skyer. Hovedpersonen Henrik er et Blekkulf-barn fra 2018, en som nekter å sitte på i dieseldrevne biler og som planlegger å redde verden som det siste han gjør før han dør. Og det haster, både for planeten og Henrik. Henrik er alvorlig syk med langt fremskredet kreft. Boken skriver frem barnets vilje til handling og troen på at det kan nytte. I sedvanlig Svingen-stil går noe på trynet, men veldig mye går også bra. Absurd sitiuasjonskomikk og dypt alvor går hånd i hånd.

Les anmeldelsen her: Arne Svingens miljøroman er trassig som skvallerkål

 

Foto: Tingh.

Teater: Mio, min Mio

Spilles i mai og juni på Teatret vårt i Møre og Romsdal og Trikkestallen i Oslo

Det sterke språket i romanen gjør Astrid Lindgrens Mio, min Mio til et sjansespill å sette opp som teater. Men denne forestillingen, som er blitt til i samarbeid mellom Teatret Vårt i Molde og Nordland teater, får det til, takket være Hilde Brinchmanns regi. Forestillingen lykkes med å gjenskape uttrykket og magien fra boka på egne kunstneriske premisser.

Les hele anmeldelsen her: Mio, min Mios magiske realisme

 

Musikk: Sinnabrus blues av Onkel Tuka

Hot Sauce Records

«Onkel Tuka spiller avslappet, swingende bluegrass med åpne vinduer ut mot naturlige musikalske naboer i country og omegn. Åker, skau og bedehus. På refrengene stemmer et lite, unisont barnekor i og blander seg med bandets tette og ru vokalharmonier.»

Det skriver Periskops anmelder om Sinnabrus blues, en gjennomtenkt og gjennomført plate om alt fra Kim Jong-Uns rakett til mumriker og det å gjøre ingenting.

Les hele anmeldelsen her: Blant mumriker og mummitroll

 

Til tenåringen: 13-18 år

 

Brynjulf Jung Tjønn: Smadra
Flamme forlag

At mor slår, er sjeldnere enn at far gjør det, også i litteraturen. Mor kan godt være et uvesen, men det er sjelden hun blir fysisk og skader andre. Men her skjer det. Og ingen må få vite. Smadra er skrevet i et komprimert, men likevel lett flytende språk. Den er i stor grad bygd opp rundt replikker, og Tjønn gir historien tyngde når han også gir den luft på boksidene. Leseren følger Odas kamp for å forstå mor, for å holde hemmelig og for å finne mot til å si fra. En sterk ungdomsroman.

Les anmeldelsen her: SOS fra terroriserte barnerom

 

Foto: Samlaget

Lars Mæhle: Andromeda
Samlaget

Stemningen i Andromeda er våken og nattlig. Du får lyst å skjerpe sansene. Kanskje har det med hovedpersonen Simon å gjøre. Han har nettopp flyttet inn hos nye fosterforeldre og skal orientere seg i et beinhardt klassemiljø. Han er ikke noen pingle. Han har lært hvordan man setter seg i respekt. Men på det nye stedet gjelder andre lover.

Det dirrer kontinuerlig i denne ungdomsromanen, og det er dens styrke. Boken gjennomsyres av en intens opplevelse av at noe står på spill, noe viktig og helt avgjørende.

Les anmeldelsen her: I spennet mellom pingle og pøbel

 

Foto: Gyldendal

Helene Guåker: Vov-vov-effekten

Gyldendal

Det kan virke som enkle grep for å skape spenning: store pengesummer, slåssing i skolefri, narkotika. Men akkurat som i det virkelige liv, har den harde materielle virkeligheten en myk, tenkende og bevegelig kjerne i Helene Guåkers ungdomsroman Vov-vov-effekten. For bak et rusmiljø, eller et klassemiljø for den del, står det alltid en haug forvirra mennesker som gjør så godt de kan. En sammensatt hovedkarakter, spenning og et slitent miljø skaper sterk empati i denne romanen.

Les anmeldelsen: Uromantisk og virkelighetsnært

 

Agnar Lirhus: Ellers er jeg ikke noe menneske

Cappelen Damm

Meldingen lyser på Mathildes mobilskjerm: «I kveld skal du dø». I sin ungdomsbokdebut tar Agnar Lirhus tak i rå mobbing og en voksenverden som lukker øynene. Den harde jentegjengen på skolen har bestemt seg for å ta Mathilde, og de skyr ingen midler. Absolutt ingen. Både forside og tittel har klare referanser til Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte, og det er brutale livsvilkår som skildres. Heldigvis finnes det en venn. Om ikke i den virkelige verden, så i hvert fall i den virtuelle.

 

Fra Prosjektrom Normanns utstilling Peachy Blue av Anja Carr. Foto: Jan Inge Haga.

Utstilling: Anja Carrs Pink Cube

Galleri Tenthaus i Oslo, til 13. januar

Lei av den hvite kuben? Da er det å anbefale å besøke Anja Carrs Pink Cube som tar over Tenthaus’ visningslokaler fra 6. desember fram til 13. januar. Carr har invitert inn den London-baserte kunstneren Maisie Cousins til å vise verk fra sin «rubbish»-serie, som demonstrerer hvordan én kvinnes søppel kan være en annens skatt. Oslo-baserte Maria Pasenau bidrar med en ny fotoserie fra egen vennekrets. Pasenau var del av Nasjonalmuseets storsatsing i år, Troløse bilder, som vi dekket her på Periskop.

Les kommentaren fra Troløse bilder: Et bilde forteller ikke sannheten. Hva så?

Fra filmen Harajuku. Foto: Maipo film

Film: Harajuku

På kino i julen

Den nye spillefilmen til regissør Eirik Svensson er et «relasjonsdrama fra et utsnitt av hovedstadens sosiale geografi som sjelden får plass i norsk film», skrev vår anmelder Anders Lysne.

Filmen hadde premiere i slutten av november, og ser nærmere på hva utenforskap betyr i ungdomstiden. Gjennom fremstilling av Cosplay og etteraping av klesstiler sett i Toyokos Harajuku-distrikt, forener Svensson en av nåtidens store ungdomstrender med undersøkelser av opprør og tilhørighet.

Les anmeldelsen her: Det er så vakkert å være alene

Faten som seg selv i Utafor. Foto: Dag Jenssen

Teater: Utafor på Det Norske Teatret

Spilles frem til april 2019

I den kritikerroste forestillingen Utafor presenteres fire personlige fortellinger: sjiamuslimen Faten Mahdi Al-Hussaini, konvertitten Yousef Bartho Al-Nahi, jødiske Tor Itai Keilen med foreldre fra forskjellige religioner og Utøya-overlevende Siri Marie Seim Sønstelie. Her er utenforskapet definert som det å stå utenfor et meningsfellesskap, religiøst eller politisk. Men kampen i Utafor handler alltid om det personlige, om å finne en egen plass som ikke er definert av behovet for å reagere mot andre. Det gjør de ekstreme historiene mulige å relatere seg til for alle, og er slående teater for både ungdom og voksne.

Les kommentaren: Du skal være veldig innafor for å beskrive utafor med troverdighet

Annonser

Stikkord:
· · · ·