Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Tonje Hardersen: – Et nakkeskudd for filmsatsingen i skolen

KATEGORI

Film, TV og film,

PUBLISERT

onsdag 4. november 2020

– Med skolekinoportalen forsvinner siste rest av filmformidling rettet mot barn og unge, skriver Tonje Hardersen, festivalsjef for Den norske filmfestivalen i Haugesund.

↑ Tonje Hardersen er opptatt av at barn og unge skal få et godt filmtilbud. Foto: Helge Hansen / Den norske filmfestivalen / Film & Kino.

Norsk filminstitutt (NFI) sendte nylig ut beskjed om at nettstedet skolekino.no, som er ressurssamling av pedagogiske opplegg for bruk av film i undervisningen, legges ned fra nyttår. I et intervju med Periskop 29. oktober 2020 påpeker NFIs formidlingsdirektør Julie Ova at dette er nettsted de arvet fra Film & Kino. Åpenbart har de heller ikke tatt noe eierskap til eller prioritert nettsiden, og dermed er den i deres øyne nå såpass utdatert at den ikke lenger har livets rett.

Filminstituttet setter dermed strek for et kontinuerlig arbeid inn mot skolene som startet med Statens skolefilmutvalg i 1987. Per nå er det faktisk ingen som arbeider for å styrke filmundervisningen eller bruk av film i norske skoler.

Åpenbart har de ikke prioritert nettsiden, og dermed er den i deres øyne nå så utdatert at den ikke lenger har livets rett.

Tonje Hardersen er festival- og programsjef for Den norske filmfestivalen i Haugesund. Hun var tidligere filmrådgiver i Film & Kino med ansvar for barn og unge. Foto: Helge Hansen / Den norske filmfestivalen.

En viktig satsning legges ned

Dette må ikke forstås slik at det er mangel på aktører som er tildelt et slikt ansvar. Vi har Kulturtanken, vi har NFI og vi har det svært så anonyme Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Alle er de opptatte av å samarbeide, kartlegge og komme med innspill til myndighetene når det gjelder barn og unge i skolen – men å gjøre noe direkte for skoleverket prioriteres åpenbart ikke.

Kulturdepartementet la ned Statens skolefilmutvalg allerede i 2004, og Film & Kino tok frivillig over ansvaret med å produsere filmstudieark. De så filmstudiearkene som et essensielt verktøy for skoleverket, og et tilbud det ikke var veldig dyrt å opprettholde. Ansvaret ble formalisert i 2008, da Film & Kino både ble nasjonal aktør for film i Den kulturelle skolesekken og fikk hovedansvaret for filmformidlingen mot barn og unge.

Den nåværende portalen skolekino.no ble lansert i 2009, og de gamle arkene fra Statens skolefilmutvalg ble også gjort tilgjengelig der. En nettbasert søkbar base med pedagogiske opplegg til utallige filmtitler ble sett på som et løft, og godt mottatt. Film & Kino opprettet videre det månedlige nyhetsbrevet Skolekinonytt som gikk ut til skolene, arrangerte jevnlige lærerkurs, var en ressurs for fylkeskommunenes DKS-arbeid og delte ut 3 millioner til DKS-tiltak og 1 million til skolekinotiltak.

En nettbasert søkbar base med pedagogiske opplegg til utallige filmtitler ble sett på som et løft, og godt mottatt.

Vi snakker en grov nedprioritering av satsingen på barn og unge.

Grov nedprioritering av barn og unge

Filminstituttet arvet helt riktig skolekino.no fra Film & Kino i 2015, men de arvet også ansvaret for filmformidling mot barn og unge. I overdragelsen forsvant dessverre alt det overnevnte, med unntak av filmstudiearkene som sto ensomme igjen på slagmarken. Ved årsskiftet fjernes altså siste rest av innsatsen mot skoleverket.

Det har neppe vært noe teknologisk i veien for at NFI kunne ha laget en ny databank/portal i de fem årene de har hatt ansvaret for dette. Alle som søker midler fra NFI har fått en flunkende ny søknadsportal, og deres egne hjemmesider har blitt pusset opp – uten at man fant plass til filmstudiearkene der. Vi snakker altså en grov nedprioritering av satsingen på barn og unge.

Både eldre og helt ferske filmer har filmstudieark hos Skolekino.no, som årets kinopremiere «Unge Ahmed». Foto: Christine Plenus / Arthaus.

Et luftslott ingen trenger?

At man legger ned noe man ikke har prioritert fordi man selv mener det er utdatert, med kun vage planer om en gang å lage noe nytt, er rett og slett skandaløst. Slik jeg har forstått det, er det høyst usikkert om en erstatning i det hele tatt kommer.

Fra Julie Ova får vi lansert et innovativt luftslott, i form av interaktive pedagogiske opplegg med gøyale løsninger som filmklipp, kommentatorspor og forelesninger. Dette kunne det selvsagt vært fantastisk å få på plass. Hvor mange filmer som evt. ville fått slike opplegg er et betimelig spørsmål, men hovedspørsmålet er likevel om dette er noe som er etterspurt av skolen? De fleste lærere kan til nød bruke tid på filmanalyse i norsktimene, og har kanskje ikke så mye tid til å fordype seg i film som kunstverk.

Dataspill skal også med, igjen neppe fordi det er etterspurt av lærerstanden. Men så lenge vi bare fantaserer om nye løsninger passer det jo fint inn Filminstituttets oppdrag.

At man legger ned noe man ikke har prioritert, med kun vage planer om å lage noe nytt, er rett og slett skandaløst.

Noe vet man allerede i dag, og det er at stort sett brukes film i skolen som et pedagogisk verktøy inn mot andre fag.

Hva vet vi om behovet?

Et annet problem NFI trekker fram ved det eksisterende nettstedet skolekino.no er at det ikke generer statistikk om brukerne, og at man ikke vet i hvilken grad det blir brukt. Det vil nok ikke være dumdristig å tro at brukerne er færre nå, enn den gangen man aktivt oppsøkte skolene med jevnlige nyhetsbrev.

Noe vet man likevel allerede i dag, og det er at stort sett brukes film i skolen som et pedagogisk verktøy inn mot andre fag. Til dette fungerer de eksisterende filmstudiearkene helt utmerket. Ikke minst er de svært billig å produsere, noe som gjør at de faktisk har blitt laget til utallige filmer, til tross for NFIs ellers manglende satsing på skolen.

Kronikken fortsetter etter annonsene.

Den prisbelønte SAMEBLOD (2016) er blant titlene som har filmstudieark hos Skolekino.no. Fra 2021 vil tilbudet ikke lenger være tilgjengelig. Foto: Skjermdump

Forferdet over nedleggelsen

Dagens filmstudieark formidles aktivt av landets kinoer og filmfestivaler, som fortsatt driver et pedagogisk arbeid ut mot både lærere og skoleelever. Både Film & Kino, landets kinoer og filmdistributører har uttrykt forferdelse over at tilbudet legges ned før noe nytt er på plass – og ikke engang planlagt.

Nedleggelsen av skolekino.no er ikke bare et bevis på at NFIs satsing på filmformidling for barn og unge er et nedprioritert område. Det er også et sørgelig eksempel på hvordan ansvaret for filmsatsingen pulveriseres på en ødeleggende måte gjennom et delt ansvar mellom Kulturtanken, NFI og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Det er fryktelig synd at ikke NFI var like tydelig på at filmformidlingen mot barn og unge var et felt de manglet ressurser til å prioritere, da de overtok Film & Kinos tidligere ansvarsoppgaver. Da kunne kanskje en person mindre hos Film & Kino ha mistet jobben, og bruken av film i skolen ville hatt en langt lysere fremtid.

Tonje Hardersen er tidligere filmrådgiver i Film & Kino med ansvar for barn og unge, nå festival- og programsjef i Den norske filmfestivalen.

Både Film & Kino, landets kinoer og filmdistributører har uttrykt forferdelse over at tilbudet legges ned.

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · ·