Bak kulissene i litteraturfeltet  

Den kulturelle skolesekken finansieres gjennom tippemidler, og disse pengene fordeles til fylkeskommuner rundt i landet. I tillegg er enkelte kommuner det som blir kalt 100% kommuner. Disse kommunene får pengene direkte uten å gå veien via fylkeskommunen. Bergen er en av landets 100% kommuner, og vi har besøkt Forfattersentrum Vest for å få et innblikk i hvordan ting er organisert her.

Forfattersentrum er forfatternes egen organisasjon, som administrerer forfatteroppdrag og utbetaling av honorar, hjelper forfattere med råd og veiledning, og forhandler på medlemmers vegne ved behov. Forfattersentrum har rundt 1300 medlemmer, det vil si størsteparten av den norske forfatterstanden. Når det gjelder DKS, har Forfattersentrum status som nasjonal aktør. Det vil si at de har som oppgave å sikre kvalitet og utvikle litteraturfeltet.

I 100% kommunen Bergen mottar byrådsavdelingen for barnehage og skole hele potten med DKS-midler. De fordeles deretter videre til ulike kunstfelt i DKS-systemet. Pengene som går videre til Forfattersentrum havner hos konsulent Pia Ibsen, som er ansvarlig for å sette sammen programmet som blir tilbudt elevene i Bergens-skolene.

Stor interesse for forfatterbesøk

Vi innleder med å spørre Ibsen om hva hun synes om kritikken fra rapporten «Elevmedvirkning i Den kulturelle skolesekken», spesielt den noe udokumenterte påstanden om at forfattere reiser rundt for å promotere bøkene sine.

– Jeg må si at dette er første gangen jeg hører denne kritikken, og det etter å ha jobbet med Den kulturelle skolesekken i mange år. For meg høres det ut som det kan bero på misforståelser av noe slag, vi kjenner oss ikke igjen i kritikken.

– Hva slags tilbud har dere hatt til skolene denne våren?

– I vår har vi hatt tre forfattere ute på skoleturné. Disse er Bente Bratlund, Tania Kjeldset og Bjørn Sortland (hvor Periskop var med på besøk). Forfattersentrum plukker forfatterne og sender deretter ut tilbud til skolene, som kan bestille et forfatterbesøk av oss. Vi synes det er bedre om de selv har gjort et valg ut fra et variert tilbud, enn at vi sender ut en forfatter sentralt til alle skoler. Men dette organiseres ulikt fra fylke til fylke, og fra kommune til kommune.

– Er ordningen populær?

– Den er veldig populær, og jeg lar meg stadig forbause over hvor kjapt enkelte skoler er ute med å bestille forfatterne våre, og da mener jeg virkelig kjappe, det kan gå mindre enn ett minutt fra tilbudet legges ut til første bestilling tikker inn. Vi praktiserer først-til-mølla prinsippet, men ut fra interessen vil jeg påstå at jeg kunne sendt ut to-tre ganger flere forfattere for å dekke etterspørselen.

Kvalitetssikring og nye stemmer

– Hvordan sikrer du kvaliteten på det du sender ut?

– De aller, aller fleste har jeg selv sett i aksjon. I tillegg er det et utstrakt samarbeid på tvers av byer og fylker. Vi har et godt og velfungerende apparat som sikrer høy kvalitet på det vi sender ut. Muligens stammer myten om forfatteren som farter rundt og selger boken sin fra den gang DKS var i sin spede begynnelse, altså i 2001. Det hendte nok en gang i blant, spesielt i grisgrendte strøk, at lokalkunstnere og glade amatører fikk midler fra DKS- ordningen. I løpet av de årene som er gått er ordningen blitt mer profesjonell, og det i alle ledd. Vi sender ut profesjonelle forfattere, noe som i seg er en kvalitetsgaranti.

– Hvordan fanger du opp nye stemmer?

– Vi er opptatt av å legge til rette for at forfattere får mulighet til å presentere seg og det de holder på med. Derfor arrangerer vi i samarbeid med Bergen kommune blant annet et barnebokseminar hver høst i forbindelse med det årlige Forfattersleppet. På seminaret deltar bibliotekarer, lærere og andre som organiserer litteraturformidling. Barnebokseminaret er en anledning til å bli kjent med aktuelle forfattere og finne nye stemmer. Forfattersentrum har mange forfattere i stallen sin som får oppdrag utenfor Den kulturelle skolesekken, og barnebokseminaret er en viktig rekrutteringsarena.

– Det opereres med egne «DKS» -satser, som er lavere enn de ordinære satsene. Hva er grunnen til det?

– DKS-satsen på 3323 kroner for en turnédag (besøk i tre klasser) er en måte å samkjøre honorarene på, altså en forsikring om at man operer med samme betaling over hele landet. Om det fungerer etter hensikten er en annen sak. Det er ingen hemmelighet at forfatterne er misfornøyd med satsene og ønsker seg bedre betalt.

Tallenes begredelige tale

Det kan virke som om litteraturformidling til barn og unge er mindre verdt, bokstavelig talt, enn litteraturformidling til voksne. Vi spør hvor mye Forfattersentrum Vest selv får å rutte med av de totale DKS-midlene som blir Bergen kommune til del. For å få de eksakte tallene sender Pia Ibsen meg videre til Monica Håkansson, som sitter i Byrådsavdelingen for barnehager og skoler, og som sammen med en kollega utgjør sekretariatet for DKS i Bergen.

I skoleåret 2012–2013 mottok Bergen kommune totalt 4 040 000 kroner i DKS-midler. Av denne summen gikk 235 000 kroner til litteraturfeltet. Håkansson skriver i en e-post at Bergen kommune laget tre egne litteraturprosjekter som til sammen kostet 135 000 kroner. De resterende 100 000 ble gitt til Forfattersentrum. Regner vi tallene over til prosenter, så fikk litteraturfeltet som helhet 5,8 prosent av midlene som gikk til DKS i Bergen dette året.

I skoleåret 2013–2014 mottok Bergen kommune totalt 4 043 810 kroner i DKS-midler. Av denne summen gikk 150 000 til litteraturfeltet. Kommunen laget et eget litteraturprosjekt på 50 000, og de resterende 100 000 gikk nok en gang til Forfattersentrum. Litteraturfeltet får dermed 3,7 prosent av de totale midlene, noe som er ned 2 prosent fra året før.

Når det gjelder kommende skoleår, altså 2014–2015, mottok Bergen kommune totalt 4 692 810 kroner i DKS-midler. Litteraturfeltet mottar 100 000 og alt går til Forfattersentrum. I prosent får litteraturfeltet denne gang 2,1 av DKS-midlene som går til Bergen kommune, og går altså ytterligere 1, 6 prosent ned.

På landsbasis brukes 6 prosent av midlene i DKS på litteraturfeltet. Bergen kommune ligger med sine 2,1 prosent en god del under landsgjennomsnittet.

– Hvorfor gir dere mindre penger nå enn tidligere?

– Grunnen til at det minker de siste tre årene er en helhetlig vurdering av tilbudet, og at det er kommet andre søkere inn som vi har gitt midler. Det er ikke noe spesielt ønske, eller villet prioritering fra vår del. I 2012 gikk 60 000 kroner til story ART, som vi har støttet i mange år. Vi er også involvert i en del prosjekter som handler om litteraturformidling. For eksempel sponser vi elevene som er juryklasse for U-prisen, vi sponser reise til bibliotekene for elever gjennom Kulturbilletten for buss og bybane, og vi har også hatt et samarbeid med Bergen kino kalt «bok og film», men som vi dessverre ikke har hatt anledning til å gjennomføre av forskjellige årsaker de siste to årene.

– Hvis en viss prosent av midlene ble øremerket til bruk på litteraturfeltet, hvordan tror du et slikt tiltak ville blitt mottatt?

– Det synes jeg var et vanskelig spørsmål. Vi ville blitt mer styrt fra sentralt hold, og hvis man gjorde noe slikt ville det gitt fortrinn til en sjanger. Jeg har vært med siden begynnelsen, og det har ikke vært øremerking på den måten. De eneste føringene som har vært gitt er mer generelle oppfordringer. For eksempel at DKS på en eller annen måte bør være med i anledning Grunnlovsjubileet. Dans og film ville sikkert umiddelbart spørre etter slik øremerking også. Jeg kan ikke svare mer konkret på dette.

Les også:

DKS fra elevens perspektiv, Periskop 4.6.2014

Litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken, Periskop 5.6.2014

Inn i klasserommet-opplevelse, Periskop 18.6.2014