Bokstart er løsningen!

Studier av små barns språkutvikling har konkludert med at de første årene i et barns liv legger grunnlaget for deres lese- og skriveferdigheter, læringsevner, sosiale kompetanse og livsmuligheter. Den viktigste perioden for tale- og språkutvikling er i de første tre årene, når hjernen utvikler seg raskt. Forskning på barns ordforråd viser merkbare forskjeller mellom barn fra ressurssterke og ressurssvake familier, og peker på behovet for å sette inn tiltak som bidrar til å utjevne forskjeller fra barna er små.

Alt vi allerede vet

Å lese sammen med barna sine er det viktigste foreldre kan gjøre for å øke barns ordforråd og språkutvikling. Samtidig er det en stund der barn og foreldre opplever noe sammen. Sammen med sine nærmeste kan barna få forståelse for verden rundt seg, og ord for egne opplevelser og følelser. Hvis barnet får positive erfaringer med bøker og lesing, er det godt rustet for den senere lese- og skriveopplæringen. Lesing legger grunnlaget for læring i alle fag, muligheten for aktiv deltakelse i det offentlige ordskiftet og demokratiet, i tillegg til at skjønnlitteratur utvikler empati og evne til å sette seg inn i ulike perspektiver.

Alt dette vet vi, og likevel har det vist seg vanskelig å få norske myndigheter til å satse på tidlig lesestart.

Alvorlige forskjeller i leseferdigheter

Foreningen !les har arbeidet siden 2018 med å få innført det internasjonalt anerkjente prosjektet Bokstart i Norge. Vi startet et pilotprosjekt i Oslo, og har siden samarbeidet med Sametinget og tjue norske kommuner og fylkeskommuner. Kjernen i Bokstart er at helsestasjoner og bibliotek i fellesskap deler ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til småbarnsforeldre. Ved åtte måneder får foreldre og barn en gratis bok på helsestasjonen, og ved toårskontrollen får de en invitasjon til biblioteket der de kan få en bokgave nummer to.

Målet med Bokstart er å styrke foreldrenes rolle for barnas språk- og identitetsutvikling, og legge til rette for leselyst, samt barnas lese- og skriveferdigheter på sikt. Det er et enkelt prosjekt å gjennomføre, men det krever finansielle muskler. Vi har hele tiden ment, og gitt innspill på, at Bokstart burde bli en del av den nye nasjonale leselyststrategien.

Den store forskjellen i leseferdigheter blant norske barn og unge er så alvorlig at tiltak som kan føre til utjevning bør løftes opp på et overordnet politisk nivå.

På Verdens bokdag 23. april slapp Forleggerforeningen Leseundersøkelsen 2024 og den viser at forskjellene i lesevaner blant foreldre øker. I 2017 var det bare 7 prosent av foreldrene som aldri leste bøker for barna sine – nå er det hele 25 prosent som dropper høytlesning på sengekanten. Samtidig er det sånn at den majoriteten som leser sammen med barna sine, leser oftere og mer enn tidligere.

Norge henger etter

Den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021 viser en tilsvarende tendens. En fjerdedel av norske tiåringer – i stor grad de som kommer fra de sosioøkonomisk svakeste hjemmene – har leseferdigheter som ligger nesten to år bak de jevnaldrende skolekameratene sine. Vi kan svartmale videre, for allerede PISA 2018 viste at én av fem 15-åringer lå under nedre grense for hvilke ferdigheter elever trenger for videre skolegang og arbeidsliv. I både PIRLS og PISA var det en sammenheng mellom leselyst og lesekompetanse.

Når kulturminister Lubna Jaffery snakker om den kommende leselyststrategien snakker hun mye om skole og andre institusjoner, og vi er selvsagt enige i at det må legges til rette for leseaktiviteter i barnehagen og at særlig skolebiblioteket bør styrkes, men først og fremst mener vi at Norge trenger en lesesatsning som styrker hjemmene. Bokstart er et slikt prosjekt.

Danmark, Finland og Sverige er blant de 30 landene som har gjennomført Bokstart med suksess, og vi har mye å lære av våre naboland. Den svenske regjering har nylig lovet milliarder til satsing på skolebibliotek, og i 2023 bevilget de hele 17, 5 millioner svenske kroner bare til Bokstart. I Norge skryter regjerningen av 16 millioner til alt utenom skolebibliotek. Skolebibliotekene skal få 50 millioner totalt, men av 2741 grunnskoler er det bare drøye 30 prosjekter som får støtte slik det er nå. Det hjelper lite med fine ord i festtaler hvis pengene ikke strekker til. Vi trenger en lesesatsning som virkelig monner!

Innlegget fortsetter etter bilder og annonser. 

Evalueringer har vist gode resultater

Pilotprosjektet vårt i Oslo ble evaluert av Universitetene i Stavanger og Oslo i 2021, og et av hovedfunnene var at alle involverte – foreldre, helesykepleiere og bibliotekarer – mener at Bokstart burde fortsette. Foreldrene opplevde at lesingen skapte en rolig stund der boken ble en ramme for felles oppmerksomhet og tilknytning. Helsesykepleierne fikk anledning til å snakke med foreldre om språkutvikling. Mens bibliotekarene opplevde at de nådde ut til foreldre som ellers ikke leser for barna sine.

Nettopp samarbeidet på tvers av etablerte institusjoner er noe av styrken til Bokstart. Gjennom helsestasjonen sikrer vi at tiltaket når ut til alle foresatte og barn i Norge, og Bokstart støtter opp om flere av oppgavene helsesykepleierne allerede gjør. Bibliotekene er lokale kulturinstitusjoner som ønsker å ivareta småbarnsfamiliene, med arrangementer og litteratur til hele familien. Inkluderer vi i tillegg barnehagene med i prosjektet, har vi sikret alle barn gode forutsetninger for mange og gode leseopplevelser.

Evalueringen av Bokstart i Sverige peker på at voksne omsorgspersoner oppdaget verdien av å lese for sin egen del og slik ble lesende rollemodeller for sine barn. Erfaringer fra England, der Bokstart ble innført først, viser at foreldre som fikk tilbudet leser mer med barna sine og besøker biblioteket oftere. Prosjektet har dessuten vist seg å være et godt integreringstiltak.

Vi i Foreningen !les ønsker å legge til rette for at Bokstart skal bli et nasjonalt tiltak i Norge, og har etablert et bredt nettverk som gjør at tiltaket lett kan igangsettes i flere kommuner. Det vi mangler er statlig finansiering. I våre naboland har de satset på tidlig lesestart – Norge bør ikke være dårligere.

Periskop informerer: Regjeringens leselyststrategi presenteres onsdag 29. mai under et arrangement på Litteraturfestivalen på Lillehammer.