– Det er de tøffeste guttene som synger i kor

I Norge finnes det et knippe guttekor, som Sølvguttene og Nidarosdomens guttekor. Der dyrkes først og fremst guttesopranstemmen – en eksklusiv ferskvare – ved stemmeskiftet er den en saga blott. Noen steder i verden finnes det guttekorskoler, altså skoler for gutter der sang er en sentral del av hverdagen. Dette er det lange tradisjoner for i Storbritannia, men det finnes også korskoler andre steder: Som skolen Wiener Sängerknaben er tilknyttet eller Escolania de Montserrat i Spania. En annen variant er Københavns drengekor, der alle guttene i 6. og 7. klasse ved Sankt Annæ gymnasium er med.

Edvard Grieg Guttekor i Bergen besøkte forleden et slikt guttekor i Sør-Afrika, Drakensberg Boys Choir. I denne artikkelen snakker dirigent Håkon Matti Skrede om hvorfor guttekor, disiplin og slike turer er viktige – og korsangerne selv har skrevet små reisebrev til Periskop.

Postkort fra Henrik Øiestad Garmannslund (9)

På Drakensberg Boys Choir School bodde vi på internat. Det var veldig gøy og uvant at noen vekket oss klokken seks og at vi måtte re opp sengen. Etter at vi hadde ryddet og redd opp, stilte vi som bodde på rommet oss opp og den eldste gutten i koret, Sam, sjekket rommet. En gang måtte jeg re opp om igjen.

Jeg synes elevene på Drakensberg var veldig flinke til å danse. Særlig en gutt som heter Zac var kjempeflink. Jeg sto ofte ved siden av ham mens vi øvde og plukket opp masse triks fra ham. Jeg lærte ham også litt norsk, og hjalp ham med uttale og hva teksten på de norske sangene betydde. En av sangene heter Det var je og det var du. Dirigenten vår sa til de afrikanske som sang «do» når det skulle være «du» at hvis man sier «do» betyr det «toilet». Det var morsomt!

Vi lærte dem også å synge Nystemten i tilfelle de kommer til Bergen en gang! Jeg håper de kommer på besøk til oss.

Opplevelsen av å være superstjerner

– Andre steder i verden blir det å synge i guttekor tatt imot som noe kult. Det har nok ikke den samme statusen her i Norge – men det burde det ha, mener Håkon Matti Skrede, dirigent for Edvard Grieg Guttekor. Vel hjemme fra Sør-Afrika har mange fått seg nye venner og musikalske opplevelser for livet.

– Her hjemme kan tendensen oppfattes slik: Å være god i fotball er bra, å være god i all slags sport er bra. Men å synge i kor … det gir ikke særlig stor kred. I tillegg vet vi at gutter er tapere på skolen og at de henger etter på mange målinger. Men jeg mener det er de tøffeste guttene som synger i kor. De må tørre å synge, de må våge å stå foran folk, de må være selvstendige. I Edvard Grieg Guttekor jobber vi mye med dette. Guttene trener på å synge alene, ikke være flaue, ikke være anspente, forteller han.

Grunnen er enkel:

– Når du skal stå foran 1600 mennesker og synge solo – alene, i Grieghallen, for eksempel – da er det ikke lek. Da er det virkelig, det finnes en fallhøyde, og det finnes en enorm mestring. Å synge i guttekor gir følelsen av å være med på noe som er stort og ekte, sier Skrede.

Og lite slår opplevelsen av å være superstjerne for et øyeblikk.

Postkort fra Erlend Lothe Vollan (14)

Hele denne reisen har vært en fantastisk opplevelse, vi har fått nye venner, fått sett eksotiske dyr og ikke minst opplevd mange sider av Sør-Afrika.

Da bussen vår var parkert i oppkjørselen til Drakensberg Boys Choir School, gikk vi svette ut og så rett inn der vi skulle bo de neste fire dagene. Da vi først kom, så begynte vi så vidt å snakke med noen av guttene som gikk på skolen, men det ble ikke så mye ut av det den første dagen. Andre dagen snakket jeg med noen gutter og jeg syntes de var veldig hyggelige og ikke minst veldig, veldig flinke til å synge.

Da den tredje dagen kom, skulle vi ha konsert i skolens konserthus sammen med DBC. Vi hadde hørt dem synge og i hvert fall jeg var veldig begeistret over de nydelige stemmene deres. Når det var pause i konserten, snakket jeg med en gutt som heter Pieter og jeg ble ganske godt kjent med ham etter hvert. Senere den dagen var vi sammen med guttene helt til vi måtte legge oss, det var mange som hadde fått seg nye venner. Den kvelden fikk jeg også nummeret til gutter på skolen og ble venner med dem på Instagram og Snapchat. Jeg har kontakt med dem ukentlig.

Disiplin er bra

I Drakensberg fulgte Grieg-guttene skoledagen slik den er for korsangerne som bor der. Reglene er tydelige: Sengene skal være oppredd, guttene skal være rene, rommene ryddige. Guttene fra Bergen fulgte på gjennom kortimer, zulutimer og regitimer. På fritiden spilte de rugby sammen, og de dro til elven for å bade. Mobilen var bare tilgjengelig en time hver kveld.

– Korskoleverdenen er forutsigbar og strukturert, forteller Håkon Matti Skrede.

Etter at de kom hjem, har flere av guttene uttrykt at de skulle ønske de kunne gått på en slik skole.

– Jeg tror guttene våre opplevde disiplinen ved skolen som noe positivt. Flere av dem uttrykte et ønske om å øve mer og synge mer etter denne reisen, forteller han.

– Det handler om noe annet enn om det er gøy eller ikke gøy, det handler om å være med på noe som både er fantastisk og slitsomt på en gang.

Postkort fra Olav Frøyen Sandvik (14)

Noe av det jeg lengter mest tilbake til, var vennskapet og tilknytningen vi fikk til guttene på skolen. Ikke bare leken, men også hvor gøy vi hadde det sammen når vi bare sto og pratet. Etter hvert arrangerte vi en rugby-kamp, oss mot dem. Vi, som aldri egentlig hadde spilt rugby, lå jo selvfølgelig langt under de andre, men vi hadde en lagånd som aldri før. Dette bidro jo bare til stemningen på skolen.

Da vi skulle dra, ble vi ønsket farvel med fine vennskaps-sanger og gode klemmer. Vi håper på å se dem i Bergen snart!