DOKTORGRAD: Skolerevy for folkehelsa

Revysesongen 2024 ble sparket i gang like over nyttår, og frem til midten av mars skal det spilles mer enn 20 skolerevyer i Oslo og omegn. Samtlige revyer anmeldes av Budstikka og Avisa Oslo på en samlerside. 6. april samles alle revyene til  Revykavalkaden på Chateau Neuf, hvor anmelderne skal dele ut syv ulike priser, blant annet til Årets revy. Men hva skjer egentlig bak kulissene i disse etterhvert svært profesjonelle oppsetningene? Periskop har intervjuet en forsker om emnet:

– Utgangspunktet mitt er senteret jeg er tilknyttet: Senter for forskning på musikk og helse –kalt CREMAH. Her har man et bredt fokus på musikk som helseressurs. Jeg er selv utdannet musikk-terapeut, som er en profesjonsutdannelse som tilbys ved Norges musikkhøgskole og Universitetet i Bergen. Prosjektet mitt er ikke en klinisk musikkterapi-studie, men undersøker skolerevy ut fra et folkehelseperspektiv. Da jeg var elev ved Manglerud videregående skole ville jeg bli med i skolerevyen – men skolen hadde ikke en årlig revy! Senere var jeg sanginstruktør på Elvebakkenrevyen, og ut fra disse erfaringene vokste ideen om dette forskningsprosjektet frem. 

Hvorfor så mange frivillige timer?

– Jeg fikk en fascinasjon over hvor mye tid elevene brukte på skolerevyen. Det er en ekstrem dugnadsånd. Ofte er over 200 unge med på en revy. Hvorfor? Hvilken verdi er det for de unge å vie frivillige timer og dedikasjon i dette arbeidet? Jeg søkte på doktorgrad-programmet i 2022, og forberedte empiriinnsamlingen for ett år siden da jeg satte sammen en ressursgruppe med personer som har jobbet mye med skolerevy. Etterpå gjennomførte jeg tre fokusgruppeintervjuer med ungdommer fra ulike skoler. Siden høsten 2023 har jeg fulgt en skole i Oslo og en i Akershus tett fra første informasjonsmøte om årets revy til teppefall i mars, med 25 økter på hver skole, der jeg samler empiri og gjør feltarbeid med deltakende observasjon, individuelle intervjuer og spørreskjema. Det blir mange sene kvelder, og noen ganger må jeg le; det er litt malplassert med en 40-åring inn i dette miljøet.  Jeg vil ikke forstyrre det de gjør, men jeg snakker med dem og bidrar om de selv ønsker. De har tatt meg overraskende godt imot! Og det er viktig for forskningen at jeg ikke griper inn.  

Er det en øst/vest-problematikk her?  

– Ja, det er mulig, men av hensyn til forskningen, personvern og tillit fra elevene, kan jeg ikke si hvilke skoler som er med i forskningen. De har vist meg en enorm tillit til at jeg får komme inn i felleskapet. Jeg oppdager at området nesten er bunnløst; jeg får en innsikt i de unges liv og kultur. Det er mye jeg kunne sett nærmere på, som for eksempel humoren. Etter hvert besøk skriver jeg feltnotater basert på det jeg har observert og opplevd. Alle intervjuer tas opp som lyd, og en app transkriberer deretter opptakene. Men det må gås gjennom, det er ikke all slang bot-en fanger opp.  

 Revy for god psykisk helse?

Hvilke spørsmål stiller du for å få svar på det du lurer på?  

– Jeg prøver å avdekke opplevelsen av å være med på en revy, på godt og vondt. Har den noe å si for den enkeltes psykiske helse? Du kan si at intervjuene har en semistruktur med en intervjuguide der det ofte ender med at informantene forteller veldig fritt. Jeg har ikke startet det store analysearbeidet ennå, men det jeg ser er at deltagerne er veldig slitne når de er så hardt og lenge i intensivfasen, som normalt er uka før premiere. For mange blir dette da i juleferien eller i vinterferien. I denne perioden blir det lite søvn og de kan glemme å spise. Men det å være med i revy betyr svært mye for mange. Min jobb er å se mer systematisk på dette, og hva det betyr. Kan det knyttes til livskvalitetsmålinger og eventuelle psykososiale verdier?  Revyen er også et interessant konsept. Den er i utgangspunktet 100 % elevstyrt. Alle trinn og alle linjer deltar i å lage en forestilling. Det er ansvarlige for økonomi, søppel – ja alle funksjoner. Slik kan revy ha et potensial til å være inkluderende og noe som binder skolen sammen i et community. Jeg er opptatt av alle involverte grupper; det som på fagspråket kalles alle som er med på musicking. Revydeltakelse er ikke kun begrenset til utøverne på scenen. Det er et enormt apparat bak fra PR, rekvisitter og matlaging. Slik får jeg frem verdien av alles innsats, ikke bare utøverne.   

Er det bare idyll?  

– Nei, det er ikke bare et glansbilde. Skolerevyen har flere sider. Både for de som er med og for de som er på utsiden. Kanskje du ikke føler at du er velkommen til å være med i en gruppe? Og selv om du er med, blir du kanskje ikke inkludert på fester likevel. Ungdommene jeg hadde forberedende fokusgruppeintervjuer med i fjor, fortalte at i hvilken grad en inkluderes i øvrige sosiale revyaktiviteter beror på medlemmenes engasjement og bidrag, mens andre hevdet at det hadde sammenheng med å «være kul» og å «kjenne de rette folka». 

Terningkast-debatten

Etter premierene hagler terningkastene – en debatt om det var sunt å anmelde unge slik, tok av for noen år siden. 6. april er den store dagen for alle de 20-30 skolerevyene i Akershus og Oslo. På Chateau Neuf får de vise ett nummer hver, og anmelderne deler ut priser i ulike kategorier.  

– Revyene har store ambisjoner og kvalitative mål. Jeg opplever at temaene ofte er dagsaktuelle, og som regel får landets politikere gjennomgå. Men det har skjedd svært mye med revyen siden Fagerborg lanserte landes første skolerevy i 1922! Etter at Aftenposten startet å trille terning i anmeldelsene på 1990-tallet virker det som om skolerevyene ble det mer og mer profesjonaliserte. Jeg tror også disse skolerevyene er et særnorsk fenomen, altså den elevstyrte, og særs i Oslo og omegn.    

Hvor kommer musikkterapien inn?  

– Det finnes forskning innen musikkterapi på barn og unge som lever i sårbare livssituasjoner, og hva musikkdeltakelse betyr for dem når det kommer til f. eks. mestring og motivasjon. Det kan være interessant å se om min studie kan vise noe tilsvarende. Jeg vil tydeliggjøre skolerevy-verden på godt og vondt i samfunnet. Revy er en stor greie for ungdommene, og jeg syntes det er merkelig at det ikke er mer belyst. Det er et kunnskapshull, og min oppgave er å fylle dette ut fra et musikk- og helse-perspektiv og se hva det kan bidra til. Kanskje flere skoler vil sette opp revyer. 

Til våren skal mange hundre sider med feltnotater og like mange sider med transkriberte lydopptak analyseres og manifesteres i tre fagartikler som igjen skal få en kappe og tilslutt en disputering høsten 2026.  

– Jeg håper også å skrive noen populær-vitenskapelige artikler for at samfunnet skal få bruke denne kunnskapen, avslutter Guro.