Drammen er ikke lenger dritt

Etter noen raske søk på Google i sjangeren «Drammen er ikke lenger dritt», kommer det opp diverse saker knyttet til Drammens, i hvert fall tidligere dårlige rykte, iblandet konkret drittnytt knyttet til et opptaksrituale for studentersamfunnet Fraternitas for noen år tilbake og ikke minst rapporter om at «Roger er tilgitt», med referanse til den gamle «Roger er dritt»-taggen ved Gulskogen, etterfulgt av taggeoppdateringen «Roger er fortsatt en dritt». Et drittrykte er med andre ord ikke like lett å riste av seg. Hvordan står det da til med Drammens tilbud på kunst- og kulturfronten? Kan ordtaket med rette snues til at det er bedre med noen timer i Drammen, enn å ta en dram i timen? Periskop dykker med dette ned i elvebyens kunst- og kulturscene for barn og unge.

Utfordring: Beholde lokalt tilbud

Drammen er heller ikke det samme som før, rent geografisk. Den 1. januar 2020 ble Drammen, Svelvik og Nedre Eiker slått sammen til nye Drammen kommune. Det betyr at befolkningen har økt til drøyt 100.000 innbyggere og utstrekningen vokst til nærmere 320 km2.

En utfordring knyttet til dette er å beholde det lokale tilbudet for alle barn og unge i kommunen. Fra Drammen stasjon til Svelvik sentrum tar det en halvtime å kjøre, og fra samme stasjon til for eksempel Mjøndalen tar det femten-tjue minutter. Det er jo greit nok når man er voksen og har tilgang til bil, men ikke like lett når man skal på dansetime eller gitar på Kulturskolen rett etter skolen og blir avhengig av buss. Når vi allerede vet at Kulturskolen sliter med bred rekruttering er dette et enda mer presserende poeng. Dette har kommunen gjort noen grep for å ta tak i.

Satelitter

Foruten hovedsetet på Union Scene i Drammen har man beholdt lokalene hos Knutepunkt Svelvik og ved Folkets Hus Krokstadelva i Nedre Eiker. Mer interessant har kommunen satset på fire såkalte satellitter, det vil si kulturskoletilbud på fire ulike skoler i området: Brandengen, Fjell, Konnerud og Solberg skole.

Kulturkonsulent i kommunen Christin Hoff forteller på telefon at satellittene foreløpig bare tilbyr gruppeundervisning. Kulturskolesatellittene er ment som et breddetilbud med mål om å senke terskelen for å delta på Kulturskolen, både for barna og foreldrene. En viktig faktor er nettopp å bruke kjente og trygge lokaler som ligger lett tilgjengelig i lokalmiljøet. Dette må jo være en vinn-vinn-situasjon for alle, i og med at dette er bygg som gjerne står tomme på kveldene.

Politisk vilje og dugnadsånd

Samarbeidskultur er også noe Hoff trekker frem som en forutsetning for det kommunen har fått til på kulturfronten:

– Det har vært en politisk vilje til å jobbe aktivt med kunst og kultur. Politikerne har vært lydhøre overfor det vi holder på med og har hatt et ønske om å satse. Samtidig har det vært mange engasjerte mennesker i de sentrale institusjonene som har vært villige til å satse, til å samarbeide og til å spille hverandre gode. Det har vært alle mann til pumpene disse åra. Det har gitt gode resultater. Hvis jeg skal oppsummere hva som har fungert godt, så må det være en kombinasjon av politisk vilje og engasjement.

De forente søstre

Det har altså blitt lagt ned stor innsats for å skape et rikt kulturliv i Drammen de siste årene. Et av tilskuddene for å inkludere flere ungdom står det KFUK-KFUM-drevne Forandringshuset[1] for, og kalles United Sisters. Ifølge nettsiden er dette et tilbud for «jenter og ikke-binære fra 13-21 år»[2] og drives i samarbeid med Sisterhood, som er en del av Drammen Sanitetsforening. United Sisters arrangerer månedlige jentekvelder, sommercamp og en årlig festival kalt Jenitvalen.

Jeg kom over United Sisters i Aktiv fritid or barn og unge: et hefte som inspirerer til ungdomsmedvirkning og inkluderende aktiviteter for barn og unge[3], som er gitt ut av Bufdir, Frivillighet Norge og KS i kjølvannet av de såkalte Læringsløftene – regionale samlinger der deltagerne har delt erfaringer fra arbeid med fritidsaktiviteter for barn og unge. I heftet kan man lese om noe av arbeidet som gjøres rundt i landet, med medvirkning og bekjemping av utenforskap som sentrale stikkord, stikkord som er i vinden også i den generelle debatten om kunst- og kulturtilbud for barn og unge i det ganske land.

Det å bekjempe utenforskap var en viktig faktor i å starte United Sisters, særlig motivert av at mange jenter med minoritetsbakgrunn falt ut av fritidstilbudet i Drammen i ungdomsskolealder. I teksten beskriver virksomhetsleder Kim André Vian Bjerkestrand det jeg vil si er flere gode grep for nettopp medvirkning, blant annet at rekrutteringen av nye medlemmer i hovedsak gjøres av ungdommene selv og at deltagerne er med på å bestemme hva slags aktiviteter de vil ha.

De har også vært opptatt av at foreldrene skal ha god informasjon om hva United Sisters er for noe, slik at de føler seg trygge på å sende ungdommene sine på jentekveld. På samme måte som Kulturskolesatelittene har man også valgt å arrangere kveldene i eksisterende lokaler rundt i Drammen i stedet for å bygge et nytt tilholdssted. Som Christin Hoff var inne på, er samarbeid og samkjøring noe alle vil vinne på – i dette tilfellet ved å forankre et godt, nytt, tilskudd for ungdom i lokaler de kjenner og som allerede har utstyr. Det vil gjøre rekruttering enklere og fritidsfloraen mer bærekraftig.

[1] KFUK-KFUM opprettet Forandringshuset i 2015, og er nå ett av i alt ti stykker rundt i Norge.

[2] https://forandringshuset.no/aktiviteter/event-id-35106 , sett 07.11.2023.

[3] https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/demokrati-og-styring/frivillighet/Aktiv-fritid-for-barn-og-unge-202021.pdf , sett 06.11.2023.

I skyggen av O’ den store bror

Elvebyen må likevel sies å ha noen utfordringer. Jeg er sikkert ikke den eneste som har sett kampanjen som reklamerte for å kjøpe bolig i Drammen, fordi byen ligger så nært Oslo. Denne nærheten er som et tveegget sverd å regne, og er symptomatisk på et problem som har heftet ved gamle Buskeruds lillebror, også på kulturfronten. Hvorfor benytte seg av kulturtilbudet i Drammen, når man bare kan ta toget inn til mylderet i storbyen?

En som mener at kommunen fortsatt har mye å gå på når det gjelder spissete tilbud som tør å utfordre – kanskje særlig for de eldste ungdommene og de unge voksne – er prosjektleder for DEMO-kollektivet, lektor i musikkpedagogikk og utøvende kunstner Simen Korsmo Robertsen. Sammen med kunstner Yola Maria Tsolis driver han riktignok et tilbud som setter Drammen på kartet.

DEMO, organisert under Interkultur[1], ble til i 2019 og er et tverrfaglig kollektiv innen visuell kunst for de som har lyst til å satse. Det er opp til ti stykker som tas opp hvert år og tilbudet er gratis. Via Zoom forteller Robertsen at det startet som et ettårig program, men at medlemmene ville fortsette:

– Det sosiale aspektet var kjempeviktig. Miljøet som oppsto i og rundt DEMO-kollektivet var etterspurt blant unge kunstnere, og etterspurt av kulturinstitusjonene i regionen. I dag får medlemmene være med så lenge de kan og ønsker. Vi rekrutterer når vi har ledige plasser i kollektivet, og tidligere medlemmer blir invitert til å delta i fellesprosjekter når de har anledning.

Kollektivet er rettet mot de mellom 18 og 25 og medlemmene tas opp basert på opptaksprøver. Medlemmene møtes og jobber ukentlig og får tett oppfølging og veiledning av profesjonelle kunstnere. De unge kunstnerne i kollektivet jobber både individuelt og sammen i større, tverrfaglige prosjekter. Robertsen trekker frem nettopp det tverrfaglige som en styrke, fordi kunstnere i dag gjerne jobber på tvers av fagfelt. DEMO-kollektivet har hatt flere samarbeidsprosjekter med institusjoner som Nasjonalmuseet, Buskerud Kunstsenter og Fossekleiva Kultursenter, og organiserer i tillegg temakvelder som er åpne for alle.

Tallene er overveldende når det gjelder veien videre for deltagerne, for per i dag har 100% enten kommet inn på videre kunststudier eller fått seg jobb i kultursektoren. Robertsen mener at metoden de har jobbet etter har mye av æren for suksessen til programmet:

– Jeg tror mye handler om at vi har lykkes i å forene tre ting: God gruppedynamikk med høy grad av tillit og fortrolighet, et faglig høyt ambisjonsnivå og det at vi kontinuerlig er i kontakt med det profesjonelle kunstfeltet. De vi samarbeider med er villig til å ta litt risiko, ikke bare «krysse av» for at de har jobbet med denne aldersgruppen, men virkelig lytte.

Hva er best med DEMO?
– At vi får en tillit til prosessen og arbeidene våre, og blir oppfordret til å være nysgjerrige på alt! (Ida Jaclin)

– Det beste med DEMO er å ha ett sted og en slags outlet med andre unge kunstnere og folk som jobber innenfor kunst. Jeg synes at det har vært viktig for å kunne utvikle megselv gjennom prosjektene vi har hatt og som en person også. Har fått møtt på og opplevd mye spennende som hadde ikke skjedd hvis det ikke var for DEMO. (Enrik Rivdan Thorkelsson)

Hvordan er det å være ung og satse på kunst i Drammen?
– Det finnes mange fine folk, og jeg føler jeg har opplevd en generell raushet hos mange i møte med kunst. Kunnskap og erfaringer deles, og bidrar til å skape interessante steder og miljøer. Det har vært givende. (Ida Jaclin)

– Det pleide å være mye vanskeligere. Nå er det satt ut mange måter for unge kunstnere i Drammen for å kunne gjøre ting men før var det ikke så veldig mye man kunne gjøre. DEMO var en av de få greiene men nå har det blitt mye bedre siden flere folk er åpne for å jobbe med oss yngre kunstnere i Drammen som er ganske lærerikt, føler at vi blir mer og mer tatt på alvor hvert år. (Enrik Rivdan Thorkelsson)

Unge, samfunnsengasjerte kunstnerne

DEMO har allerede samarbeidsprosjekter rundt i landet, men Robertsen håper på at flere lar seg inspirere til å skape satellitter:

– Det er veldig viktig for oss å skape god, kreativ energi, basert på tillit. Det skal være mulig å være sårbar og usikker. Og det er viktig å ta medlemmene på alvor. Mange institusjoner sliter med å nå de unge, og de unge kunstnerne trenger profesjonell erfaring. De unge kunstnernes friske idéer og kritiske blikk bør verdsettes. Ved å lytte til disse stemmene formes samtidig kulturinstitusjoner som er relevante for de unge. Arbeid med kunst for unge voksne dreier seg om langt mer enn en at de fortjener en koselig hobby. Man bygger relevant kompetanse. Det omhandler evne til samarbeid, til nyskapning, til å gå inn i komplekse problemstillinger og til å våge å se nye sammenhenger. De unge, samfunnsengasjerte kunstnerne er viktige stemmer. Det eksisterer andre prosjekter som knytter ungdom og kulturinstitusjoner sammen, som for eksempel Trap og Blikkåpner i Oslo, men disse dreier seg om formidling. Jeg skulle gjerne sett flere tiltak rundt i landet som retter seg mot de unge, skapende kunstnerne. De har ofte kraft, nysgjerrighet og endringsvilje som kulturlivet trenger for å holde seg relevant. Interesserte kan gjerne ta kontakt for å høre mer om vår erfaring eller for eventuelle nye samarbeid.

I lys av Oslos innstramming i atelierpolitikken er det også verdt å påpeke at denne gruppen har fått egne arbeidslokaler i det gamle stasjonsbygget på Gulskogen, knappe fem minutter unna Drammen stasjon. Alt er ikke bedre hos storebror.

[1] https://www.drammen.kommune.no/tjenester/kunst-kultur/interkultur/, sett 07.11.2023.

Både graffiti og ungdom inn i varmen

Med årene har også «Roger er en dritt»-taggen blitt til en skarve fotnote i en mangfoldig streetart-historie i Drammen by. En av anførerne for kulturen er Eric Ness Christiansen, som har fått mer og mer spillerom til å utføre kunsten, også innenfor lovens rammer. Han deler kunnskap om håndverket med ungdom, blant annet gjennom workshops. Denne statushevingen ser man også når Drammen Kommune selv bestiller offentlig utsmykking av streetart-kunstnere.

I forbindelse med Kulturytring før sommeren ble det blant annet avduket nye arbeider av amerikanske Taylor White, og drammenser Ronny Bank i den nye jernbaneundergangen mellom Drammen stasjon og Papirbredden, som to av i alt atten bidragsytere.

Under samme Kulturytring var også kultur for barn og unge et tema, særlig med diskusjoner rundt medvirkning. Etter å ha fulgt programmet selv, vil jeg løfte at temaet ikke bare ble diskutert av voksne, men også av dem det faktisk gjelder. Ungdommene hadde i tillegg mange arrangementer og arenaer som var kun for dem, og det ble invitert ungdomsdelegater fra hele landet. Det å inkludere ungdom er noe Buskerud Kunstsenter også jobber mye med, blant annet i samarbeid med nevnte DEMO.

Sitater fra 5. trinn ved en skole i Drammen i samtale med formidler Lena Walton Herfindal til utstillingen HIGHER HIGHS, HIGHER LOWS i november/desember :

«Kunst kan være alt»
«Kunst er det man lager med hendene»
«Kunst har mye følelser, det kan gå opp og ned»
«Jeg ble veldig inspirert av utstillingen, nå skal jeg hjem å male et maleri til min søster»
«Man kan lage kunst av søppel isteden for å kaste det i naturen»
«Barn  som oss er veldig kreative full av fantasi»
«Jeg skal bli kunstner når jeg blir stor»
«Utstillingen var veldig fin»
«Lever disse kunstnerene enda?»
«Jeg ser en hel fortelling i disse skulpturene»

Drammen er med

Utover dette, er det fortsatt en lang rekke ting som gjøres i Drammen kommune som jeg ikke har fått skrevet om her. Av lavterskels breddetilbud, må det nevnes at det bygges ut en barneavdeling på biblioteket på den såkalte Papirbredden, og at hver lørdag klokken 12.00 er det en konsert, forestilling eller et annet arrangement rettet mot barnefamilier for en billig penge på Union Scene. Man trenger ikke sjekke kalenderen, det er bare å møte opp til det tidspunktet hvis man kan. Drammen Museum har 8 barneklubber i året og gratis inngang for alle skoleklasser.

Så om det fortsatt er ting å jobbe med, kan vi konkludere med at selv om Roger kanskje fortsatt er en dritt, så er det bare å ta turen til Drammen og heller unngå den jevnlige drammen.