Et litterært forsoningsarbeid
I 2019 anklaget samfunnsdebattant Mina Adampour forfatter Hilde Henriksens bok «Sitronlimonaden» for å være rasistisk. Nå har de to skrevet barnebok sammen.
↑ Mina Adampour og Hilde Henriksen har skrevet bok sammen. I dag gis «Sana og øynene» ut på Kagge forlag. Foto: Agnete Brun
Knapt noen debatt innen det norske barnebokfeltet har væt mer betent enn den om bildeboka Sitronlimonaden. Boka, som ble gitt ut på Magikon forlag i 2010, levde lenge uforstyrret blant norske barnebøker. Helt til Mina Adampour meldte den inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2019. Adampour mente boken hadde rasistisk innhold, og debatten tok fyr. Rasismeanklagene førte blant annet til at Hilde Henriksen sluttet i jobben som norsklærer for innvandrere. Hun bestemte seg for aldri å skrive bok igjen.
Bokforsiden til Sitronlimonaden av Hilde Henriksen, illustrert av Helena Ohlsson. (Magikon 2010)
Årets barnebokoverraskelse
Men noe har skjedd – vi kan kalle det et aldri så lite litterært forsoningsarbeid. For i dag lanserer Kagge forlag det som trolig er årets barnebokoverraskelse: Hilde Henriksen og Mina Adampours bildebok Sana og øynene, skrevet av de to i fellesskap og illustrert av Kristina Farstad Bjerkek.
Det noe uventede samarbeidet ble initiert av Hilde Henriksen. Planen var ikke å skrive bok, men å møtes og snakke. Slik beskriver Henriksen hvordan hun og Adampour kom hverandre i møte:
– Debatten rundt Sitronlimonaden har aldri sluttet. Etter utgivelsen av Rabalder i oktober 2022 blusset den opp igjen. Jeg fikk da ideen om et møte med Susanne Kaluza og Mina Adampour uten presse eller publikum til stede. Det var ingen annen hensikt enn å treffes for å prate sammen i fred. Det ble en god samtale som varte i to og en halv time.
Hva er bakgrunnen for at du vil gi ut en bok med Mina Adampour?
– Samtalen i oktober viste overraskende at vi hadde så mye vi var enige om, og det var interessant. Dette modnet i meg, og etter et par måneder spurte jeg om vi skulle skrive en bildebok sammen med utgangspunkt i alle situasjonene vi hadde delt på forrige møte. Og kanskje ville det kunne bli en original og konstruktiv fortsettelse av den voldsomme rasismedebatten etter Sitronlimonaden? sier Henriksen.
Henriksens erfaringer etter debatten rundt Sitronlimonaden har hun blant annet delt her.
«Sana og øynene» av Hilde Henriksen og Mina Adampour. Bolken er illustrert av Kristina Farstad Bjerkek. Foto: Kagge forlag
Etter å ha forårsaket tiårets mest betente barnebokdebatt, står de nå for årets barnebokoverraskelse: Samarbeidet mellom Mina Adampour og Hilde Henriksen har resultert i bildeboken «Sana og øynene». Foto: Agnete Brun
Modig
– Jeg synes Hilde er en modig kvinne, sier Mina Adampour til Periskop. Hun understreker at hun er glad for nysgjerrigheten de to viste for hverandre tross ulike ståsted. Adampour håper denne nysgjerrigheten kan være til lærdom for flere i en stadig mer polarisert verden.
Hva er bakgrunnen for at du ville gi ut en bok med Hilde Henriksen?
– Det er fordi jeg ble kjent med personen Hilde, som er svært opptatt av språk, fag og yrket, interesser jeg deler. Dessuten hadde hun betraktninger jeg skulle ønske flere fra majoritetssamfunnet har. Som å se innvandrerforeldrene, og ikke bare henvende seg til barna. Jeg fikk en stor respekt for det mangeårige arbeidet hun har gjort som lærer for minoriteter der norsk ikke er morsmålet deres, sier Adampour.
Ifølge forlaget handler Sana og øynene om «Sana og mammaen hennes, og hvordan de lever og drømmer i en by langt borte fra der mamma har vokst opp. Det er en fortelling om støtten og styrken vi finner i hverandre, men handler også om sårhet og hvordan vi blir møtt av andre. Alle vil bli venn med Sana, men ingen vil bli venn med mamma».
Hun hadde betraktninger jeg skulle ønske flere fra majoritetssamfunnet har
Hilde Henriksen er lærer og forfatter. Hun har i mange år arbeidet som lærer i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrer og utgitt flere barnebøker. Foto: Agnete Brun
Redd for feillesinger
Hvordan vil du beskrive samarbeidet med Adampour og prosessen med å lage denne boka? Har du følt deg fri i arbeidet med Sana og øynene?
– Da jeg spurte og Mina sa ja, brukte vi våren 2023 på å bygge videre på situasjonene og erfaringene vi hadde snakket om. Jeg tror vi hadde syv arbeidsmøter både på Litteraturhuset og hjemme hos hverandre, to-tre scener hver gang. Ut fra dette råmaterialet har jeg skrevet manuset med Mina kontinuerlig i kopi, forteller Henriksen.
Samtidig har arbeidet med den nye boka vært preget av reaksjonene Sitronlimonaden fikk.
– Noen gode situasjoner som vi har jobbet med er tatt ut av manus fordi jeg har ønsket det. Jeg er redd for nye feillesninger. Jeg er helt klart preget av den voldsomme debatten rundt Sitronlimonaden, og jeg har et sterkt ønske om at Sana og øynene blir lest uten negative reaksjoner og anklager, sier Henriksen til Periskop.
Hva er den største forskjellen på Sitronlimonaden og Sana og øynene slik du ser det?
– Kanskje Sana og øynene er litt mer forsiktig i innhold og beskrivelser? Og historien er nok sårere enn i Sitronlimonaden, mener Henriksen.
Saken fortsetter etter illustrasjonen og annonsene.
Jeg er helt klart preget av den voldsomme debatten rundt «Sitronlimonaden», og jeg har et sterkt ønske om at «Sana og øynene» blir lest uten negative reaksjoner og anklager
Oppslag fra «Sana og øynene» av Hilde Henriksen og Mina Adampour. Illustrasjon: Kristina Farstad Bjerkek. Foto: Kagge forlag
Litteratur med kraft
Adampour ser mange likheter mellom de to utgivelsene, og mener de er like fine.
– Kanskje Sitronlimonaden er bedre, siden det der er en hel fagperson bak. Sana og øynene handler om blikkene vi alle gir hverandre og får i møte med andre mennesker. Det kan være blikk en som har en funksjonsnedsettelse får, eller en som har en annen legning får. Det nære fokuset på dette handler om noe universelt og større. På mange måter større enn debatten og oss selv, sier Adampour og fortsetter:
– På mange måter er det litteraturen Hilde har skapt som har ført oss dit vi er i dag, og det viser hva slags tidløs nyskapende kraft som ligger i litteratur.
Periskop anmelder Sana og øynene senere denne vinteren.
Annonser
Karen Frøsland Nystøyl
Karen Frøsland Nystøyl er fagredaktør for litteratur og scenekunst i Periskop. Hun er teater- og litteraturkritiker og anmelder blant annet for NRK P2 og avisen Vårt Land. I 2024 ble hun tildelt Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris.
Andre tekster av skribenten
