– Vi skal tørre å ta fatt i det ubehagelige

Nisrin Maktabi Barkouki kommer fra stillingen som leder av Deichman-bibliotekene i bydel Søndre Nordstrand og har flere år bak seg fra Det flerspråklige bibliotek og Nasjonalbiblioteket.

Gratulerer med ny jobb. Hva er det første du skal ta tak i?

– Tusen takk! Nå gleder jeg meg aller først til å bli godt kjent med de ansatte og alt det spennende arbeidet som foregår på instituttet. Det er viktig for meg at vi alle har en felles forståelse og visjon for hva Norsk Barnebokinstitutt er og hvor vi skal videre.

Og hva er egentlig Norsk barnebokinstitutt?

– Jeg mener det i praksis er et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for barne- og ungdomslitteratur. Vi er de som driver med utdanning, forskning, formidling og utvikling av barne- og ungdomslitteratur i Norge. Jeg vil jobbe for å rendyrke denne rollen. Det er så mange dyktige folk her, og spennende resultater fra ulike prosjekter som i enda større grad bør synliggjøres og aktualiseres. Det er også mange samarbeidsmuligheter både innen- og utenlands, der vi både kan inspirere og la oss inspirere. Gleder meg også til å kunne ta et ordentlig dypdykk i barne- og ungdomslitteraturens verden.

Må forstå hvorfor barn leser mindre

Barkouki har jobbet innen bibliotek i 15 år, og særlig med barnelitteraturen på mottakersiden. Hun har også vært leder for flerkulturelt utvalg i Norsk PEN, vært medlem av Kulturrådets utvalg for oversatt litteratur og jobbet med sensur og selvsensur i barnelitteraturen. At leseferdigheten blant barn og unge synker, er hun godt kjent med.

– Vi må utfordre den tradisjonelle forståelsen av lesing og innhenting av litteratur. Viktig å huske på at litteraturen ikke bare treffer leseren gjennom papirboken, men også gjennom artikler, spill, nett og sosiale medier. For eksempel er sangtekster viktig for mange unge – både å lese andres og skrive sine egne. Vi må se på hva som ligger bak de nedadgående lese-tallene. Er det sosioøkonomiske forskjeller eller trender og utvikling? Vi må forstå tallene før vi kan sette inn mottiltak.

Det unike med litteraturen

Men hvorfor er det så viktig at barn leser?

– Å lese er som portaler som utfordrer deg, din selvforståelse og din identitet. Å lese fortellinger vi enten kjenner oss igjen i, eller ikke, er viktige for hvordan vi forstår oss selv. Gode leseferdigheter er også knyttet opp mot et godt språk, der man mestrer et vokabular og har god og nyansert begrepsforståelse. Godt språk henger igjen sammen med utdanning, selvutvikling og kunne bane sin egen vei i livet. Men kanskje det aller viktigste: lesing gir barna muligheten til å evne å drømme stort. Du vet jo bare det du vet om, men bøkene kan vise deg en annen verden. Du kan se fantastiske ting på film og i spill – men det som kommer fra ditt eget hode, din egen fantasi – det må du ha fra et sted. Det må vi gi barna våre.

Flerspråklige og halvspråklige barn

Å jobbe i en flerkulturell bydel som Søndre Nordstrand har vært en øyeåpner for Barkouki. Hun har sett hvor viktig det er med representasjon i barne- og ungdomslitteraturen, men også at barnelitteraturen ikke når alle barn.

– Vi snakker mye om flerspråklige barn i en flerkulturell setting, barn som bytter sømløst mellom 2 til 3 språk av gangen uten nevneverdige utfordringer. Flerspråklighet er en kjempeviktig ressurs – det er det ingen tvil om. Men dessverre ser vi at blant disse finnes det også mange halvspråklige barn. Barn som av ulike årsaker ikke helt mestrer verken norsk eller sitt eget morsmål, og som havner i et slags språklig limbo. Dem må vi også snakke om. Hvordan møter vi disse barna og med hvilken litteratur?

Jeg aner at dette er et litt vanskelig tema fordi vi som samfunn fremsnakker flerspråklighet?

– Ja, det er kanskje ikke like populært å snakke om. Men Barnebokinstituttet skal tørre å ta fatt i det ubehagelige. Jeg har selv hatt nytte av å kunne flere språk, jeg kan bare forestille meg hvordan det ville vært om jeg ikke kunne noen av dem skikkelig godt. Tenk deg å ikke ha et språk du kan uttrykke tanker, følelser og drømmer på?

Fransk, arabisk og norsk

Den nye direktøren er utdannet innen bedriftsøkonomi og ledelse. Hun kommer fra en libanesisk familie, og som barn gikk Barkouki på Den franske skolen i Oslo. Som barn leste hun derfor mye fransk litteratur og fikk arabisk undervisning hjemme.

– Ja, det ble en del franske klassikere på skolen, det er ikke for alle, men jeg hadde veldig sansen for det. Hjemme leste vi arabiske eventyr som en del av den arabiske undervisningen min far stod for, så vi skulle få med oss både språk og kultur. Det norske språket fikk vi hovedsakelig gjennom biblioteket. Barneavdelingen på det gamle hovedbiblioteket på Deichman var som å komme inn i en godtebutikk. Der lånte jeg alle mulig bøker på norsk. Og tegneserier – Asterix og Lucky Luke. Det var skikkelig lystlesing, noe helt annet enn det vi fikk på skolen og hjemme. Jeg likte veldig godt Astrid Lindgren og Anne-Cath. Vestly. Å lese om uskikkelige barn var helt fantastisk!

Intervjuet forsetter under annonsene.

Omstridt anbefaling

Helt på tampen, har du noen anbefalinger?

– Jeg kunne nevnt veldig mange, men vil trekke frem bøkene i følelsesserien til Anna Fiske, de fungerer både for barn og voksne. Jeg har hatt utrolig fine samtaler med barna mine omkring bøkene Sjenanse og Sinne. De er gode eksempler på fantastisk samspill mellom kort tekst og uttrykksfulle illustrasjoner som åpner opp for ulik tolkning. Disse bøkene har også blitt brukt i språkkaféer på biblioteket og vært utgangspunkt for fine samtaler blant deltagerne.
Jeg vil også trekke frem Sitronlimonaden av Hilde Henriksen som en av mine favoritter. Boken er omstridt og mange har ulik mening om den, men jeg mener det er en vakker og viktig barnebok som har truffet en nerve. Den er viktig fordi den tar opp spagaten og lojalitetskonflikten som mange flerkulturelle barn opplever og tar den på alvor. Jeg vil anbefale at flere leser den og gjør opp sin egen mening.