Fagfornyelsen: Blir sangen borte i skolen?

I morges trasket godt og vel 630.000 grunnskoleelever til skolen etter sommerferien. Fra i dag møter de en litt endret skolehverdag når fagfornyelsen trer i kraft. Blant annet skal emnene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring gå som en slags rød tråd gjennom grunnskoleopplæringen. Ett av elementene som har fått mindre plass i den nye læreplanen enn det har hatt tidligere, er sang.

Periskop har spurt Anne Haugland Balsnes og Mette Thoresen om viktigheten av sang i skolen. Balsnes er professor i musikkvitenskap ved Universitet i Agder og leder av forskningsnettverket SangBarSk – Sang i barnehage og skole. Thoresen er seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole.

Sang nevnes knapt i planene for norskfaget og nevnes heller ikke i overordnet del av læreplanen. Er fagfornyelsen med på å gjøre sang mindre viktig i skolen?

Balsnes: – Det tror jeg det er stor fare for. I våre undersøkelser trekker lærere, rektorer og foreldre frem at sang er verdifullt, men at det samtidig ofte blir nedprioritert når andre fag og satsninger krever tid. Det store utfordringen er imidlertid lærernes kompetanse og det jeg kaller sangtrygghet eller sangfortrolighet.

– Det er ikke lenger slik at alle lærere synger i klasserommet, dermed blir det mindre hverdagssang. På mange skoler er det musikklærere (om man er så heldige å ha lærere med musikkutdanning i staben) eller andre ildsjeler som tar seg av sang, særlig i forbindelse med forestillinger eller høytider. Dermed blir det sårbart. Om slike personer er sykemeldte eller i permisjon, kan sangen forsvinne helt.

Thoresen: – Det er ikke slik at sang er ute av skolen. I de nye læreplanene for norskfaget, som gjelder fra høsten 2020, er sang omtalt i kompetansemål etter 2.  og 4. trinn:

• Kompetansemål etter 2. trinn: «Målet for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter.»
• Kompetansemål etter 4. trinn: «Målet for opplæringen er at eleven skal kunne lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven.»

– Sang er også en del av flere av kompetansemålene i utkastet til ny læreplan i musikk. I musikkfaget skal elevene utøve, lage og oppleve musikk, forklarer Thoresen.

Hvilken nytte kan sang ha i en skoleklasse utenom å være et mål i seg selv? Hva kan man bruke sang til?

Balsnes: – Det første som kommer opp når vi snakker med folk, også når vi snakker med barn, er simpelthen glede. Men det mye annet som også trekkes frem. Sang gir avbrekk og variasjon. Sang styrker fellesskap, samhørighet, samarbeid, inkludering, identitet, tilhørighet, mestring og kreativitet. Sang er også en kulturbærer.

– Så finnes det mye forskning som viser at sang stimulerer språkopplæring og innvirker på fysisk og psykologisk helse, selvfølelse, emosjonell, sosial og kognitiv utvikling – altså mye av det som det nye tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» skal handle om. Sang kan også brukes til å lære annet faginnhold – noe som gjelder alle fag.

Thoresen: – Sang kan være en døråpner til en verden av tekst og fungere som motivasjon til både å synge og lære mer. Sang kan også være viktig for at elevene kan oppleve lek og læring, og det gir også en inngang til en hel musikkverden. Det er ikke uvanlig å lære seg språk via musikk: eksempelvis søreuropeere som er opptatt av Beatles og lærer engelsk, eller tyske hard-rockere som lærer seg norsk via musikksjangeren heavy metal. Sang er derfor også nyttig når man skal lære seg et nytt språk.

Artikkelen fortsetter etter anbefalingene.

Hvis det bør være mer sang i skolen enn det er nå, hva må til for å sikre at det synges mer?

Balsnes: – Lærerutdanningen er nøkkelen. Forskningsnettverket SangBarSk (Sang i skole og barnehage) er i ferd med å kartlegge sangens plass i lærerutdanningen. Foreløpige undersøkelser viser at sang er nesten ikke-eksisterende – om man ser bort fra musikkfordypninger og KKK-emnet (kunst, kultur og kreativitet) i barnehagelærerutdanningen. Dette fører til en ond sirkel. Mange lærerstudenter ser ut til å være lite fortrolige med å synge fordi de har vært lite eksponert for sang i oppveksten. Etter endt lærerstudium har de fremdeles ikke oppnådd sangtrygghet, fordi de ikke har trent opp sangstemmen og evnen til å lede sang i klasserommet i løpet av studiet. Dermed frykter vi at de ikke kommer til å synge med elevene, noe som fører til at nye generasjoner barn vokser opp uten sang i skolen.

– Mange lærere som allerede er i jobb trenger et kompetanseløft. Det finnes både kurs og hjelpemidler, men det kreves bevissthet og motivasjon for å ta dette i bruk. Det hadde vært mye enklere å prioritere dette om sang var tydelig nevnt i læreplanene.

Thoresen: – Læreplanene er overordnede, og kompetansemålene beskriver hva elevene skal lære, og ikke hvordan de skal lære det. Lærerne og skolen står fritt til å inkludere sang i opplæringen på ulike måter. Sang vil fremdeles være en naturlig del av skolehverdagen, og det er lærerne og skolen som best vurderer hvordan de bruker sang i opplæringen.

Da dagens foreldregenerasjon var barn, startet mange lærere skoledagen med sang. Hvilke sanger sitter igjen fra din skoletid?

Balsnes: – Jeg kan ikke huske at vi startet dagen med sang – kanskje vi må tilbake til besteforeldregenerasjonen? De startet definitivt hver dag med en sang, sannsynligvis en salme. Mye kan tyde på at da salmene forsvant, kom det ikke inn andre sanger i stedet. Da jeg gikk på skolen sang vi imidlertid mye i musikktimene. Av en eller annen grunn forbinder jeg Puff den lille dragen med min skolegang.

Thoresen: – Margrete Munthes sanger: Nei, nei gutt, dette må bli slutt og Da klokka klang. I tillegg til mer høyverdige sanger som Eg veit meg eit land langt der oppe og salmer. Vi sang også i forbindelse med lek i skolegården: Bro bro brille og Tyven, tyven.